Foto: Roar Fosse-Eriksen
Velkommen til bloggen og livet mitt!
Navnet er David. 50 år ung. Oslogutt som har forvilla seg til Ringvoll i Hobøl (les: Bondegokk).
Pappa til verdens skjønneste 14-åring, som bor hos meg annenhver uke. Kjæreste med verdens vakreste dame, nemlig Åse Gry (aka Dawn), som bor på Åsgreina. Continue reading
Med et budsjett på 23 millioner dollar, er “Medieval” den dyreste tjekkiske filmproduksjon noen sinne. Filmen, som er engelskspråklig, er i øyeblikket på Topp 10-lista på Netflix. Regien er ved Petr Jákl, og i rollene finner vi blant annet Ben Foster, Michael Caine og Sophie Lowe. Continue reading
Her kommer andre del av mine tanker om hva som skiller et fellesskap av brennende mennesker som står for noe, fra en regelrett sekt i ordets negative og moderne forstand. Dette innlegget blir også litt “sekterisk”, siden det er lukket og kun for patroner. 🙂
5. Lederne utnytter andres brennende engasjement.
Dette finnes det mange eksempler på. Ildsjeler ble utnyttet helt til det bare var glør igjen. Individet ble plutselig mindre viktig, siden Saken var det eneste som gjaldt.
Det ble en slags industriell form for kristentro, hvor målet hele tiden helliget midlet, og hvor folk kunne overkjøres, feies til side og glemmes helt dersom de ikke lenger var for effektive skurtreskere i “Herrens” (aka ledernes) åker å regne.
(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER.)
Slik ser en overskrift i Dagen ut i skrivende stund. Selve artikkelen er bak betalingsmur, men bare overskriften og bildeteksten er verdt et innlegg i seg selv.
I boka Okkult kirke? går jeg i dybden på dette med dåp. Her følger et lite utdrag:
*
Det kompliserte blir enkelt når de magisk-sakramentale brillene tas av Continue reading
Foto: Ukjent
Det har blitt mange dokumentarer om sekteriske miljøer de siste årene, både på NRK, Netflix, HBO og en rekke andre kanaler.
I dette innlegget og ett til, vil jeg gjøre meg noen enkle tanker om hva som skiller et fellesskap av brennende mennesker som står for noe, fra en regelrett sekt i ordets negative og moderne forstand.
Her er det jeg vil hevde kjennetegner en sekt: Continue reading
Det har blitt noen søvnløse netter i det siste. Denne natta er en sånn.
Litt for mange praktiske bekymringer for tiden. Selv om jeg er flink til å kaste bekymring både på Herren og i veggen, hender det at kverna i hue blir vel insisterende. Da blir det sånn som nå. Continue reading
3. mai neste år kommer David Eugene Edwards (kjent fra Wowenhand og 16 Horsepower) til John Dee. Billetter legges ut på torsdag.
Vi var ikke helt enige, min broder og jeg, der vi nettopp hadde forlatt Nikea og begitt oss på den lange hjemreisen til Efesos.
Vi hadde deltatt i konsilet som keiser Konstantin hadde innkalt til, og selv var jeg alt annet enn begeistret.
-Jeg vet ikke, jeg, Anakletos. Jeg føler vi er i ferd med å omgjøre visse grunnleggende begreper i vår tro. Kan Jesu budskap egentlig forenes med statsmakt? Continue reading
I dag kan Facebook fortelle at det tre år siden Dawn og jeg møttes for første gang.
Her følger innlegget mitt fra den dagen, 22. november 2019, som skulle forandre livet mer enn jeg ante der og da. Overskriften var “Kjentmannspost 39”. Continue reading
Da har vi kommet til den første av mine svært få juletradisjoner. Som alltid like meningsløs, noe som jo kjennetegner de aller fleste tradisjoner, religiøse som ikke-religiøse.
Vi har jo virkelig meningsløse tradisjoner – som å gå rundt trær eller spille ræva låter av Mariah Carey – så sånn sett er jeg ikke alene.
Men altså, det har blitt en årlig tradisjon for meg å kjøpe Sølvpilen hver jul, for så å bli skuffa, og deretter blogge om hvor skuffa jeg er. Continue reading
Mandag morgen. Ny uke. Jeg gyver løs på den med alt jeg har av guts. Kaffen er trakta og avisen henta.
Lørdag var Dawn og jeg invitert på en førjulsfest på Åsgreina, rettere sagt hos Kjetil, hvor vi var nitten pers som fikk servert nydelig mat og drikke. Digg. Mange fine folk. Selv deltok jeg i samtaler om alt fra helvete til kalvinisme (du vet, sånne helt vanlige emner folk pleier å snakke om på fest). Glenn Gulli var også til stede og dro noen låter for folket.
Bildetagning på festen ble det dårlig med, men Lars Kraggerud knipset bildet øverst. Og jeg knipsa dette bildet av min vakre date før vi dro: Continue reading
At noen kids gjorde hærverk mot Monolitten, skaper negative reaksjoner. Forståelig nok. Jeg skulle bare ønske det ble like mange avisoverskrifter, like mye Facebook-engasjement, like mye aggresjon, når godt voksne folk gjør hærverk på uerstattelig natur.
Monolitt-hærverket fjernes like lett som graffiti. Ingen skade skjedd. Det hærverket som nå bedrives med Staten på lag, preger derimot de neste hundreårene på planeten vår.
Det kom kanskje ikke som noe sjokk da WWF, Verdens naturfond, forrige uke kom med en rapport som viste at Norge var verst i verden på naturforbruk. Altså ikke bare blant verstingene, men selveste Bølla i klassen, sett i forhold til innbyggertall og areal. Continue reading
Elsker western-filmer. Og bøker. Helt fra barndommen av har det liksom vært det store.
Så vel “Danser med ulver” hele seks ganger på kino, om jeg ikke husker feil.
Nå er det Amazon Prime som byr på godsaker. “The English”, heter miniserien på seks episoder, skapt av Hugo Blick og med Emily Blunt og Chaske Spencer i hovedrollene.
Er i skrivende stund på episode 4, og tar en pause for å skrive dette, fordi jeg gruer meg til serien er ferdig. Vil at opplevelsen skal vare så lenge som mulig; vil se mer, mer, mer.
Det er så fin cinematografi at det nesten blir too much, med svære bilder av svær natur, midt oppi all handlingen som ikke mangler action ett eneste minutt.
Skulle ønske dette var en sånn gammel serie som jeg ikke hadde oppdaget før nå, slik at det lå x antall sesonger og bare ventet på meg. Alltid deilig når det der skjer. Continue reading
Så var 71 Grader Nord over for denne gang.
Reality er en sjanger jeg ser lite på. 71 Nord, derimot, har jeg fått med meg alle sesonger av. Continue reading
Noen ting er sånne ting man bare må se, høre eller lese, enten vi snakker konserter, filmer, bøker eller teater.
I går var det aller siste mulighet til å få med seg “Fuglane” på Det norske teater. Takk til Rakel, Unni, Vibeke og Sigmund som gjorde det mulig for meg å dra! Ville ikke gått glipp av denne for alt i verden. Continue reading
Da er jeg endelig på nett igjen! Med utendørs antenne på verandaen skal visst denne nye løsningen også gi meg langt raskere nett enn tidligere. Digg.
Så nå får jeg ta igjen mistet tid ved å blogge om alt det jeg skulle ha blogget om forrige uke. 🙂
November har som vanlig vært mørk og grå og fuktig. Noen få soldager har den dog bydd på, og på den ene av dem stakk Dawn, Markus og jeg opp i Romeriksåsene for å ta en kjentmannspost som jeg tidligere ble hindret av en elg (!) fra å ta. Continue reading
Kjapt innpå på en sen lørdagskveld.
Det har vært en uke uten nett, i påvente av en montør (som kommer tirsdag morgen). Nå er jeg hos min kjære Dawn og atter online for en stakket stund. Har forsåvidt vært online light hele uka, på grunn av 4G og mobil, men begrenset antall bytes gjør at blogging, filmer o.l. blir nedprioritert til fordel for basic epost og nødvendig googling.
Slike uker merker man hvor avhengig man har blitt av nett. Ikke minst når man har en fjortis i hus. Continue reading
Takk for det du ga, Toralv.
Takk for en av de beste enmannsforestillingene jeg har sett. “Sokrates’ forsvarstale” på Nationaltheatret var en opplevelse jeg ikke glemmer. Den gang var du 85, og skulle ha ytterligere 10 år igjen.
Her er min anmeldelse fra den gang, opprinnelig på trykk i Dagen 20. september 2012. Continue reading
Det nærmer seg jul, og det kan være greit å få oversikt over kommende kulturbegivenheter, slik at ønskelistene/gavene blir mer spennende enn “nye sokker” og “fornyelse av kaffeavtalen på Circle K”, og slik at neste års kalender allerede nå får plottet inn de viktigste hold-av-datoene.
Smaken er som baken, og dine ønsker/prioriteringer er kanskje ikke mine. Men etter litt smurfing på nett har jeg funnet fram til de kulturopplevelsene jeg i øyeblikket sikler mest på, og kanskje de kan funke som tips til andre.
Kom gjerne med dine helt egne kultur- slæsh julegavetips i kommentarfeltet! Continue reading
Iblant må man høre på Baloo, ta livet som det faller seg og gi blaffen i bekymringer og strev.
Dermed ble det nok en kjentmannspost framfor hjemmekontor.
Parkerte ved dammen nedenfor Steinbruvann på Grorud. Mange minner knyttet til dette stedet. Da jeg bodde på Furuset, sykla vi stadig hit for å leke indianer og cowboy.
For å leve litt i fortidens vibber, plugga jeg en lydbok med Morgan Kane i ørene idet jeg trasket innover. “Der ørnene dør”. Continue reading