Bilde fra i fjor
Nå er endelig dattera mi i hus. Har ikke sett henne på tre uker på grunn av dette forbannede møkkaviruset.
Litt kjipt for henne at faren hennes stort sett ligger på sofaen og ikke orker noe som helst. Men godt å være under samme tak uansett.
(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)
Siden yours truly er ganske preget av ettervirkninger av korona, har Dawn og jeg tatt det rolig denne uka. Men nå i helgen dro vi til koia Stråtjernstua. Den lot seg leie svært billig av den lokale jeger -og fiskerforeningen.
(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)
Illustrasjon: Åse Gry
(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)
Leser Leon Uris’ “EXODUS” for andre gang.
En roman om opprettelsen av staten Israel. Spennende lesestoff. Opplysende uavhengig av politisk standpunkt.
Husker godt filmen fra gamle dager, men finner den ikke på noen strømme- eller leietjenester. Noen som veit hvor jeg kan se den?
Hva jeg har drevet med i det siste? Jo, takk som spør, nå skal du få høre.
Davids liv, the hardcore version, værsågod …
(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)
Siden jeg i disse dager er litt opptatt av Det gamle testamentet, og siden jeg innimellom ser gamle kristen-filmer om igjen (her kunne forsåvidt både “gamle” og “kristen-filmer” vært i hermetegn), plukker jeg i dag fram “Noah” igjen.
Den så jeg opprinnelig på kino den 19. mai 2014, sammen med Frøy, som da var 10 år. Her er anmeldelsen fra den gang …
(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)
Det som følger er fra midten av en lengre samtale jeg hadde med en eldre pinsepastor (som skal forbli anonym). Vi snakket om hvordan man skal forholde seg til de verste delene av Det gamle testamentet, i lys av det Jesus viste oss om Gud i Det nye. Til tider er jo gudsbildene objektivt sett rimelig forskjellige.
Mer kommer senere en gang. I mellomtiden må dere gjerne “delta” i den videre samtalen i kommentarfeltet.
(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)
Drar fram en gammel klassiker som dagens “morgenandakt”. Den gamle låta til Hans Inge Fagervik treffer nok flere av oss et sted det er ganske ømt.
I går skumleste jeg gjennom Snø i helvete for første gang på lenge. Følelsen var dobbeltsidig: På den ene siden er jeg så utrolig glad jeg kom meg ut av den hyperventilerende stress-kristendommen og ensporede fanatismen jeg var en del av på 1990-tallet. På den andre siden er det en god del av drømmene fra den gang som med fordel kan vekkes til live igjen.
De kalte ham hippie, han var blomsterbarn
Sang fredsviser, spilte gitar
Lot håret vokse, gikk uten sko
Bar slagordet “make love – not war!”
Hippiebevegelsen starta så bra
Men ble ødelagt av sex og narkotika
Tida gikk, Tommy var med på alt
Narkotikavrak, ble han kalt
Så skjedde det noe borti USA
Som fikk navnet “Jesus-vekkelsen”
Den spredte seg også snart til andre land
Og til godtfolks forskrekkelse
Gikk Jesus fram iblant hippies og pakk
“Det går over!” sa folk, men det varte og rakk
Og Tommy blei frelst, helbreda og fri
Fra narkotika-slaveri
Alle kan skjønne at Tommy var glad
Han fortalte om det som var hendt
Til kjent og til ukjent, han vitna hver dag
I fra tidlig og mårran til seint!
Men erfarne kristne sa: “Tommy, hør her!
Det er ikke slik en normal kristen er
For livet kan svinge fra toppen til bånn
Og et kristenliv er også sånn”
Tommy skjønte nok ikke alt snakket
Om faren ved ensidighet
Han tenkte på helvete han var fridd fra
Og på Guds store kjærlighet
Men han var ydmyk, tålmodig og snill
Han ba: “La meg bli slik de andre kristne vil!”
Og snart blei ord som “glede og fred”
Bytta ut med “vanskelighet”
Tommy er gift nå, veletablert
På fjerde rad, stol nummer tre
Trofast på møter, meget bra jobb
En kjekk kar, det kan alle se
Men utafor døra til kirka går de
Som tror Gud er død, at hans tid er forbi
I kveld sovner jeg til “Covenant of War” av Cliff Graham, oppfølgeren til “Stridens dag”, på Storytel …
Bilde: Ja, den ble faktisk utgitt på finsk også …
For 25 år siden – ja, det har visst snart gått et kvart århundre – kom jeg med boka “Snø i helvete”.
Den utgivelsen er på topp 3-lista over ting jeg angrer mest på her i livet.
Men mange har ønsket å lese den i senere tid. Siden den i disse dager har 25-årsjubileum, velger jeg å svelge stolthet og dø litt fra meg selv. Manuset blir herved tilgjengelig igjen som en PDF-fil for dere patroner.
Jeg har inkludert et nytt forord og et etterord, hvor jeg forklarer litt av hva som skjedde etter utgivelsen og hvorfor jeg trakk den tilbake.
Selve trosinnholdet i boka står jeg fortsatt 100 % for, selv om jeg ville formidlet det i helt andre former i dag. Og hvem vet – kanskje kan noen mot alle odds ha nytte av å lese boka, 25 år etter?
OBS! Stoler på at ingen av dere patroner sprer PDF-fila videre til andre. For your eyes only!
OK, værsågod, her er “SNØ I HELVETE”:
(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)
Det må jeg si, Røde Kors, det passa VELDIG bra akkurat nå. Akkurat som sist. Skulle nesten tro dere var i “ledelsen”.
Har hatt et langsiktig hobby-forskningsprosjekt gående på på fritiden gjennom årene, hvor jeg forsøker å se på hvordan populærlitteratur og filmer fremstiller gammeltestamentlige fortellinger og personligheter. Har vært på jakt etter visse tendenser; f.eks. om de mer problematiske tingene feies under teppet eller om de snarere melkes for det de er verdt. Denslags ting.
(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)
Dawn har ryddet i gamle bokesker, og jeg tok nylig på meg ansvaret med å gi enkelte av titlene en verdig begravelse.
Jammen fant jeg et eksemplar av min egen “Ånden” fra 1998. En liten mini-bok utgitt på Hermon Forlag med et utrolig spennende omslag (det var ironi). Den fikk jeg ikke lov å kaste, gitt.
Morsomt gjensyn, tross alt – selv om det er tydelig at det er skrevet i en tid som heldigvis er over, av en forfatter som er sterkt preget av den smale kristenkulturen han befinner seg i.
For dere kjære patroner som måtte være interessert, følger herved kapittel 3 fra boka. Det heter “Én Ånd for alle mennesker”. Noen av problemstillingene er fortsatt aktuelle …
(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)
Hele mitt voksne liv har jeg vært glad i konserter. Det er noe helt spesielt med energien som skapes på en scene, som du aldri vil kunne få til i et studio.
(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)
Nylig fyltes jeg av vår-optimisme i enda større grad enn vanlig. Det trengs endringer i Davids liv, og jeg føler sterkt at slike endringer er rett rundt hjørnet. Ja, de er allerede her.
Når jeg frimodig proklamerte for meg selv at vinden kom til å snu, at ting kom til å flyte bedre framover, visste jeg innerst i mitt hjerte at jeg kom til å bli testet på det. Ikke at jeg tror Gud eller “universet” eller “skjebnen” står bak slike tester. Ikke Satan heller.
Men de kommer. Alltid. Gjerne like etter at man frimodig har proklamert noe. “Jasså, Åleskjær, tøff i trynet nå? Ja, vi får se, da!”
(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)
Nyter sol og siste halvdel av “Stylitten” av Runo Isaksen på verandaen.
I bakgrunnen bytter Neil Young, Bob Dylan og The Waterboys på oppgaven med å besørge stemningsmusikken. (Joda, det HENDER faktisk jeg hører på andre ting enn The Cure. Faktisk.)
Fra Isaksens bok:
“… en kveld som er så mild, så mild, man skulle kastet jakkene, buksene, skoene, man skulle drysset sedler over enhver uteligger, man skulle framsagt rituelle formaninger om evig sommer, en kirkeklokke slår, man skulle levd livet beint fram, man skulle vist tenner og hud, man skulle våget å satse på seg selv, man skulle sagt jeg elsker deg til alle de man elsker, man skulle spist atten røde roser til frokost, man skulle skiftet sengetøy annenhver dag, man skulle skrevet enkel poesi, enkel prosa, man skulle delt og ødslet, spare skulle vært et ukjent begrep, man skulle leve, man skulle elske, man skulle dø og gjenoppstå til evig liv.”
“Morgenen etter våkner han bare motvillig. Lakenet er kaldt av tanker. Anger hører dagen til. Han strør bønner om tilgivelse i kaffen, rører dem ut med sukkerskjeen.”
Gratulerer med kvinnedagen!
Som Jesus-troende får jeg ofte høre at jeg tilhører en kvinneundertrykkende religion. Går du til kirkehistorien, er jeg enig. Men går du til de kildene som vi Jesus-troende baserer vår tro på, er jeg uenig.
Jesu budskap har til tider blitt kuppet av brutale og patriarkalske maktinstitusjoner. Men om en kake smaker dritt, er det ikke nødvendigvis noe galt med oppskrifta. Det kan være kokkene som blingser og roter – med vilje.
(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)
Min kjære Dawn (som forresten har utstilling på Kaffehjørnet på Eidsvoll i øyeblikket) har jobbet nattevakter denne helgen. Men jeg har vært så heldig at jeg har klart å lure henne hit til Ringvoll mellom øktene. På dagtid har hun sovnet til Veien her i stua mi, og etterpå har vi fått noen fine ettermiddager og tidlige kvelder sammen.
Her om dagen ga hun meg forresten en uventet gave, da hun mente jeg går i litt for mange utvaskede og hullete klær (jeg har faktisk ikke kjøpt et eneste klesplagg siden 2018, og det er faktisk helt sant). Dawn hadde vært inne på hjemmesidene til The Cure og kjøpt noe official merch til meg. Det kaller jeg LØØØØØV, ass!
Denne søndagen tilbrakte jeg i sola på verandaen mens Dawn sov. Jeg leste meg gjennom halve “Stylitten” av Runo Isaksen.
På ettermiddagen dro vi en tur til Son. Og jammen var det åpent her og der, noe jeg ikke trodde. Jammen fikk jeg min første ekte halvliter fra fat på år og dag.
Og sola sa vakkert farvel for denne gang og lovte oss mange fine dager framover de neste månedene.
*
Dette innlegget var åpent for alle. Men de fleste andre innlegg krever et passord, som du kan få ved å bli en såkalt patron. Enten på denne måten eller på denne måten.
Da støtter du en skribent med enormt mye på hjertet. Takk for det! <3
“Latter er som å skifte bleie på en baby. Den løser ingen problemer permanent, men den gjør tingene mer akseptable for en stund.”
(Barbara Johnson)