Velkommen til bloggen!


Foto: Roar Fosse-Eriksen

Velkommen til bloggen og livet mitt!

Navnet er David. 50 år ung. Oslogutt som har forvilla seg til Ringvoll i Hobøl (les: Bondegokk).

Pappa til verdens skjønneste 14-åring, som bor hos meg annenhver uke. Kjæreste med verdens vakreste dame, nemlig Åse Gry (aka Dawn), som bor på Åsgreina. Continue reading

Sekteriske trekk (II)

Her kommer andre del av mine tanker om hva som skiller et fellesskap av brennende mennesker som står for noe, fra en regelrett sekt i ordets negative og moderne forstand. Dette innlegget blir også litt “sekterisk”, siden det er lukket og kun for patroner. 🙂

Første del kan du lese HER.

5. Lederne utnytter andres brennende engasjement.

Dette finnes det mange eksempler på. Ildsjeler ble utnyttet helt til det bare var glør igjen. Individet ble plutselig mindre viktig, siden Saken var det eneste som gjaldt.

Det ble en slags industriell form for kristentro, hvor målet hele tiden helliget midlet, og hvor folk kunne overkjøres, feies til side og glemmes helt dersom de ikke lenger var for effektive skurtreskere i “Herrens” (aka ledernes) åker å regne.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Sekteriske trekk?


Foto: Ukjent

Det har blitt mange dokumentarer om sekteriske miljøer de siste årene, både på NRK, Netflix, HBO og en rekke andre kanaler.

I dette innlegget og ett til, vil jeg gjøre meg noen enkle tanker om hva som skiller et fellesskap av brennende mennesker som står for noe, fra en regelrett sekt i ordets negative og moderne forstand.

Her er det jeg vil hevde kjennetegner en sekt: Continue reading

Like utenfor Nikea, år 325 e.Kr.

Vi var ikke helt enige, min broder og jeg, der vi nettopp hadde forlatt Nikea og begitt oss på den lange hjemreisen til Efesos.

Vi hadde deltatt i konsilet som keiser Konstantin hadde innkalt til, og selv var jeg alt annet enn begeistret.
-Jeg vet ikke, jeg, Anakletos. Jeg føler vi er i ferd med å omgjøre visse grunnleggende begreper i vår tro. Kan Jesu budskap egentlig forenes med statsmakt? Continue reading

Sølvpilen-tradisjonen igjen

Da har vi kommet til den første av mine svært få juletradisjoner. Som alltid like meningsløs, noe som jo kjennetegner de aller fleste tradisjoner, religiøse som ikke-religiøse.

Vi har jo virkelig meningsløse tradisjoner – som å gå rundt trær eller spille ræva låter av Mariah Carey – så sånn sett er jeg ikke alene.

Men altså, det har blitt en årlig tradisjon for meg å kjøpe Sølvpilen hver jul, for så å bli skuffa, og deretter blogge om hvor skuffa jeg er. Continue reading

Kaffen trakta og avisen henta

Mandag morgen. Ny uke. Jeg gyver løs på den med alt jeg har av guts. Kaffen er trakta og avisen henta.

Lørdag var Dawn og jeg invitert på en førjulsfest på Åsgreina, rettere sagt hos Kjetil, hvor vi var nitten pers som fikk servert nydelig mat og drikke. Digg. Mange fine folk. Selv deltok jeg i samtaler om alt fra helvete til kalvinisme (du vet, sånne helt vanlige emner folk pleier å snakke om på fest). Glenn Gulli var også til stede og dro noen låter for folket.

Bildetagning på festen ble det dårlig med, men Lars Kraggerud knipset bildet øverst. Og jeg knipsa dette bildet av min vakre date før vi dro: Continue reading

Vern om både naturen, miljøet OG Monolitten!

At noen kids gjorde hærverk mot Monolitten, skaper negative reaksjoner. Forståelig nok. Jeg skulle bare ønske det ble like mange avisoverskrifter, like mye Facebook-engasjement, like mye aggresjon, når godt voksne folk gjør hærverk på uerstattelig natur.

Monolitt-hærverket fjernes like lett som graffiti. Ingen skade skjedd. Det hærverket som nå bedrives med Staten på lag, preger derimot de neste hundreårene på planeten vår.

Det kom kanskje ikke som noe sjokk da WWF, Verdens naturfond, forrige uke kom med en rapport som viste at Norge var verst i verden på naturforbruk. Altså ikke bare blant verstingene, men selveste Bølla i klassen, sett i forhold til innbyggertall og areal. Continue reading

Western, ass …

Elsker western-filmer. Og bøker. Helt fra barndommen av har det liksom vært det store.

Så vel “Danser med ulver” hele seks ganger på kino, om jeg ikke husker feil.

Nå er det Amazon Prime som byr på godsaker. “The English”, heter miniserien på seks episoder, skapt av Hugo Blick og med Emily Blunt og Chaske Spencer i hovedrollene.
Er i skrivende stund på episode 4, og tar en pause for å skrive dette, fordi jeg gruer meg til serien er ferdig. Vil at opplevelsen skal vare så lenge som mulig; vil se mer, mer, mer.

Det er så fin cinematografi at det nesten blir too much, med svære bilder av svær natur, midt oppi all handlingen som ikke mangler action ett eneste minutt.

Skulle ønske dette var en sånn gammel serie som jeg ikke hadde oppdaget før nå, slik at det lå x antall sesonger og bare ventet på meg. Alltid deilig når det der skjer. Continue reading

“Fuglane” var magisk

Noen ting er sånne ting man bare se, høre eller lese, enten vi snakker konserter, filmer, bøker eller teater.
I går var det aller siste mulighet til å få med seg “Fuglane” på Det norske teater. Takk til Rakel, Unni, Vibeke og Sigmund som gjorde det mulig for meg å dra! Ville ikke gått glipp av denne for alt i verden. Continue reading

Ved Elsjøkongen

Da er jeg endelig på nett igjen! Med utendørs antenne på verandaen skal visst denne nye løsningen også gi meg langt raskere nett enn tidligere. Digg.

Så nå får jeg ta igjen mistet tid ved å blogge om alt det jeg skulle ha blogget om forrige uke. 🙂

November har som vanlig vært mørk og grå og fuktig. Noen få soldager har den dog bydd på, og på den ene av dem stakk Dawn, Markus og jeg opp i Romeriksåsene for å ta en kjentmannspost som jeg tidligere ble hindret av en elg (!) fra å ta. Continue reading

Kjapt innpå en sen lørdagskveld

Kjapt innpå på en sen lørdagskveld.

Det har vært en uke uten nett, i påvente av en montør (som kommer tirsdag morgen). Nå er jeg hos min kjære Dawn og atter online for en stakket stund. Har forsåvidt vært online light hele uka, på grunn av 4G og mobil, men begrenset antall bytes gjør at blogging, filmer o.l. blir nedprioritert til fordel for basic epost og nødvendig googling.
Slike uker merker man hvor avhengig man har blitt av nett. Ikke minst når man har en fjortis i hus. Continue reading

Kommende kulturopplevelser

Det nærmer seg jul, og det kan være greit å få oversikt over kommende kulturbegivenheter, slik at ønskelistene/gavene blir mer spennende enn “nye sokker” og “fornyelse av kaffeavtalen på Circle K”, og slik at neste års kalender allerede nå får plottet inn de viktigste hold-av-datoene.

Smaken er som baken, og dine ønsker/prioriteringer er kanskje ikke mine. Men etter litt smurfing på nett har jeg funnet fram til de kulturopplevelsene jeg i øyeblikket sikler mest på, og kanskje de kan funke som tips til andre.

Kom gjerne med dine helt egne kultur- slæsh julegavetips i kommentarfeltet! Continue reading

Jegersly ved Aurevann

Iblant må man høre på Baloo, ta livet som det faller seg og gi blaffen i bekymringer og strev.

Dermed ble det nok en kjentmannspost framfor hjemmekontor.

Parkerte ved dammen nedenfor Steinbruvann på Grorud. Mange minner knyttet til dette stedet. Da jeg bodde på Furuset, sykla vi stadig hit for å leke indianer og cowboy.

For å leve litt i fortidens vibber, plugga jeg en lydbok med Morgan Kane i ørene idet jeg trasket innover. “Der ørnene dør”. Continue reading