Utenfor kontorvinduet # 2

Velkommen til “Utenfor kontorvinduet”, en fast spalte hvor jeg hever blikket opp fra skrivebordet mitt og tar en kikk på nyhetsbildet og ting i tiden.

Beklager, men det blir trumpismen som blir det store fokus i dette innlegget. Selv om jeg forstår alle som begynner å bli litt lei. Jeg er selv en av dem. Men må likevel få ventilere litt her inne.

For jeg er vel ikke den eneste som har blitt litt sjokkert over enkelte trossøsken den siste tiden. Om man er for eller mot Trump er én sak, og det er ikke det dette innlegget handler om. Trumpismen handler ikke om å stemme på Trump ved et valg, men om en nærmest religiøs vinkling på det hele, hvor Trump inngår i en stor plan iscenesatt av Gud selv.

Jeg var innom dette i forrige “Utenfor kontorvinduet”, og har også tidligere skrevet om Franklin Graham. Men om jeg syntes det hadde gått i ekstrem retning sist jeg skrev, har det jo siden den gang blitt enda mer absurd. Det er nesten ikke til å tro.

Amerikansk politikk skal jeg ikke blande meg for mye borti. Det er utenfor interessefeltet til denne bloggen. (Selv om jeg ikke kan unnlate å bemerke hvor rart det er at så mange kristne lar seg kjøpe billig dersom valutaen heter “Israel” eller “det ufødte liv” – samtidig som de da gir politikerne rett til å ødelegge så mange fødte liv de bare måtte ønske.)
Men for meg blir det noe annet enn politikk når åndelig språk dras inn i det hele. Da er vi nemlig over i noe som er langt mer problematisk enn en politisk preferanse i et valg. Da er vi over i det Bibelen kaller forførelse.

Jeg har et par venner som er ganske inne i det som kalles “Q”. Dette er altså en regelrett sekterisk retning, med opphav i enkelte New Age-miljøer, som har følgende verdensbilde: Det finnes et globalt nettverk av satanister og pedofile, som spesielt består av folk blant eliten og Hollywood-skuespillere. De voldtar og spiser (!) små barn for å oppnå evig liv, no less. Inkludert i dette nettverket er f.eks. folk som Tom Hanks og en rekke av Bidens støttespillere, og kanskje til og med Biden selv. (Er du en kjendis som noen sinne har berørt et barn fysisk, om det så var ditt eget barn og på 100 % uskyldig vis, kan du være sikker på at Q-gjengen vil forvrenge bilder av hendelsen og få det til å fremstå som pedofili. Selv et videoklipp hvor en rørt Jason Momoa mottar en pris med sine barn til stede, og hvor han har tårer i øya mens han stryker på skuldrene til nevnte barn, ble forvrengt med nærbilder og sakte film og tolket som den verste perversjonen som finnes. Som om han ville gjort slikt i full offentlighet og i en slik situasjon dersom han faktisk hadde vært pedo! Men ethvert saklig motargument blir i Q-folkas øyne bare et bevis på at folk ønsker å ro seg unna fakta.)

Trump, derimot, er utvalgt av Gud (eller høyere krefter eller “The Plan” eller hva de ulike tilhengerne vil kalle det). Hans kall består i å avsløre dette nettverket, noe som vil skje hurtig og raskt og føre til en rekke arrestasjoner og henrettelser – også kalt “The Storm”.
Som Q-bevegelsen selv sier om det som skal komme: “It’s going to be biblical.”

Så har du altså denne anonyme kilden Q, som ingen veit hvem er, og som angivelig sitter på innsiden av maktens korridorer med innsyn i hvordan panikken nå er i ferd med å bre seg blant de pedofile satanistene, og som derfor stadig sender ut små hint med “nyheter” om det som nå er like rundt hjørnet. Slik har Q holdt på med å sende ut ting med jevne mellomrom helt siden 2017, alltid med en undertone som gir tilhengerne håp om at det er det skjer. Når det så ikke skjer en pøkk, blir ikke tilhengerne mismodige, men velger å “trust The plan”, i påvente av nye drypp fra Q.

Ja, jeg regner med at de fleste av mine lesere nå rister på hue. Men dette er altså grunntankene i en retning som brer om seg med skremmende kraft, og som inspirerte ikke rent få av de som angrep Kongressen. Trump selv har delt linker fra Q, men påsto senere han ikke helt visste hva det var (enten bløffer han, eller så har han de dårligste rådgivere en president noen sinne har hatt – eller så har han ikke hørt på disse.)

Q er ikke i seg selv en religiøs retning. Men ved å bruke en del kristen sjargong, og f.eks. snakke om demoniske barnemishandlere, har de fått en del kristne med på laget. De hevder jo å bekjempe en satanistisk sammensvergelse, så her er det lett å selge seg inn til naive kristne.
Det finnes også en YouTube-video hvor den kjente Q-sjamanen som brøt seg inn i Kongressen (du vet, han med greia på hue og malingen i trynet, som i øyeblikket er inspirasjonskilde til ekstremt mange morsomme memes) faktisk ber en bønn da han er der inne, en bønn som blander alle slags syke konsepter sammen med Jesu-navnet:

Selv kristne trumpister som tar avstand fra Q, deler mange av de samme grunnleggende tankene. Trump er Guds utvalgte redskap, og han står overfor en demonisk motstand, noe som gjør at kristne må stille seg i bresjen og “dekke ham” med sine bønner. De som ikke støtter Trump, er for “Guds fiender” å regne.
Og selv enkelte fjesvenner som jeg ellers regner for ganske normale – ja, selv forfektere av nådebudskapet – blir regelrett aggressive når det kommer kritikk av Trump. Det er som om man bekjemper Guds vilje dersom man liker Biden bedre.

En annen fjesvenn, Øystein Bjerke, skrev følgende befriende setning: “Valget i USA har like stor betydning for Guds rikes fremgang som valget av FAU på skolen til unga mine.” Dette burde jo være grei skuring og enkel evangelisk ABC. Men skal man dømme ut i fra kommentarene han fikk, var det nærmest blasfemi å hevde noe sånt.

Michael Brown, som jeg ofte er uenig med (han er mest kjent som en litt lovisk forkynner med bakgrunn i Pensacola-vekkelsen), hevdet nylig noe jeg tror han har helt rett i: Den religiøse dyrkelsen av Trump er kanskje den største forførelsen kristenheten har sett på flere tiår.

Vi fikk jo lattervekkelsen på 90-tallet. Med bjeffing og rulling i møtene. Folk klikka helt. Og Vineyard Oslo flørta også med New Age-retninger og obskure konsepter i “kristen” drakt, noe som til sist førte til avsløringer og lederskapets avgang. (OBS! Siden den gang har Vineyard blitt en HELT ANNEN TYPE MENIGHET, en menighet som herved kan anbefales, med en av denne bloggens patroner som predikant i møtene.)

Nå har det altså vært nok en parring mellom New Age/Q-retninger og enkelte kristne miljøer. Og avkommet er ikke særlig vakkert.

Men mitt håp er ikke bare at Q skal avsløres for det tullet det er. Det er jeg overbevist om at kommer til å skje uansett, så det er jeg ikke så opptatt av.
Det jeg inderlig håper, er at enkelte mer normale kristne skal våkne opp og se hvor mange like mekanismer som finnes i deres egne profet-kretser og i deres egen vekkelsesmentalitet.
For når man avslører en forførelse, og innser at den var nettopp det, kan man også kjenne lusa på gangen når det gjelder en rekke andre forførelser.

Vekkelsesmentaliteten har mye til felles med Q. Den ser for seg ting som ingen andre ser. De har til felles at de hele tiden tror at noe stort skal skje hvert øyeblikk, gjerne på bestemte datoer (som når det var hundre år siden vekkelsen i Azuza Street og lignende datoer). Når det ikke skjer, går de ikke i seg selv, men finner på nye store ting som skal skje andre gitte datoer og steder.

Sånn fortsetter det hele tiden. “Trust the plan” er ganske likt “Vekkelsen er på vei”, sånn i mentalitet.

Slik Q ser pedofile overgripere i omtrent alle politikere på venstresiden, ser vekkelseskristne åndelig krig og demoner og engler og gudveithva i helt dagligdagse og/eller politiske hendelser.

Og på samme måte som tilhengerne av Q er såååå takknemlige for ethvert drypp som kommer, ethvert hint om at skal det store skje, at er dagen hvor alt skal fram i lyset, bare få dager igjen til “it’s all going to be biblical” – ja, så fortsetter enkelte kristne virksomheter på akkurat samme måte som før, selv om alle prognoser går nedover, med en klippefast tro på at alt plutselig skal endre seg uten at de behøver å gjøre det samme – fordi Gud plutselig sendte sitt regn eller endelig bestemte seg for å høre bønnene til noen som ba for en by for hundre år siden.

Som noen av dere veit, skrev jeg en bok om sånn vekkelsesmentalitet, nemlig “Regnet som aldri kommer”. Boka er utsolgt, men dere kan få PDF-fila gratis hvis dere vil lese den. Bare spør på david.aleskjar@gmail.com.
Jeg planla en amerikansk versjon for to år siden – “All Waiting for the Rain” – men mye skar seg. Kanskje var det en mening med det, for i en ny og amerikansk versjon må disse siste hendelsene også definitivt med.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?