Ved Elsjøkongen

Da er jeg endelig på nett igjen! Med utendørs antenne på verandaen skal visst denne nye løsningen også gi meg langt raskere nett enn tidligere. Digg.

Så nå får jeg ta igjen mistet tid ved å blogge om alt det jeg skulle ha blogget om forrige uke. 🙂

November har som vanlig vært mørk og grå og fuktig. Noen få soldager har den dog bydd på, og på den ene av dem stakk Dawn, Markus og jeg opp i Romeriksåsene for å ta en kjentmannspost som jeg tidligere ble hindret av en elg (!) fra å ta.

Vi bilte inn via Sjonken, så langt det gikk (selv om jeg alltid får dårlig samvittighet for å kjøre bil i skogen), og satte fra oss bilen på snuplassen i nærheten av Knepphaughytta.

Apostlenes hester var et bedre framkomstmiddel videre opp til Engelstadvangen, forbi Engelstadtjernet, opp i retning Tipperudhøgda, over et altfor stort hogstfelt (hva er det disse grunneierne tenker med?) … og fram til posten, nemlig gruva Elsjøkongen i bratta over Store Elsjøen.



Romeriksåsene har mange gruver, og enkelte av dem kan man gå ganske langt inn i, selv om det frarådes av sikkerhetshensyn. Dawn gikk innover og ble borte. Men vi fant henne igjen oppe i Hadelandsåsene noen dager senere, og hun kunne fortelle om nisser og dverger og troll.
Neida. Hun gikk bare inn fem meter, og tok dessuten dette bildet:

Nå er det vel bare et tidsspørsmål før det blir kuldegrader over hele fjøla. I dag er det minus ved Gjerdingen, som vi besøkte på lørdag. Siden jeg ikke er noe skifantom, og siden trugene mine er ødelagt, prøver jeg å rekke noen flere poster før snøen kommer. Vet jeg lever på nådetid i så måte.

23 down, 27 to go!

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Why ask?