Velkommen inn i mitt liv!
I denne bloggen kan du følge meg gjennom tykt og tynt i en hverdag som er litt utenom det vanlige. I tillegg vil du få servert mine sterke meninger, mine mange spørsmål, løse tanker om tingene, reisereportasjer, anmeldelser, osv. (For mer om meg/bloggen, se HER!)
Innleggene er lukket for offentligheten. Tilgang krever et passord, som du kan få ved å bli en av mine patroner.
(For mer informasjon om hvordan patron-opplegget funker, se HER!)
Ja, det er fredag, og jeg lovte i forrige innlegg å ikke plage dere med deep shit teologi på en taco-aften.
Men jobber nå sånn 50/50 med et oversettelsesoppdrag og et eget prosjekt. I forbindelse med sistnevnte føler jeg behov for å teste ut tekst. Så løftet er herved brutt.
Denne posten vil oppdateres utover hele helgen etterhvert som jeg skriver mer. Og så vil hele sulamitten slettes på mandag.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
I sin klassiker “The Subversion of Christianity” stiller den franske kristen-anarkisten Jacques Ellul spørsmålet om hvordan kristendommen har utviklet seg på en måte som står i en så sterk kontrast til det Jesus og Paulus forkynte. Han mener det ikke bare er snakk om en litt uheldig utvikling på enkelte områder, men at evangeliet og kristendommen er fullstendige motsetninger på så å si alle områder.
“There is not just deviation but radical and essential contradiction, or real subversion,” skriver han.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Post 1-3
Post 4-5
Post 6-8
Post 9
Post 10
Post 11-12
Post 13
Post 14
Post 15
Post 16-17
Post 18-20
Post 21-23
Post 25-27
Post 28
Post 32
Post 39
Tirsdag var det tid for ny kjentmannspost – nr 37, “KONSTA I GJERDRUM”!
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Jeg tror ikke det er noe jeg har angret mer på i livet enn boka “Snø i helvete” som kom i 1997. Den er heldigvis for lengst ute av salg, og dersom noen av dere har hatt meg på besøk de siste tjue årene og opplevd at nevnte bok forsvant på mystisk vis fra bokhylla di omtrent samtidig, har jeg en liten synd å bekjenne …
Men siden jeg fortsatt får mange spørsmål om den, legger jeg den herved ut i sin helhet for dere patroner.
I hvert fall lar jeg den ligge ute en stund, til angsten tar meg igjen.
Kort oppsummert handlet boka om slutten av ungdomsårene mine, hvor jeg gikk fra å være en kristen til å få et rusproblem, med diverse psykiske problemer som resultat. Og om hvordan jeg så fant veien tilbake til en tro – en tro som føltes langt mer solid og ekte enn den jeg en gang hadde forlatt.
Har for anledningen lagd et ekstra forord og et etterord som forteller om tiden i kjølvannet av utgivelsen.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Ja, i årets første blogginnlegg lovte jeg jo noen tanker om veien videre i kristen-Gnoreg.
Here we go …
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
9. august 2018 mistet verden en legende, og de fattige i Afrika mistet en av sine viktigste helter, for å sitere hjemmesidene til JAM (Jesus Alive Ministries).
Jeg hadde gleden av å høre og treffe Peter Pretorius flere ganger. Men det er spesielt én tale han holdt i Oslo på 1990-tallet, som gjorde et uslettelig inntrykk. Den brant seg inn i sjelen.
Jeg fant den her om dagen, og har skrevet ned hele talen.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Foto: Tanja Michelsen
Da blir det visst litt offentlig skravling i mikrofon i år igjen, ser det ut som. Herved er første møte booket, og det finner sted i Kingdomkirken i Vestby den 29. mars.
Var der ifjor også, og det var veldig hyggelig!
Om du bor i området, så hold gjerne av datoen. Hadde vært fint å se deg der!
*
Om du er interessert i et besøk i DIN menighet, ta kontakt på david.aleskjar@gmail.com!
Yours truly på Flirt på Grønland
Da er vi kommet til den fjerde dagen av det nye året. Det har vært fire dager med mange kontraster. Slik livet gjerne har en tendens til å bestå av.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Reprise fra 2017.
Min første skikkelige forelskelse fant sted nyttårsaften 1981.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Få ting kan være så irriterende for utenforstående som enkelte foreldres blindhet for avkommets mindre gode sider. Foreldre som forsvarer den lille poden uansett hvor ille vesenet har oppført seg. Som rett og slett ikke legger merke til at kidden forstyrrer samtlige tilstedeværende på restauranten.
Som nekter å tro på barnehagepersonalets gjengivelse av dagens basketak, fordi deres lille englebarn umulig kunne ha funnet på å slå andre barn uten at det var en veldig, veldig god grunn til det.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
En fin julaften er til ende. Den ble feiret hos mine foreldre, hvor også selveste Nono (min bestemor på 96) var til stede.
(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)
Sakte-TV har vært i vinden i senere år. Jeg ble selv – til min overraskelse – sittende og se og se og se og se på Hurtigrutas ankomst til diverse havner, og følte freden innta min sjel.
Derfor tenkte jeg i forfjor at jeg kanskje hadde det i meg å se en hel romersk-katolsk julemesse. Men det ble liksom aldri helt den samme snerten over Vatikanet som over Bergensbanen og Hurtigruta. Continue reading
