Tjukkeste slekta

no-nb_bldsa_3b057 001

Jeg har alltid vært fascinert av polfarere, og har cirka tre hyllemetre med polarlitteratur. Som ung hadde disse polfarerne for meg samme aura av magi rundt seg som indianerne. Før det ble diverse band som utgjorde idolene, var det Amundsen og Hjortefot og Nansen og Sølvpilen som gjaldt.

“På ski over Grønland” av Nansen ble etterhvert lest med helt spesielle briller, siden vi kidsa fikk høre at en av de som var med på ekspedisjonen faktisk var i slekta vår. Bare denne vissheten gjorde at det nesten ble en selv som krysset Grønlandsisen i 1888, der man lå trygt under en varm dyne og drakk kakao mens man leste om våghalsene. Det lå jo liksom i blodet.

Så bestemte jeg meg, for ikke så veldig lenge siden, for å finne ut av dette en gang for alle.

Og joda, den godeste Oluf Christian Dietrichson var blant Nansens nærmeste på ferden over isen. Om han fortelles det blant annet følgende:

Da ekspedisjonens deltakere skulle slå leir en kveld oppdaget de at en sveitserost var gjenglemt på den siste rasteplassen. – Den som hadde hatt den osten, sa Nansen. – Jeg skal stikke efter den, jeg, svarte Dietrichson, spente skiene på og fôr av gårde i måneskinnet. Utpå morgensiden var han tilbake med osten.

Yepp. Slikt heltemot kan jeg selvsagt identifisere meg med. Husker en gang noen ba meg hente en ost i kjøleskapet enda jeg satt godt i sofaen, og jeg trosset egen makelighet og reiste meg faktisk opp av sofaen. Det blir jo omtrent det samme.

Men hvor nær slekt var denne Oluf Christian egentlig, han som i mange år har hatt et mystikkens skjær over seg i mine tanker, som ble en slags usynlig onkel-skikkelse, og som jeg har passet på å namedroppe helt sånn tilfeldig i sosiale sammenhenger hvor polarekspedisjoner har kommet opp som tema?

Vel, han er altså fetter av farmoren til Nono (min mormor), har jeg funnet ut.
Mine tipp-tipp-tipp-oldeforeldre (ikke Isak og Sophie, som jeg har skrevet om før) er med andre ord polarheltens besteforeldre.

Hm.

Mye enklere å skryte av at han er i slekta, uten å definere det noe nærmere. Tror bare jeg skal fortsette med det. Og bare fortsette å innbille meg at polarhelters blod suser gjennom mine årer.
Ellers mister jeg jo helt motivasjonen til å reise meg opp fra sofaen for å hente gulost i kjøleskapet.

*

Nå er det tid for å ta fram skiutstyr. Lillejenta er skikkelig proff på ski, mens jeg ikke har hatt ski på beina siden jeg var på hennes alder. I vinter skal jeg gjøre noe med den saken, insha’Jahve. Satser på at Victoria i tiden framover klarer å få faren sin enda mer opp av sofaen enn det en perifer slektning klarer.

Skal snart fortelle henne at hun har en ekte polarhelt i slekta si. Så får jeg håpe hun også venter til hun er godt voksen med å sjekke hvor nær slekt vi egentlig snakker om.

IMG_8442

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?