Ved Johannes’ grav


Foto: Jan Luneborg

Det som følger ble skrevet for en drøss år siden.

Det har vært en lang dag. Idet ettermiddagssola blir rødere og rødere, sitter jeg på Ayasoluk-høyden, hvor Johannes høyst sannsynlig ble begravet. Det er også noen som hevder at det var her han skrev sitt berømte evangelium.

Vi vet jo svært lite om hvordan det gikk med de tolv disiplene til Jesus. De kildene vi har til deres videre historie etter at de forsvinner ut av bibelhistorien, er ofte svært tvilsomme. Når det gjelder Johannes, så har vi litt mer kjøtt på beinet rent historisk, ikke minst på grunn av Irenæus, Polykrates og Eusebius.

På 300-tallet mente man at hans grav lå her, og Justitian bygde en basilika over stedet en gang mellom 482 og 563 e.Kr. Den ble senere ødelagt av jordskjelv. Så de restene jeg nå ser, er stort sett rekonstruert.

Like bortenfor graven har jeg fin utsikt, blant annet over den ensomme Artemissøylen, som er alt som gjenstår av tempelet som en gang var en av verdens underverker.

Jeg setter meg der noen øyeblikk, og leser litt i Johannesevangeliet.

Det er mulig en lang dag har sitt å si, men jeg blir følelsesladet. Johannesevangeliet er min desiderte favorittbok i dette universet. Den er som melkesjokolade: Ingen over og ingen ved siden.

Det har blitt sagt at denne boka er så enkel at en maur kan vasse i den, og samtidig så dyp at en elefant kan dykke. Selv oppdager jeg noe nytt absolutt hver eneste gang jeg leser boka, og jeg tror jeg må ha lest den godt over hundre ganger.

Jeg vokste opp med undervisningen til Trygve Wikstøl, som nå er barnearbeider i Den norske kirke. Og jeg kan si som Irenæus sa om Polykarp, at hans undervisning er noe jeg husker bedre enn selv de siste hendelsene i mitt liv. Det var på ulike ungdomsleire med Wikstøl som “leirprest”, at jeg virkelig lærte å bli glad i Johannesevangeliet.

Jeg husker hvordan han forklarte begrep som “å bli født på nytt” ved å si at man blir like mye kristen av å gå i en kirkebygning, som man blir hest av å gå i en stall. Man måtte være født til hest for å være hest. Han sa at det å tro på Jesus dreide seg om å få et helt nytt LIV på innsiden, ikke om å mene de rette tingene eller synge salmer.

Og han sa at alle mennesker var skapt – designet – for å ha dette livet, og at det derfor var som å ha sand i maskineriet når man ikke tillot det plass. Han snakket om å være fisk i en ørken, og om hvordan man kan forsøke alle slags teknikker for å få livet til å stemme – mens alt forandrer seg om man bare kommer i VANN.

Han forklarte at den eneste måten å vokse i troen på, ikke var ved å rive seg etter håret og ta seg sammen, men helt enkelt LEVE det livet man fikk i den nye fødsel. Tyngdekraften fungerer av seg selv. Et epletre vokser seg stort uten å reflektere nevneverdig over hvorfor. Fordi kraften til vekst rett og slett er nedlagt i det lille frøet som en gang havnet i bakken.

Om Jesuslivet på innsiden bare føltes som et frø, så kunne man hvile i trygghet om at det kom til å vokse, om man bare tillot det plass.

Jeg husker til og med peislukten fra den store leirhytta da Trygve også ga oss noen gode råd om hvordan vi kunne legge forholdene til rette slik at frøet på innsiden kunne vokse bedre. Det var nemlig visse ting et frø satte pris på. Det var LYS, NÆRING og VARME.

LYSET fikk vi ved å leve i lyset – i ærlighet – med Gud og hverandre, hvor vi både tilga andre og mottok tilgivelse fra Gud.

NÆRINGEN fikk vi ved å samtale med Gud, eller ved å lese for eksempel Johannesevangeliet.

VARMEN fikk vi ved å være sammen med andre troende. Trygve pekte på peisen, og sa at dersom man spredte peiskubbene, ville de snart slokne. Men om man samlet dem, ville de blusse opp til et stort bål.

Til sist forklarte han hvordan dette nye livet ville bære FRUKT, så sant det både fikk lys, næring og varme. Da ville man selv kunne spre slike små frø med livsforvandlende potensiale til andre.

Og alle disse enkle bildene underbygde han med sitater fra Johannesevangeliet og Johannesbrevene.

*

Kjøpe e-bøker?

Bli patron og få fri tilgang til alle mine skriverier?

Driks til bloggen? Vipps 99 12 36 34. Tusen takk!

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Why ask?