Utrolig, men sann, historie
Follow
Iblant kommer man over helt utrolige fortellinger, som ufattelig nok ikke har blitt filmatisert ennå.
En av disse fortellingene fant jeg i forbindelse med research om Finnskogen. I Solørboka fra 1997 har Torbjørn Greipsland skrevet artikkelen “Gikk USA på tvers for å redde et hjem”.
Men historien angår bare Finnskogen indirekte, fordi dette dreier seg om en utflytter fra Finnskogen, en mann som dro til USA.
Det vil si, fortellingen handler i aller størst grad om hans kone, som opprinnelig var fra Oslo.
De to utflytterne Helga og Ole møttes og giftet seg i USA. I 1887 slo de seg ned i Spokane, Washington, og etterhvert på en farm utenfor byen. Det fulgte nedgangstider, og paret slet med å møte sine økonomiske forpliktelser.
Da leste Helga om en kvinne i New York, som utlovte 10 000 dollar i belønning til den som klarte å krysse hele det amerikanske kontinentet fra vestkyst til østkyst, livnære seg selv underveis, og ankomme New York innen utgangen av november.
Helga slo til, sammen med sin datter Clara på 19. Bare slik kunne de redde gården sin. Den 5. mai la de ut på sin ferd.
Ulike lokale og nasjonale aviser møtte dem og skrev om turen underveis. Det er litt av en reise som beskrives! Nok til en Netflix-serie med to sesonger.
Helga og Clara gikk som regel 4-5 mil hver eneste dag. De krysset farlige elver, holdt på å omkomme i 35 graders varme i øde områder, gikk i dagesvis uten mat, ble angrepet av en fjelløve og en klapperslange, og dessuten av omstreifere, ble tatt av flom …
De måtte skyte en aggressiv mann i leggen, og klarte å slå ned en annen av samme ulla.
Som kontrast ble de på et tidspunkt invitert hjem til den amerikanske presidenten McKinley!
Clara vrikket ankelen et par ganger, og de ble liggende etter skjema. 5. desember uttaler de seg til Harrisburg Telegraph, og sier at de tror de vil få premien selv om de blir litt forsinket. I Harrisburg ble de mottatt som helter på et hotell av flere av byens notabiliteter.
Men under siste innspurt klarte de å gå seg vill, og tapte ytterligere noen dager på det.
23. desember 1896 ankom de to målet, etter over 700 mils vandring. Førstesiden på New York Times ble viet dem. Nå skulle de motta premien, ta toget hjem og skrive bok om det hele.
Dengang ei. Siden de hadde kommet 23 dager for seint, ville ikke kvinnen utbetale premien.
I fire måneder ble de værende i New York mens de forsøkte å få penger til hjemreisen. Selv om de var blitt celebriteter, var det ingen hjelp å få. Til sist endte hjemreisen opp som en blanding av togreise og ny vandring!
Ved hjemkomst ventet ingen fest, bare tragiske nyheter. To av barna var omkommet få dager i forveien.
Bokplanene ble forkastet. Helga gikk inn i depresjon, og ville ikke engang snakke om reisen. Gården ble solgt i 1900.
Men Greipsland kan fortelle om to plott-tvister til.
Ole gjorde det bra som byggmester, Helga fikk helse og livsmot tilbake, og ble en fremstående kvinne i kulturlivet. Da Ole ramlet ned fra et tak og døde i 1916, tok Helga endelig pennen fatt for å skrive boka om reisen.
Prosjektet skulle ta lang tid, og manuset ble til sist gjemt på loftet. Barnebarnet fikk beskjed om å ta vare på skrinene hvor de ulike delene av manuset lå.
Da Helga døde av slag i en alder av 80, lå manuset fortsatt på samme sted. Hennes datter Ida ryddet på loftet litt senere, og kastet hele sulamitten på ilden uten å vite hva det var.
Siden Helga angivelig skal ha vært en formidabel skribent, gikk nok verden glipp av en skikkelig bestselger og klassiker der, gitt …
Det eneste som var tilbake som dokumentasjon fra turen, var en rekke avisutklipp.
*
Da Linda Lawrence Hunt fikk høre denne fortellingen, viet hun åtte år av livet sitt til å studere detaljene. Hun skrev først en doktoravhandling og til sist en bok om det hele.
Den boka bestilte jeg på Amazon i dag.
