Velkommen inn i mitt liv!
I denne bloggen kan du følge meg gjennom tykt og tynt i en hverdag som er litt utenom det vanlige. I tillegg vil du få servert mine sterke meninger, mine mange spørsmål, løse tanker om tingene, reisereportasjer, anmeldelser, osv. (For mer om meg/bloggen, se HER!)
Innleggene er lukket for offentligheten. Tilgang krever et passord, som du kan få ved å bli en av mine patroner.
(For mer informasjon om hvordan patron-opplegget funker, se HER!)
Tillot meg nok et friminutt i dag, en pause fra både jobb og Ringvoll (populært kalt jordens navlelo).
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Yo godtfolk!
Når jeg sender et større antall bøker i posten samtidig, skjer noe rart. Noen sender melding dagen etter og sier takk for bok. Andre sender melding etter en uke og lurer på hvor i all verden boka blir av.
Bottom line: Posten er uforutsigbar. Og kanskje ekstra mye i disse hektiske juletider.
SÅ: Hvis du har tenkt å gi “Og det MENER jeg!” til noen i julegave – som jeg personlig synes er en UTMERKET idé – så bør du kanskje bestille den allerede nå.
Siden jeg bor rett ved siden av post-i-butikk, blir som regel boka postlagt sånn cirka 45 minutter etter at du bestilte.
Vipps 149 kronasjer (på vennebetaling) til 94 12 36 34, så er bok straks på vei. Husk å fortelle meg adressen din.
Har du ikke Vipps, kan du bruke Paypal:
Selv om “Og det MENER jeg!” i hovedsak er rettet mot troende mennesker, kan den tydeligvis være interessant for andre også.
Her er baksideteksten:
Er amarone en kristen vin? Hvorfor mener Davy Wathne at det ikke er fullt så ille at ateistiske fotballspillere filmer litt? Er julekonserter grunnen til at mange norske artister aldri leser aviser når det nærmer seg jul? Er Eirik Jensen egentlig skyldig? Hva MENER David Åleskjær om homofili, samboerskap, Israel og abort? Er det sant at Santa Lucia dreit oppi lia? Funker det å ta autoritet over kjøttboller i bønn? Blir Roar snart frelst? Kommer Jan Aage Torp og forfatteren til å ta flere kopper kaffe sammen?
Dette er bare noen av spørsmålene du IKKE får svar på i denne boka.
*
P.S.! For mer info om andre bøker jeg har skrevet (som også er fine julegaver!), SE HER.
Foto fra bjork.com, gjengitt med velvillig tillatelse gitt fra scena i går kveld. 🙂
Etter en helg og mandag med intens jobbing, måtte hue ha et lite friminutt. All work and no play makes nemlig David a dull boy.
Da passa det bra at selveste Björk gjestet hovedstaden denne mandagskvelden.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
I desember må man jo kjøre noen julerepriser. Her er et intervju som sto på trykk i Vårt Lands adventspesial i 2011.
Dessverre har jeg ikke de morsomme bildene tilgjengelig, men legger nok en gang ut dette vakre bilde fra Elm, tatt av Jan Luneborg, i stedet. Ahh, det var tider, det …
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Ofte hører jeg kristne uttrykke et ønske om «å bli brukt av Gud». I flere taler blir det omtalt som et slags overordnet mål. «Slik blir du brukt av Gud,» kan f.eks. være en tittel. Og folk kommer fram til forbønn for å bli bedre i stand til å bli brukt.
Jeg har aldri likt dette ordet “brukt”. En ting er at begrepet «bli brukt» kan ha svært uheldige konnotasjoner i vår tid, i en verden med overgrep og menneskehandel, hvor folk stadig brukes og kastes.
Men selv om man legger den positive betydningen til grunn, er det likevel noe som skurrer.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Foto: Et typisk bokbål på Finnskogen
Jeg leser ganske mye. Skulle jeg tatt vare på alle bøker jeg anskaffer meg, hadde det ikke vært plass til mennesker i kåken. I tillegg hadde jeg aldri våget å kjøpe bøker av ukjente forfattere, i tilfelle de var noe skikkelig drit som jeg ved kjøp hadde forpliktet meg til å ære og beskytte resten av livet.
Det er sjelden jeg forlater hjemmet uten en bok i hånden. For uansett hva og hvor man skal, kan det fort dukke opp noen ledige minutter som kan brukes til å lese.
Bøker leses dermed på de merkeligste steder. Da kan de ikke alltid behandles som noen skjøre kunstverk.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Jeg har alltid vært fascinert av polfarere, og har cirka tre hyllemetre med polarlitteratur. Som ung hadde disse polfarerne for meg samme aura av magi rundt seg som indianerne. Før det ble diverse band som utgjorde idolene, var det Amundsen og Hjortefot og Nansen og Sølvpilen som gjaldt.
“På ski over Grønland” av Nansen ble etterhvert lest med helt spesielle briller, siden vi kidsa fikk høre at en av de som var med på ekspedisjonen faktisk var i slekta vår. Bare denne vissheten gjorde at det nesten ble en selv som krysset Grønlandsisen i 1888, der man lå trygt under en varm dyne og drakk kakao mens man leste om våghalsene. Det lå jo liksom i blodet.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
I kveld skal datteren min på korøvelse, og til helgen skal de synge under julegrantenningen.
Victoria synger nemlig i Soul Children, en nydelig bevegelse av barnekor som er en eneste suksesshistorie og som har spredd seg som ild i tørt gress til mange kriker og kroker i landet (deriblant Hobøl, hvor jeg bor).
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
MANDAG!
Guds nåde fortsatt ny hver morgen? CHECK!
Kaffe i skapet? CHECK!
Alle medlemmer i The Cure fortsatt i live? CHECK!
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
OBS! Alle de tidligere kjentmannsturene legges ut igjen lenger ned i bloggen etterhvert!
Fredagens tur in the cold november rain, som Guns’n synger om, ga mersmak, så lørdagen ble det også en tur ut av kåken, hvor jeg nå har skrevet og skrevet og skrevet hele uka.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
I likhet med ikke rent få i min generasjon, utviklet jeg tidlig en sterk fascinasjon for cowboyer og indianere. Før superhelter og musikalske idoler kom på banen, var det den nordamerikanske prærien på 1800-tallet som var det helt store. I de fleste leker i barndommen befant vi oss nettopp der.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
OBS! Alle de tidligere kjentmannsturene legges ut igjen lenger ned i bloggen etterhvert!
Litt regnvær får en da tåle, så i dag ble det en kjentmannspost i Gjerdrum-skogene, nemlig BREIMÅSAN.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Jeg er blant de heldige som aldri i sitt liv har opplevd skrivesperre. Jeg har snarere motsatt problem, nemlig at inspirasjonen til tider er for voldsom, slik at døgnet aldri har nok timer.
Men det hender selvsagt at små mentale hindringer dukker opp i hverdagen til en skribent. Enten det nå skyldes vanskelige partier i teksten, eller eksterne forstyrrelser, kan man oppleve visse knuter under skrivingen – noen hindre som må overvinnes for at fremdriften skal kunne fortsette i samme tempo.
Om konsentrasjonen og fokuset forsvinner, funker som regel et av de svært enkle tipsene til redaktøren i The Writer:
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Hei godtfolk!
Vil gjerne komme med noen enkle oppfølgingstanker til innlegget Hva om kirken nullstilte seg helt?
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Pompøst bilde med natur & sånn, som skal illustrere at det følger dyyyype tanker …
For tiden snakkes det mye i kristne kretser om hvilken skatt vi har i “tradisjonen”. Hva man legger i dette ordet, varierer selvsagt fra kirkesamfunn til kirkesamfunn. Men felles for mange av dem, er at de stadig viser til sin egen tradisjon og dens fortrefflighet.
Men, bare som et tankeeksperiment: Hva om vi rett og slett blåste en lang marsj i alt som het tradisjon, nullstilte oss fullstendig, og utelukkende fokuserte på å nå ut med budskapet til den kulturen vi befinner oss i?
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Gjorde et slags forsøk på en svært enkel barnebok ifjor.
Litt mørk, kanskje. Men med mange lysglimt likevel, tror jeg.
Her vil tegningene seff være enda viktigere enn teksten. Kanskje kan noen av dere se for dere denne storyen med gode tegninger til, og eventuelt komme med noen tilbakemeldinger? Det er jeg takknemlig for!
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
