The times they are a-changin

Jeg blir liksom aldri helt vant til at folk går med en plugg i øret og snakker med seg selv på gata. Jeg tror fortsatt de er gærne.

Men jeg innser at det er jeg som er gal. Jeg var sannsynligvis en av de ti siste i Norge som skaffet seg mobil (de ni andre var over 80 år). Fortsatt har jeg kraftig telefonskrekk, og tar kun telefonen når noen av mine aller nærmeste ringer. Alle andre får bruke SMS.

Det er ikke så altfor lenge siden mobiler var et fremmed univers for flere enn meg. Her er et utdrag fra Pelle og Proffen-boka “Giftige løgner” fra 1989, skrevet av Ingvar Ambjørnsen:

“-Pussig skrue som sitter i den borteste kupeen, sa han. Han dro seg tilbake og slengte innpå et av de evindelige dropsa sine. -Drekker øl og preiker i mobiltelefon.
-Mobiltelefon?
-Trådløs telefon som du kan ta med deg overalt.
-Jøss. Hva slags folk er det som har denslags?
-Forretningsfolk, sa Proffen. -Men forretningsfolk pleier vel ikke å sitte på Sørlandsbanen og drekke Gold rett av flaska, eller hva? Grønn flette i nakken hadde han også.
-Det kommer vel an på hva slags forretninger han driver med, sa jeg.
Proffen så lenge på meg. Så sa han: -Vi to havner visst bestandig oppi mystiske opplegg.”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?