Fin helg!

Det var en begivenhetsrik helg. Ikke alt er verdt å snakke om, deriblant en viss fotballkamp. Men la oss nå fokusere på det positive:

Fredag var jeg på den såkalte Terrassefestivalen, et årlig hageselskap i idylliske Svelvik, med hyggelige folk og live-musikk og grillings. Continue reading

Post i butikk!

Tirsdag 21. mai er en stor dag for oss i Bondegokk. Den dagen får vi nemlig POST I BUTIKK her på Ringvoll.

For oss som har hatt halvannen mil til nærmeste postkontor, og enda lenger til det postkontoret kommunen har valgt å sende postpakker til, er dette helt fantastisk.

Aldri mer forsinkelser på utsendelser, for nå kan jeg umiddelbart spasere de 34 metrene ned til butikken hver eneste gang det kommer inn i en bokbestilling! Jippi! Continue reading

Endringer i bloggen!

Fra og med nå blir cirka 50 % av innleggene i denne bloggen kun tilgjengelige for patroner. Alle som blir patroner, får tildelt det magiske passordet som åpner alle innlegg.

Fortsatt vil det komme hyppige dagbok-innlegg som er åpne for alle!

Men “dypdykkene” vil fra nå av være lukkede. Det gjør også at jeg kan tillate meg å tenke høyt om en del ting; legge ut ferske tanker/tekster som jeg (foreløpig) ikke er komfortabel med å legge ut i all offentlighet. Continue reading

Hipp hurra!


Foto: Karl Granli

Da er det straks avspark på fotballens nasjonaldag, og jeg vil bare benytte anledningen til å ønske dere alle en fin 17. mai og langhelg!

For dere som trenger en alternativ tekst til “Ja, vi elsker”, finner dere det på side 42 i “Og det MENER jeg”. Boka er på tilbud i forbindelse med at det åpner post i butikk her i Bondegokk. Dessverre vil du som benytter deg av tilbudet ikke få boka før neste uke, men da har du et helt år å øve på den nye teksten. Continue reading

Georg i Urtegata

Urtegata

Jeg er Georg. Jeg har en historie.
Ja, det er det man pleier å si om sånne som meg, at vi har en historie. Men har ikke alle det, kanskje? Finnes det virkelig noen som er helt historieløse?

Utenfor vinduet har bladene blitt en nyanse gulere og rødere enn i går. Jeg legger merke til slike detaljer, for det er som om virkeligheten er forsterket, som om sansene har bråvåknet og sett lyset. Enkelte av bladene faller fra det store treet ved lekeplassen. Three down, 2398 to go. Jeg nyter synet. Mange liker å snakke om sin høstdepresjon, gjerne folk som ikke har peil, sånne som forveksler depresjon med ufarlig melankoli. Skal innrømme at høsten også for meg pleide å bære bud om noe trist, om at noe var over, men de siste årene har den hatt motsatt effekt; jeg blir oppstemt. Continue reading