Posted on

åge

“Tausheten er skuffende”, er en overskrift i dagens Vårt Land, akkompagnert av et stort bilde av fattern. Det etterlyses at “trosbevegelsens ledere” kommer på banen i debatten som har oppstått i kjølvannet av “Frelst”-dokumentaren på VGTV.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron på den klassiske måten eller på disse alternative måtene.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Facebook Comments

47 Replies to “Taushet? (Reprise fra 2016)”

  1. Enig i at Åge en av de få som har vært tøff og sagt ifra. Dessuten underviser han et helt annet evangelium enn de gjør i trosbevegelsen. Nådens evangelium.

    Men at også OKS gav plattform til disse strømningene på 90-tallet er hevet ovenfor enhver tvil. Godt den tiden er over da OKS samarbeidet med Livets Ord. Håper de har “guts” også i fremtiden til å avsløre “love bombing” og blandet med vekselsvis Loviskhet. Nok er nok 🙂

  2. Ellers, når det gjelder Livets Ord, som du nevner David så har de pr. dags dato ikke kommet frem til et offisielt nytt ståsted for sin teologi etter Ekman. Vi snakker altså om Livets Ord som har påpekt hvor viktig læren er i den kristne tro, hvor Ordet har vært et nøkkelord.

    På församlingsmötet den 7. april i 2014 fikk Livets ords medlemmer vite at deres framtidige teologiske grund skulle utarbeides av menighetens teologer, Svante Rumar, Anders Gerdmar og Torbjörn Aronson. Også de andre bibellærene på Livets ord skulle også være med i prosessen, slike som Jonny Foglander.

    Nå drøye 2 år etter, blir dette med den teologiske grunnen som Livets Ord skal stå på igjen aktualisert. Det varsles nemlig at de nevnte teologer fortsatt ikke har fått noen konkret oppfølging av styrelederne med pastor J. L. angående dette oppdraget som ble varslet av Lundqvist for 2 år siden.

    Det blir derfor spennende å følge med på hva som blir Livets Ords grunnmur, rent teologisk, i fremtiden…

    1. Ja, det blir spennende! Får håpe de foretar et like tydelig brudd med gamle tiders loviskhet som det OKS en gang i tiden gjorde!

      1. Ja sant det.
        I dag finnes det minst 3 hovedfalanger på LO, rent teologisk, slik jeg ser den.

        ➖de som ønsker å rendyrke Ekmans doktriner før han ble besmittet av katolsk tenkning. D.v.s før hans Israel opphold.

        ➖de som følger Ekmans nye forståelse imot katolsk dreining, men som ikke omfavner total underkastelse under absolutt alke dogmer, som f.eks. Maria dyrkelse.

        ➖de som ønsker å orientere seg i retning av Hillsong-modellen, men som ikke har en klar oppfatning rundt, for eller imot, miks av Lov og Evangelium.

        Hvor Lundqvist står har han ikke gitt noen helt tydlige signaler på, men han har altså uttalt i 2014 at nevnte 3 kløver skulle utarbeide og klargjøre hvor LO står. Dette drøyer av noen merkelig anledning. Uten visjon (les: Guds Ord) går folket vill. Derfor forundres mange nå hvorfor prioriteten til Pastoren er hyppig reisevirksomhet og fokus på prosjekter, isteden for å vise en klar retning – rent læremessig

  3. Først takk for et veldig fint innlegg David, det du skriver betyr mye for åpenheten.

    Det er nettopp fordi Åge er den han er, slik du beskriver ham, at det hadde vært interessant å høre hans stemme.

    Nå var det verken mistanke eller anklage om prestasjonskristendom som gjorde at jeg nevnte Åge ved navn, men det faktum at han har vært viktig for Stephan. Det kunne vært interessant å høre hva han tenker om dagens debatt i lys av at han var pastor samtidig som Stephan var ungdomspastor i OKS. Sånn på metaplan liksom. Har han noen reflkeksjoner rundt at Stephan gikk i en annen retning enn det han selv gjorde osv.

    Jeg syns jo det er utmerket at Åge har tatt et oppgjør med det du beskriver som heseblesende prestasjonskristendom, og hans fokus inspirerer meg. Det er nettopp dette oppgjøret som gjør at det kunne vært spennende å høre fra han. Noen refleksjoner rundt dette som når har kommet opp i debatten, siden han har vært en viktig del av Stephan Christiansens dannelse som ung leder. Jeg tror Åge ville hatt mye bra å komme med, nettopp med tanke på de endringene som du selv lister opp. Det kunne jo nettopp vært et friskt pust inn i debatten og en troverdig stemme som mange har tillit til.

    Kan jeg linke til dette blogginnlegget på verdidebatt eller får jeg lov til å legge ut innlegget på verdidebatt? Da syns det du skriver er så viktig, David.

    Nå kan det diskuteres hvorvidt trosbevegelsen eksisterer lenger, uansett så tenkte jeg på ledere som du nevnte en del av. Det kan jo hende at de har verdifulle refleksjoner. Hvis Arnfinn Clemetsen, Enevald Flåten eller andre ønsker å komme med konstruktive bidrag i etterpåklokskapens navn er jo det fine bidrag til åpenhet, tenker jeg.
    Eller?

    1. Hei gode Hans Eskil,

      jeg veit at du ikke anklager eller mistenker fattern for prestasjonskristendom, og som du også veit er jeg utrolig glad og takknemlig for at du har vært en pådriver for å få liv i debatten i kjølvannet av “Frelst”-dokumentaren. Det er viktige greier du driver med! Og jeg liker slagordet #fullåpenhet, og det er derfor jeg også skriver såpass direkte i dette innlegget.
      Og når jeg ser ditt opprinnelige innlegg på Verdidebatt, kontra det som er på trykk i Vårt Land i dag, ser jeg også hvor mye utforming, overskrifter og bilder har å si. Det er noe saiko tabloid over å ha et stort bilde av fattern ved siden av overskriften “Tausheten er skuffende”. De fleste danner seg en mening allerede da. Og det er ikke noe i din opprinnelige artikkel på Verdidebatt som tilsier en såpass tabloid vinkling.
      Men pressen er pressen, sånn er det bare. Og det skjønner jeg jo, er jo en del av “gamet” selv til tider. 🙂

      Men vil kort kommentere et par ting. Du sier at Stephan hadde sine “dannelses-år” i OKS. Og det kan være noe i det. Men dette er såpass mange år siden, og såpass mange ting har skjedd, at jeg føler det er lite relevant i 2016. Og om vi spoler tilbake: Sjelden har det vært så stor forskjell på ungdomsmøtene og søndagsmøtene i en menighet, rent teologisk, enn det det var i OKS i første halvdel av 1990-tallet!
      Dette sier jeg ikke for å renvaske det øvrige lederskapet i OKS. I ettertid kan man kritisere dem for at de ikke så dette eller gjorde noe med det i større grad i den grad de så det.
      Men det var uansett ikke OKS som preget Stephan, men motsatt, vil jeg påstå.

      Uansett ble det etterhvert to menigheter i menigheten. Ikke så mye på grunn av Stephan, men på grunn av den forferdelige innflytelsen fra Livets Ord, som Stephan bare var en av mange representanter for.
      Det tok noen år før dette førte til en utkrystallisering i begge retninger, slik at det ble et tydelig skille. Da fattern begynte sin nådeforkynnelse, forsvant ganske mange fra OKS, inn i menigheter som i dag er stemplet som ekstreme.

      Fattern har i ettertid gitt uttrykk for at han ønsket å “vinne” disse folka, og at det var derfor det tok tid før det ble et tydelig skille. Når du er leder for en menighet på 2500, og 500 av dem går i en mer ekstrem retning enn resten på grunn av generelle strømninger i karismatikken i sin samtid, må man selvsagt utvise visdom.
      Men til sist ble det en svært tydelig utkrystallisering i begge retninger, og OKS ble så og si “renset” for LO-innflytelsen. Og jeg vil hevde at det i forkynnelsen, sånn rent teologisk, lå an til et skille allerede mens LO-innflytelsen fortsatt fantes i menigheten.
      At det ikke ble tatt oppgjør med litt kjappere, sånn rent praktisk, har det blitt tatt mye selvkritikk på. Men dette tilhører den tiden dinosaurene fortsatt vandret iblant oss.

      Siden dette ligger så langt bak i tid, og siden debattene allerede har vært tatt – og det så til de grader! – tviler jeg sterkt på at fattern kommer til å engasjere seg i noen debatt om Jesus Revolution i 2016. Tror han kjenner lite til disse kretsene, og føler de angår ham like mye som Filadelfia Stryn angår Bjørn Eidsvåg. Det handler ikke om feighet at han ikke nevner folk ved navn, men at han ikke kjenner særlig godt til hva de egentlig driver med for tiden.

      På GENERELL basis, derimot, uttaler fattern seg stadig mot alt som minner om loviskhet eller prestasjonskristendom. Har vært i kontakt med min kjære family i dag, og fattern ante ikke noe om verken dagens oppslag eller det meste av innholdet i “Frelst”-debatten. Det er nemlig ikke tull at han holder seg langt unna kristenpressen. Når folk tidligere har skrevet “åpne brev” til fattern i Vårt Land og Dagen, og deretter kritisert mangelen på svar, har det ført til komiske situasjoner, fordi fattern aldri har hørt om disse “åpne brevene”. Som han sa en gang: “Adressa mi er i Sønningsveien, ikke i Vårt Land.”

      Nå skal jeg ikke uttale meg på fatterns vegne. Jeg oppfordret ham til å skrive noen ord i forbindelse med saken, men siden han nå er midt i en møtekampanje og i innspurten på sin neste bok, blir det nok uansett ikke DENNE uka, foråsirresånn.
      (Selv om han i grunnen bare kan sakse fra enkelte av de uttallige innleggene han allerede har skrevet gjennom årene som er relevante i denne sammenheng, spør du meg.)

      Når det gjelder trosbevegelsen, vil jeg gjerne vite hvem som representerer den i dag? Finnes det en eneste menighet som definerer seg som trosmenighet? De få som finnes, kaller seg i dag pinsemenigheter, selv om det er samme greie i ny forkledning.
      Og Arnfinn Clementsen har da uttalt seg om disse tingene hundre ganger, hvor er det så viktig at han gjør det for 101. gang? Kan ikke folk heller kjøpe den boka han allerede HAR skrevet? 🙂

      Nei, det er mye mer spennende å høre de kritiske stemmene fra kretser som folk ikke i utgangspunktet regner som sekteriske, som f.eks. Ungdom i oppdrag, Oase, Vineyard, pinsebevegelsen osv.
      Disse stemmene har vi nemlig ikke hørt før, mens ex-trosbevegelsens stemmer har fått sagt sitt helt siden det hele kollapset.

      Trosbevegelsen VAR et stort problem, og mange har fortsatt sår herfra. Men i dag kan det umulig være mer enn hundre på landsbasis som identifiserer seg med denne, så jeg ser ikke helt at DEN er problemet i 2016.
      Den loviske pisken har funnet seg andre forkledninger. Det er mer spennende med avsløringer av disse, enn ENDA flere runder rundt liket til Monsteret som hang seg selv for mange år siden. For selv om det er viktig å ta fortidens sår på alvor, siden mange av dem blør fortsatt, er det langt viktigere å unngå at en ny generasjon får de samme sårene. I den kampen er “trosbevegelsen” rimelig irrelevant.

      Jeg kan gjerne legge ut innlegget på Verdidebatt litt senere, men ikke nå. For er busy med eksamener og diverse, og har merket at folk blir ganske forbannet dersom man legger ut ting uten å ha MASSE tid til overs til å besvare alle henvendelsene det fører til. 🙂

      1. Jeg har ikke fulgt med på denne pågående debatten i kristne medier, men om det virkelig har blitt skrevet et stykke om “Taushet er skuffende” med bilde av Åge, så er dette manipulasjon ovenfor Åge, og det bør en kristen avis holde seg for god til. Det er ikke alle som er interessert i å uttrykke seg igjennom aviser, og det må avisen selv respektere. Det å skape et press på Åge på denne måten er ikke bra, selv om de aldri så mye ønsker seg en kommentar av Åge.

  4. Takk for fyldig respons, David. Jeg linket til dette blogginnlegget fra kommentarfeltet i verdidebatt. HP, det var ok.

    Akkurat nå løper tiden fra meg. Vi skrives mer siden!

    1. En link er bare bra! 🙂 Vil gjerne ha lesere til bloggen. Er bare forsiktig med å engasjere meg andre steder, siden jeg ikke får fulgt opp eller følger med på de stedene, noe som erfaringsmessig er lite populært.
      I bloggen min, derimot – der følger jeg opp, ALLTID! 🙂

      We snakes.

  5. I Sverige finnes Trosbevegelsen i aller høyeste grad. Senest i april hadde TRPO årsmøte i Uppsala, Trosbevegelsens høyborg.

    Trosrörelsens predikantorganisation (TRPO) er den offisielle foreningen for trosrörelsen i Sverige. Livets ord i Uppsala har fra starten hatt en ledende rolle, men sammenlagt finnes et 30-talls församlinger fra hele Sverige.

    Vi kan tok ikke avskrive denne fallangen helt ennå David.

    1. Men svensker har alltid vært gærne … De, og amerikanerne. 🙂

      Men hvilke menigheter tenker du på helt konkret i Sverige? (Jeg kjenner ikke så godt til kirkelandskapet der …)

      1. LIVETS ORD Uppsala er nevnt.
        Ellers;
        Livets Ord, Gøteborg (under avvikling)

        Livets Ord, Jönköping

        Agape, Solna

        Bollnäs Bibelcenter

        Brokyrkan, Sundsvall

        ‘Liv i överflöd’, Lidköping

        ‘Livets Bröd’, Piteå

        Församlingen Sion i Flen

        Korsets Kraft, Bromölla

        Korskyrkan Alingsås

        Kristet Center, Örebro

        Kungsör Kristna Center

        Malmö International Church

        Norrortkyrkan, Vallentuna

        Storsjökyran, Östersund

        Södermalmkyrkan, Stockholm

        Umeå Bibelcenter

        Vallbykyrkan, Västerås

        Vetlanda Bibelcenter

        Victory bibelcenter,
        Linköping

        Ellers se her:
        http://www.varldenidag.se/nyheter/trosrorelsen-samtalar-om-medlemskap-i-skr/Bbbpdl!8YwOCgLtZs84I1vOPByPyA/

  6. Jeg må si meg uenig med deg David her om at det ikke er nødvendig med Åge sin stemme i debatten. Hvor mange medlemmer hadde OKS på 1990-tallet? Og hvor mange gikk bibelskolen? Det er svært mange som sluttet i OKS i perioden med forandring av fokus og oppgjør med loviskhet, men som IKKE begynte i andre, mer karismatiske miljøer, meg inkludert. Dette vet jo du som skriver om de 99. Og de 99 har ikke hørt den nye forkynnelsen eller lest de siste bøkene til Åge. At en pastor for en så stor menighet velger å holde seg utenfor det nasjonale, kristne miljøet ved å ikke lese aviser, syns jeg minner mer om arroganse enn sjarm, men det er kanskje fordi jeg husker så godt årevis med latterliggjøring av “kristne som meg” i forkynnelsen, en som kan føle seg komfortabel i den norske kirke, og det uten å føle på loviskhet. Jeg støtter Hans Eskil i å ha en åpen debatt, og om ikke Åge har tid, kanskje hans andre sønn som nå har tatt over tronen, har mulighet? Og de såkalte grundige oppgjørene du snakker om, jeg kan gjenta, de gjelder da altså bare for de som ble igjen, etter min erfaring. Jeg husker pastorer som tok avstand fra Stephan sin undervisning etter initiativ fra gulvet, ikke scena, og jeg husker snille ungdomsledere som tok seg tid til å snakke om det med meg som etterlyste samtale. Men for å gå i dybden på dette måtte man naturligvis bli værende i menigheten for å få det med seg. Derfor er det jo helt genialt nå med full åpenhet!

    1. Hei Ane, i forbindelse med arbeidet med “De 99 og den ene”, samt biografien om fattern, har han og jeg snakket om nettopp dette, at det faktisk finnes folk som ikke har fått med seg det “nye” nådeudskapet i OKS, siden de forsvant fra menigheten på 1990-tallet.
      Svært mange tidligere bibelskoleelever har blitt stående på adresselistene, og derfor fått tilsendt materiale i etterkant. Men ikke alle. Noen av de som forsvant ut av menigheten i protest og som gjorde et nummer av det, har blitt kontaktet i ettertid og blitt bedt om tilgivelse for loviskheten. Og noen av dem har som nevnt blitt dratt opp på plattformen i OKS, og fått beklagelse offentlig. En fikk høre fra lederskapet: “Det var vi som var på bærtur, ikke du.”

      Men så har du de som forsvant i all stillhet, og som siden ikke har hatt kontakt med kristne kretser. Vi skulle gjerne finne en måte å få tak i disse på, og jeg har heldigvis klart å spore opp noen gjennom arbeidet med “De 99 og den ene”. Samtidig: De som ikke har fått med seg det fattern nå har brent for i 16 år, leser selvsagt ikke kristenaviser, så det er ikke DER man vil komme i kontakt med dem.
      For de som leser kristenaviser, bør ha fått med seg dette gjennom x antall artikler de siste årene. Fattern har også skrevet artikler i Romerikes blad nå i flere år, med et tydelig anti-lovisk budskap i mange av dem, i et håp om å nettopp treffe ex-OKS-folk som ikke leser kristenaviser.

      Det kan knapt kalles arrogant å ikke holde Vårt Land og/eller Dagen, eller å holde seg unna sosiale medier! Ærlig talt. Det blir en snever virkelighet, dersom man skal være nødt til å delta i debattspaltene for å være en fullverdig kristenleder. Fattern nyter sin pensjonsalder som omreisende predikant, og møter mange kristne fra ulike sammenhenger face-to-face. Han forkynner i alle slags kirkesamfunn, på tvers av konfesjoner, og jeg tror han har rimelig god oversikt over hva som beveger seg på “grasrota”, selv om han nesten aldri er på internett eller leser kristne aviser.
      Selv leser jeg Vårt Land, men skulle jeg basert mitt inntrykk av kristen-Norge på avisa, hadde jeg fått et rimelig snevert bilde i forhold til det som er mitt nåværende inntrykk. Men det er en annen debatt. Tror uansett fattern har bedre oversikt over kristen-Norge enn meg, han som har mer direkte kontakt framfor å sitte på nett og kun treffe de mest ivrige. Han har vært opptatt av disse problemstillingene i mange år, selv om han ikke har fått med seg hypen rundt dem akkurat nå i øyeblikket.
      (Legger forresten for moro skyld ut et gammelt innlegg angående dette med kristenaviser, som jeg ble minnet om nå: http://www.davidsliv.com/?p=11153 … No offense!:) )

      Snakket med fattern på telefon igjen seint i natt, etter at han var ferdig med et kveldsmøte i Søgne. Han har fått med seg Rut Helens dokumentar, og syntes hun har en sterk historie. Hun har opplevd nettopp det som fattern advarte mot på begynnelsen av 2000-tallet (og ikke minst i boka “Fullstendig frihet” i 2004), og som han så tendenser til i disse miljøene allerede da. Tendensen som de hadde fått ryddet opp i internt, fortsatte i andre menigheter, noe fattern uttalte seg tydelig om den gang.

      Fattern hadde derimot ikke fått med seg debatten i etterkant av dokumentaren, og så heller ikke helt hva han konkret skulle kommentere, siden han følte dokumentarens innhold sto stødig på egne bein. Han kjente heller ikke godt nok til verken Jesus Church eller Jesus Revolution anno 2016 til å mene noe om dem, siden det er 16 år siden de hadde noen særlig kontakt. Stephan valgte dengang “EKman-retningen”, noe som fikk OKS og Jesus Church til å gå i hver sin retning. Selv om han advarte mot tendenser i de kretsene på begynnelsen av 2000-tallet, følte han ikke at f.eks. Jesus Church angikk ham noe særlig i dag, siden de er en blanding av pinsevenner og Livets Ord-inspirerte, og teologisk sett langt unna OKS. Han følte det bare ville bli kleint om han nå skulle komme og si “Hva var det jeg sa?” etter alle disse årene.

      Men etterhvert som jeg beskrev deler av innholdet i debatten, tror jeg han merket litt skrivekløe! 🙂 Så jeg regner med at han kommer på banen om ikke så altfor lenge. Men først har han en møtekampanje å fullføre, og neste uke er satt av til innspurt på den nye boka hans, som har deadline om kort tid.
      Men etter det kommer det sikkert et innlegg.

      Når det gjelder nedlatenheten overfor andre troende, som du (og mange andre) opplevde i OKS på 1990-tallet, vil jeg påpeke at den gikk begge veier. Noe jeg også vil dokumentere i boka. Om man ser tonen Den norske kirkes representanter hadde overfor OKS-folk, var det til tider mildt sagt “ovenfra-og-ned”. Og senest i går kunne man lese uttalelsene til en som stilte spørsmålstegn om hvorvidt trosbevegelsens representanter noensinne hadde vært “ekte kristne”. Og det har også irritert meg litt i “Frelst”-debatten, at enkelte lutherske teologer setter seg på en høy hest midt oppi det hele.

      Det var Ole Chr. Kvarme som endret mye av dette i OKS-sammenheng, ved at han strekte ut en hånd til OKS (også på begynnelsen av 2000-tallet, om jeg ikke husker feil i farten). Han fikk mye kritikk for dette internt i DnK. Men hans måte å kommunisere på, rev ned en del fordommer mot statskirken, og førte til en endring av tonen begge veier, noe som var veldig bra, spør du meg!

      Forresten Ane, om du kjenner til flere fra din egen tid i OKS, som ikke har fått med seg det som skjedde rundt årtusenskiftet, hadde jeg vært svært takknemlig om du ga meg navnene deres. E-posten min er hqfilm@gmail.com. Jeg lover å ikke misbruke tilliten, men bare sende dem en e-post for å høre om de er hypp på kontakt.

      1. Jeg må si jeg syntes det var veldig interessant lesning du ga der du har full oversikt over kristennorge i den aktuelle perioden, men enda mer beskrivelsen av OKS i en tid der det faktisk var en menighet i menigheten, nemlig ungdomsarbeidet, med Christiansen m.fl. som ledere. Fint å igjen få bekrefta at det gikk galt av sted en periode. Og det syns jeg hadde vært fint om noen fra OKS hadde bidratt med i en offentlig debatt også. Jeg mener ikke å kreve noe av Åge nå når han er pensjonist, jeg unner han å ta det med ro og bruke tid på barn og barnebarn. Det med å lese andre aviser er vel bare et tegn på å tilhøre storsamfunnet, og ikke bygge sin egen lille verden inne i menigheten. Men igjen, det vet jeg OKS ble bevisst på å forandre før jeg sluttet i 2002. Jeg har stor respekt for deg David som alltid har vært en motbør til denne streverskheten til Christiansen, du har alltid pekt mot en sunnere kristen praksis og jeg liker deg godt. Likevel er det du som privatperson/foretak bokprosjekt/blogg som tilbyr kontakt og som ytrer deg om dette, og ikke OKS eller pastor Åleskjær sr/jr. Kjempefint å lese det du bidrar med i debatten, jeg skulle fortsatt gjerne ha hørt en faktisk representant fra menigheten. Kanskje de kan bruke VG, NRK eller Aftenposten, siden VL ikke faller i smak?

        1. Tror nok det kommer et utfyllende innlegg fra fattern om ikke så lenge. Og det var i hovedsak gjengivelsen av nettopp det du sa i din kommentar, at det finnes folk som ikke har fått med seg hva som har skjedd i OKS, som ga ham lyst til å skrive.

          Grunnen til at han ikke leser kristenaviser, er nettopp det at han føler de ikke angår “storsamfunnet”, men at de blir for navlebeskuende og interne.
          Som jeg siterer ham på i boka: “Rent profesjonelt burde innholdet interessert meg, men jeg gjesper meg gjennom de fleste kristenavisene. Hva da med de som IKKE er troende eller pastorer?” 🙂
          (Nå er ikke jeg helt enig med fattern på det området, siden jeg personlig setter stor pris på å starte hver dag med kaffe og Vårt Land. Spesielt liker jeg dybdeartiklene deres. Men det er fordi jeg er nerd, og det er ikke fattern, hehe. Og jeg ser noe av hans poeng. Får jeg EN helside til som handler om ekteskapsliturgi, kan det hende jeg dør av tematisk overdose.)

          Men han har som sagt skrevet en del i Romerikes blad, hvor han vært fast skribent, og som er den avisen som flest i OKS’ nærområde leser. Og mye av det han har skrevet der kan regnes som en utstrakt hånd til folk som brente seg på hyper-radikalismen.
          Uansett er han åpenbart opptatt av problemstillingen, siden han som nevnt ikke ønsket å skrive noe, men endret holdning da jeg gjenga en del av debatten, og spesielt nettopp det du skrev i kommentarfeltet, som jo angår ham mye mer enn det Jesus Church gjør.
          Så om det kommer noe på trykk om en uke eller to, får du ta litt av skylden/æren. 🙂

        2. Media
          Her har du et viktig poeng Ane. Det hadde ikke gjort noe om OKS hadde uttalt seg. Det å skrive leserinnlegg er en fin mulighet som jeg anbefaler. Vi kristne kan ofte bli litt paranoide i møte med media. Det er synd, samtidig som det er forståelig. Jeg var ordentlig skeptisk til VG da jeg sendte inn kronikken “JR var ikke det jeg trengte”. Tok en bekymret prat med debattredaktøren i VG om å bruke innlegget mitt i sin helhet osv. Jeg har blitt opplært til å være skeptisk til media, kanskje for skeptisk. Når det er sagt er sunn skepsis bra, men alt med måte.

          Et par mediatips/tanker her på tampen:

          – Vær takknemlig for at vi har en fri presse i Norge. Ikke snakk nedsettende om media fra talerstolen eller skryt over at du ikke leser aviser, i hver fall ikke kristne aviser.
          Det undergraver den positive funksjonen som media skal/kan ha i et samfunn, bare fordi vi kristne kan være paranoide og redde.

          -Når vi lar være å uttale oss, står påstander uimotsagt og det kan neppe være bedre. Hva om ingen kristne hadde skrevet noe som helt etter Frelst. Da hadde vi understreket lukketheten og gått glipp av muligheten til å vise fram alt det flotte kirker og menigheter gjør. Ikke bare de, men hadde vi ikke grepet sjansen hadde vi bekreftet et unyansert bilde av kristenheten i landet vårt. Ja til nyanser og ja til farger.
          Kristne kan iblant bli beskyldt for å være dumme. Det er jo dumme beskyldninger, men i media kan vi vise at vi faktisk er reflekterte og oppgående.

          -Samtidig skal vi og bør vi være skeptiske til journalistikken. Sunn skepsis bør vi alle ha. BE alltid om sitatsjekk. Det glemte eksempelvis vi da vi var på JR-team i Drammen. Kan ikke huske at vi tok selvkritikk på det, men heller demoniserte avisen.
          Her får andre teammedlemmer arrestere meg hvis jeg husker feil.

          -Å skrive kronikker/leserinnlegg er en helt genial måte å stå frem i media på. Jeg vil varmt anbefale kristne ledere å gjøre det i større grad. Da får du sagt det du vil. Jeg syns at Øystein Gjerme er et eksempel til etterfølgelse. Han var tidlig ute med et innlegg, ganske i starten av frelstdebatten.
          JA, fremstillingen blir gjerne tabloidisert (eller hva det heter). Men skriver man bra gjør det ikke så mye.

          Så ja. Vi kristne ledere får heller øve oss og kurse oss på de muighetene media gir. I stedet for å rakke ned på aviser. Det tjener ikke til noe. Det bare skaper lukkedhet og ikke #fullåpenhet.

  7. Hvorvidt man kan snakke om en trosbevegelse i Norge i dag er usikkert. Jeg kunne selvsagt skrevet pinsekarismatiske ledere, men det ville favnet bredere enn det jeg ønsket i akkurat dette innlegget. Jeg hadde en kladd der jeg også nevnte en annen trosbevegelseleder, men tok det bort.

    Nå var det mest interessant med Åge på grunn av hans tidligere samarbeid og oppfølging av Stephan Christiansen(!)

    Jeg kunne skrevet mer om uttrykket trosbevegelse her, men opplever at det er en avsporing. Det viktige er at folk så noenlunde skjønner hvor jeg sikter i det kristne segmentet med benevnelsen trosbevegelsen. Det holder for meg! (vi kan utdype trosbevegelseuttrykket etter hvert. Stikkord: Hagin)

    Når jeg skrev at det at det har vært taust fra trosbevegelsens ledere tenkte jeg på navn som Åge Åleskjær, Arnfinn Clemetsen og Enevald Flåten, har hørt rykter om at sistnevnte er i gang igjen. (Noen vil hevde at Jan Hanvold og Visjon Norge er den fremste representanten i dag)

    Jeg vil i likhet med Ane vil jeg poengtere at disse stemmen(e) slett ikke er uinteressant, selv om mye bra har skjedd, spesielt i OKS de siste ca. 15 årene.

    Vi havner så fort inn i tankegangen: ”Det har skjedd og skjer jo så mye bra, la oss fokusere på det positive”. Det må vi stadig vokte oss for, hvis vi skal nå den ene.

    Jeg vil be deg (leseren) lese innlegget mitt om sort-hvitt-tankegang og farger, det er et metablikk på debatten: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread11644030/#post_11644030

    I debatten er det interessant å høre hvordan Stephan ble fulgt opp av Åge Åleskjær da han var ungdomspastor der. Ikke å definere trosbevegelsen i Norge i da 😉

    Jeg tenker på det Alf Gjøsund skrev at nå er Stephan alene. Er det virkelig sånn at det var Stephan som styrte skuta selv allerede som ungdomspastor. Er ikke det litt drøyt å gi en ungdomspastor skylda? Det forundrer meg at han bare skulle ta seg til rette uten noen oppfølging. Var man redd Stephan, var det ingen som turte å sette ned foten (?) siden det ble en menighet i menigheten som du skriver.

    Jeg siterer: ”Men det var uansett ikke OKS som preget Stephan, men motsatt, vil jeg påstå. Uansett ble det etterhvert to menigheter i menigheten. Ikke så mye på grunn av Stephan, men på grunn av den forferdelige innflytelsen fra Livets Ord, som Stephan bare var en av mange representanter for.
    Det tok noen år før dette førte til en utkrystallisering i begge retninger, slik at det ble et tydelig skille”.

    Det jeg da lurer på, hvordan kunne dette skje? Var det noen som i det hele tatt advarte i offentligeheten da Stephan gikk fra OKS for å starte JRA? Var OKS skeptiske? Hvorfor fikk han bare fortsette og fortsette uten oppfølging? Eller fikk han det fra noen. Fra Ekman?

    I lys av #fullåpenhet tenker jeg at mye kunne vært inngått hvis Stepahn hadde fått tettere oppfølging allerede som ung ungdomspastor. Eller ville han ikke bli ledet, ville han ikke bli fulgt opp? Hvis han motsatte seg det, hvorfor fikk han lov til å jobbe som ungdomspastor da? Jeg har mange spørsmål rundt ting jeg ikke forstår og som kunne vært oppklarende med din fars stemme i dette tilfellet. Nå oppklarer jo du en del.

    Når jeg skriver trosbevegelsens ledere i flertall, tenker jeg at det også er mye å lære av Levende Ord kollapsen i dag. Vi trenger ikke være så redde for å snakke om det, for det er da problemene oppstår tenker jeg.

    #fullåpenhet Denne samtalen er ikke bare viktig for de 99, men mest for den ene.

    1. Du skriver: “Vi havner så fort inn i tankegangen: ”Det har skjedd og skjer jo så mye bra, la oss fokusere på det positive”.”

      Føler meg personlig ikke helt hjemme i den beskrivelsen, for jeg må ærlig si at det er en tankegang jeg sjelden (aldri) havner i. Er nok derfor jeg så ofte får kritikk for at jeg er altfor kritisk. 🙂 Samtidig mener jeg at kritikk må være KONSTRUKTIV, eller i det minste ha et element av det. Ellers har det ingen hensikt.

      Du har rett i at en ungdomspastor ikke skal ha skylden for alt. Stephan var bare en av maaaaange representanter for den massive Livets Ord-bølgen som flommet inn over karismatisk kristenhet på slutten av 1980-tallet og som nådde sin “peak” på 1990-tallet. Og Ulf Ekman var en velkommen gjestetaler i OKS i mange år, før det kom til et brudd.

      Jeg veit jeg er sønn av fattern, og ikke helt objektivt. Samtidig tror jeg ikke at jeg er blåøyd når jeg hevder følgende: At bruddet mellom OKS og Livets Ord-loviskheten ikke kom så hardt og konsist og brutalt som enkelte av oss i ettertid kanskje skulle ønske, har en god del å gjøre med at fattern nettopp IKKE er en typisk LO-pastor.
      For i en typisk LO-menighet er pastorens ord å regne for lov. Sånn var det ikke i OKS på slutten av 1990-tallet. Det var nemlig lov å ha egne meninger, utrolig nok. Dessverre fikk det i praksis den bakside at det ble et visst spillerom for den store “fanklubben” til Ulf Ekman og ekstremkarismatikken, som jo faktisk var MEDLEMMER av OKS, de også.
      I det hele lå det også et visst generasjonsskille, fordi ungdommene ofte var Ekman-fans. OKS ønsket å unngå det som har skjedd – og skjer – i så uendelig mange pinsemenigheter, nemlig at den eldre garde sensurerer de yngres egne initiativ til enhver tid. Selvsagt har menighetsledelsen et ansvar og en forpliktelse til en viss dose “overformynderi”, men så handler det jo også om måten man i praksis formidler slike ting. Man ønsker ikke å ta fra unge mennesker deres brennende engasjement på brutalt vis.

      For å bruke fatterns eget bilde av situasjonen, gjengitt i den kommende biografien: “Når du har en menighet på flere tusen, kan du ikke styre slik du styrer en liten racerbåt, med kjappe og krappe svinger. Du må tenke mer som en som styrer et stort skip, og vite at det tar en viss tid fra du vrir på roret til at skipet faktisk endrer retning.”
      Og når man analyserer fatterns prekner fra 1998 til 2000, noe jeg faktisk har gjort i forbindelse med boka (jeg er nerd), er det åpenbart at det allerede tidlig er en varslet kursendring på gang – selv mens ekstremkarismatikken fortsatt herjer på sitt verste i menigheten.
      Men den nye kursen kommer ikke i form av “SÅ SIER HERREN” eller “HAN-OG-HAN ER EN VRANGLÆRER” (slik alle de andre serverte sine budskap), men i form av teologi, hint og humor i talene.
      Et bittelite eksempel: På et ungdomsmøte holdt en av Ekman-disiplene en ivrig tale om “renhet”, hvor han snakket om betydningen av å ikke innlede seg med det annet kjønn før man var sikker på at man hadde funnet den rette.
      Samme søndag, to dager senere, holder fattern en lang “selvbiografisk” og humoristisk tale om sin ungdomstid, og slenger inn kommentarer som denne: “Er jo ingen som treffer på første forsøk, vet du. Og da jeg møtte Lillemor, hadde jeg jo flere damer på gress, som det heter. Det har jo de fleste ungdommer, har de ikke det, da?”
      De eldre i forsamlingen lo av humoren i denne talen, uvitende om hvor ultra-provoserende mye av det var for de radikale i menighetens ungdomsmiljø.

      Sånt er det utallige eksempler på, noe som vil komme fram i boka. Og denne måten å snu en tendens på, funket som bare det! For i løpet av et par år hadde menigheten skapt en helt annen stemning, noe som førte til at ekstremkarismatikerne enten endret holdning eller flyktet inn i andre menigheter. Og ikke fordi fattern overbeviste folk, men fordi han ga cred til det som allerede fantes blant MAJORITETEN av OKS, men samtidig på en måte som ikke ekskluderte alle de andre. Som tidligere nevnt, ønsket lederskapet å “vinne” en del av disse, i håp om at “nådebudskapet” skulle slå inn. Først da det ble åpenbart at det ikke kom til å skje, ble det et tydelig brudd, og langt mer frimodig undervisning og direkte tale hvor navn ble nevnt og spader kalt for spader – fra år 2000 og utover.

      Er mulig noen vil tolke dette som en glansbilde-versjon og et urettmessig forsvar av et lederskap. Men etter å ha gått gjennom det meste av taler fra denne perioden, er jeg personlig overbevist om at jeg har mitt på det tørre her.
      Noen vil kalle det “svakt” lederskap. Jeg vil kalle det GODT lederskap i en periode hvor alle var opptatt av nettopp “sterkt” lederskap – hvor de fleste bare fikk beskjed om å følge i pastorenes fotspor og ferdig med den saken.

      1. Treffer mye på kornet I den oppsummeringen David. Jeg fulgte tett hva som ble sagt både på LO og OKS på den tiden.

      2. Jeg husker denne greia med “renhet”. I Street Aid hvor folk gjerne var litt mer rufsete og kanskje hadde bedre kontakt med bakken, ble det vitset mye med dette. Tror det var ganske bred enighet om at ingen har noe med hvor fort andre folk vasker seg nedentil.

  8. Vigdal du spør om Stephan fikk oppfølging fra Ekman? Svar et er Ja. I overgangen fra OKS til Jesus Church koblet Christiansen enda sterkere med Livets O. og Ulf Ekman. Som sikkerhetsvakt hos LO observerte jeg mang en busslast med Stephans ungdommer kommer over fra Oslo til Uppsala på konferanser. Gjennom ansvar for booking av møterom på LO så jeg hvem som kom og gikk til ulik møtevirksomhet av ulike slag. Mang en norsk pastor har vært på ulike pastorsamlinger på Livets ord, deriblant de nevnte. Andre var J-Å. Torp, E. Flaaten, Norman Olsen, Jørn Øverby, Bedsvaag, Høidahl m.fl. Åge derimot avsluttet kontakten med Uppsala etter Ulf siste møte i OKS i 1999 var det vel.

    Stephan talte seg også varm for at hans Ny Gereration skulle plantes I Sverige. Så I 2002 startet dette arbeidet I samarbeid med Joakim Lundqvist. Han var leder for Ny Generation – Sverige, i 11 år. Deretter ble han jo som alle vet Pastor etter Ekman. I sommer er Jocke hovedtaler I Sarons Dal (Troens Bevis) og Anne Christiansen skal preke på Europakonferansen på Livets Ord.

    Innflytelsen over Stephan kom fra Ulf ikke Åge.

    1. Mangel på veiledning og voksent nærvær i oks den tiden. Var du ivrig og kreativ slapp du lett til. Jeg tenker at ledelse i en menighet har ansvaret for å følge opp unge ledere tett!
      Trodde også at Åge har vært en veileder / mentor for Christiansen i nyere tid. Og også sittet i styret i JR. Altså etter bruddet for 16 år siden. Da ble de jo også høytidelig sendt ut i nye oppdrag og for å følge kallet. Fra plattformen i oks.

    2. Hei anonym. Takk for at du deler dine observasjoner fra LO. Nå er det ikke galt i seg selv å gå på LO-møter, på ingen måte. HVerken da eller nå. Men i lys av Debatten og at mange mener at det kom mye usunn innflytelse fra den kanten er det absolutt tjenlig å snakke om. Spesielt busslasten med ungdom som Stephan hadde med over. Jeg mener å huske at det ble arrangert slike turer (kanskje bare 1) fra Stavanger/Sandnes også på den tiden.

      TIL info: Jeg sjekket Europakonferansens program ,men fant ikke Annes navn der.

      1. Vedr. Anne og euro.konf.

        Da har de akkurat tatt henne av plakaten i så fall (!?). Hun har vært annonsert i hele vår. LO har jo blitt meget bevisste på å ikke havne i “blåsväder” gjennom ikke å bli koblet imot noe kontroversielt. De er flinke på å ha følerne ute. De endrer gjerne skjema av slike grunner. Hvem vet? Taktisk holder LO meget høyt nivå for ekumenikkens skyld.

        Vi husker fra tidligere konferanser;
        ➖Brian Houston som ble tatt av etter å ha snakket positivt om Joseph Prince blant de andre talerne i 2004

        ➖Den årlige hovedtaler Kong Hee gjennom 10 år som ble raskt et ikke tema etter skandalen rundt pengesvindel.

        ➖Benny Hinn som ble offentlig kalt kjetter av Ekman rett etter talen i 2010. Dagen etter stod allikevel Hinn opp scenen igjen.

        ➖Ekman var satt opp som taler på Europakonferansen i 2014, også etter han ble katolikk. Etter massive protester ble Ekman tatt av plakaten, dvs. han valgte det selv, som det het.

      1. Ja Vigdel

        Du skrev: “Nå er det ikke galt i seg selv å gå på LO-møter”

        De møter jeg siktet til var ikke disse offetligemøter der alle er samlet, men mer av det pastorale slage, sånn som f.eks. Pastorlunsjer og Pastortreffer, der bl.a. Ulf underviste disse nevnte. Også var det jo endel pastorer som forsvant sammen med Ulf inn på hans kontor, eller ble innbudt opp på det eksklusive talerromnet. Den innerste krets vet hva det hadde for status å sitte der og spise highclass-mat. Der har nok bare Stephan og Åge vært 😉 PS! Har ryddet opp der etter kalas et antall ganger så jeg vet hvordan de må ha kost seg av rettene fra koker som jobbet inn i sene nattetimer for dette formål.

  9. Det enda jeg vet når allting annet vakler, det er Guds nåd og hans barmhjertighet. Den sønnen får frigjort blir virkelig fri.

  10. Det var flere miljøer i OKS enn Ny Generasjon, og langt flere lederfigurer enn Stephan. Disse miljøene hadde alle sin egenart på godt og vondt. Jeg selv var i Street Aid i mange år, og hadde ikke slingringsmonnet vært relativt stort, hadde det aldri kunnet fungere.

    Jeg har liten tro på at et strengere kontrollregime i OKS hadde forhindret det strenge kontrollregimet de kjørte i Jesus Revolution Army, for å si det slik.

    Svært mange menigheter, kirkesamfunn og organisasjoner er et resultat av at noen har brutt ut av en sammenheng for å starte noe de selv har mer tro på, og det er en ganske naturlig ting å gjøre. Stephan er en selvstendig og dyktig fyr med svært mange talenter, og valgene han tok for snart 20 år siden var hans egne. Han gikk med iver for det han trodde på, og det tror jeg ingen kunne stanset. Ikke Gud engang.

    Det er forøvrig mange med bakgrunn fra OKS som har gått ut og startet noe selv, uten at det har endt opp i slike syke greier. Folk er forskjellige.

    1. Hei Jan.

      Jeg tenker jo at det er positivt at det er litt slækk, slik at ulike initiativ vokser fram i menigheten. Samtidig er det klart det må en viss styring til mellom styret/pastor, mellomledere osv hvis alle initiativene skal eksistere under menighetens logo. Det må være visse rammer. JEg sier ikke at det er en enkel øvelse.

      JEg mener ikke under noen omstendighet at OKS og Åge hadde ansvar for JR-business. Jeg er kun interessert i hva vi kan lære av den historien. Litt som en kirkehistoriker. Se detaljer i svaret til David, nederst på siden.

      Hva om OKS-ledere og andre ledere hadde advart, kunne historien sett annerledes ut i dag da? Kanskje, kanskje ikke.

      Stephan må være et av de mest begavede menneskene jeg kjenner. SKulle ønske at han hadde flere trygge voksne tettere på i allerede i ung alder. Det kunne betydd mye enorm mye, ikke bare for Stephan men for mange andre. Men igjen, jeg er ikke ute etter å plassere skyld eller henge ut folk.
      SNarere å forstå og lære av historien. Det er i den sammenheng jeg etterlyser ÅGe og andre lederes stemme.

      1. Jeg kjenner dessverre ikke til Stephans barndom og oppvekst, men i OKS mener jeg at han hadde mange trygge mennesker rundt seg. Han var forøvrig en voksen mann på rundt 30 år, og Anne over 35 år da de startet for seg selv, så det er jo ikke snakk om en tenåringer.

        Man kan og bør selvfølgelig lære av historien, inkludert trospeset på 90-tallet, men når det kommer ned på dette personlige planet, er man jo tvunget til å spekulere. Skal man se “Frelst” i lys av eventuell dårlig voksenopplæring i OKS for 20 år siden, må man også åpne for å spekulere i slikt som personlighet, personlighetsforstyrrelse og påvirkning fra ektefelle. Men det mener jeg blir helt feil å gjøre, siden kirkehistorikere og debattanter ikke kan komme fram til noe godt svar på det uansett.

        Uten sammenligning forøvrig, finner man heller aldri svaret på “Hva kunne Frp gjort annerledes i 2003 for å forhindre det som skjedde i 2011”. Det er et retorisk spørsmål hvor svaret mest sannsynlig er “Ingenting”, men mange liker å spørre det likevel, og alle vet hvorfor.

        Jeg personlig mener at JRA kunne vært en formidabel suksess hadde det ikke vært for at Stephan og Anne rotet seg inn i loviskhet. Jeg vet ikke hva denne boka til Åge handler om, men jeg tror “fullstendig frihet” er løsningen på de fleste problemer i Guds Rike, og ikke disiplin og spisset teologi og lære.

  11. Den nye nådeforkynnelsen; er den tuftet på kun én ting: At man bekjenner Jesus som Herre og så er man frelst? For alltid? Laidback og fri? Ja, fri er man selvsagt — fullstendig fri. Men hva med å følge Jesus? Gå ut i all verden å forkynne evangeliet å legge hendene på de syke? Å delta i menigheten og virke i nådegavene?

    Hva med brudepikene i Matt 25? De var tilsynelatende ganske oppegående alle sammen, som i det hele tatt gikk ut for å vente. Eller hva med tjenerne i samme kapittel? De mente da godt alle sammen? Også han som gravde talenten ned i frykt for å miste den eller sløse den bort. Eller dommen i samme kapittel? Der går det utelukkende på hva man har gjort, selvom jeg også selvsagt tror vi er frelst av nåde, og ikke våre gjerninger.

    Hva med Herrens ord om at han spytter ut de lunkne? Lever du hele tiden i en overbevisning om at du er laidback og varm? Eller brennende attpåtil?

    Det er vel tross alt en hel del Jesus også sier at man “skal” gjøre og være? Eller har du forkastet boken helt?

    1. Ja, alle må passe på å ha sin sak i orden med Gud. Problemet oppstår når man vil avgjøre om andre mennesker har sin sak i orden. Det skaper gjerne fordømmelse og frykt, altså det som gjorde at noen mistet frimodigheten og grov ned talentet.

      Jeg var frafallen i rundt 15 år fordi noen voksne religiøse kristne hadde overbevist meg om at jeg ikke hadde min sak i orden med Gud, og at jeg til og med hadde spottet den hellige ånd. Jeg innså at jeg aldri kan være god nok, og så på meg selv som fortapt alle disse årene. Hverken jeg eller disse pastorene som fordømte meg da jeg var tenåring, hadde skjønt dette med nåde.

      Men siden jeg var glad i Jesus hendte det jo at folk frelst da jeg kavet rundt i synden. Det ble også veien min tilbake, for etter å ha røykt en joint og ligget med en amerikansk jente på toget mellom Paris og Berlin, ble jeg sentimental og fortalte om Jesus. Hun ville bli frelst, og jeg tok henne med til Oslo.

      Vi havnet på OKS etter å ha sett en annonse i avisen, og der ble hun frelst. Så hadde Leif Jakobsen et kunnskapsord eller noe fra plattformen, og sa at “Det er en mann i salen og du har i årevis trodd du har vært fortapt, men du har ikke vært fortapt et eneste sekund”. Der er ikke sikkert han hadde trodd det selv, om han visste hva det dreide seg om, men der og da var jeg tilbake.

      Er ikke nåden stor og Herrens veier uransakelige? Ikke ett sekund, og ikke midt i synden. Mine svakheter og dårlige sider var altså fra Guds side underordnet noe langt viktigere, nemlig min egen og andres frelse.

  12. Når man jobber (er ansatt) i en menighet er det vel helt naturlig med stabsmøter og medarbeidersamtaler, strategisamlinger med styret eller lignende, uavhengig av slags teologisk retning man tilhører. Stephan jobbet i OKS og fikk lønn. Det burde vel være den naturligste ting i verden med en forventningsavklaring og så noenlunde samkjøring på teologisk profil. Det er vel slik det er når du jobber et sted, følger du ikke reglene så blir det konsekvenser.

    Helt fair med forklaringen om Livets Ord-innflytelsen og ulike muljøer i OKS som det skrives om. Forklaring ja, men en unnskyldning? Bare kanskje.

    En ting med alle strømningene og Ekmaninnflytelsen. MEN Stephan var ansatt, de ansatte kan man vel kreve mer av? Følge opp underveis? Både for å ivareta hva slags organisasjonskultur en øsneker å dyrke og ikke minst for å ivareta den ansatte. Stephan i dette tilfellet.

    Når det er sagt..
    Dette er interessant lesning David. Jeg syns den siste kommentaren din er spesielt interessant fordi den handler om lederstil. Det er nettopp lederstil som var grunnproblematikken rundt JR slik jeg ser det. Det er jo også noe jeg har forsøkt å formilde i kronikkene. (JA, jeg blir nå mobbet for å være en kronikør. hæhæ). Det blir nok færre av de fremover, det er egentlig bokskriving jeg driver med selv. Det prosjektet har fått en lenger pause nå, ;-/.

    Det har undret meg at du har brukt så mange ord om loviskhet, prestasjonskristendom og nådeevangelium. Men når du kobler den tematikken opp mot lederstil og endringsledelse, da våkner jeg.

    Det blir tydelig for meg at Åge skille skiller seg ut med sin måte å tenke endringsledelse, med respekten for at det tar tid å endre en kultur. Jeg gleder meg til å lese boka og det er til stor glede for mange, også ifm denne debatten at skriver den. Jeg ser virkelig frem til å lese boken om en person som har inspirert mange, meg selv inkludert. Jeg husker at jeg at jeg hørte på akkurat den preknen du nevner, om de som gresser :-). Ironisk nok jobbet jeg på låven (bondesønn) og der var det mye gress. hæhæ.

    Bok er bra. MEn hva med en kronikk i KS og på verdidebatt for eks. der du skriver om Åges lederstil i den perioden. Leserinnlegg er i det hele tatt en gylden mulighet til å løfte fram viktige temaer. I stedet for å syte og klage på media som noen gjør. MEn vær kjapp i så fall, gjør det nå mens debatten går. Du kan gi beskjed om at du ikke svarer på kommentarer på verdidebatt(da kan det hende at noen blir misfornøyde). MEn KS? ELler begge steder?
    TAr du utfordringen?

    1. Vigdel

      Enig i at de sterke og frimodige lederne på 90-tallet (Flaaten, Clemsentsen, Åge, Christiansens, Rogstad, Halvorsen, Hagen..) burde oppsummere og evaluere hva de formidlet og om frukten ble som forventet og proklamert.

      Avslutningen og utgangen av deres “ferd” (pensjon for flere av de) står liksom ikke i stil til de store og grandiose ord fra 80- og 90-tallet.

      Håper Åge nok engang kan vise seg som den som stikker seg ut og viser ryggrad. Lederskap har både med oppturer og nedturer og gjøre. “Den vanskelige samtalen” hører nå engang med i bilde.
      Ellers se her:
      http://m.grace-is-enough.com/news/hvor-er-alle-helter-nå-/

    2. – “Når man jobber (er ansatt) i en menighet er det vel helt naturlig med stabsmøter og medarbeidersamtaler, strategisamlinger med styret eller lignende, uavhengig av slags teologisk retning man tilhører. Stephan jobbet i OKS og fikk lønn. Det burde vel være den naturligste ting i verden med en forventningsavklaring og så noenlunde samkjøring på teologisk profil. Det er vel slik det er når du jobber et sted, følger du ikke reglene så blir det konsekvenser.”

      Tror du at OKS var helt blåst for dette du nevner ovenfor her?

  13. Gjentar svaret mitt til Ane om media lenger oppe på siden, slik at det blir mer synlig for flere:
    “Media
    Her har du et viktig poeng Ane. Det hadde ikke gjort noe om OKS hadde uttalt seg. Det å skrive leserinnlegg er en fin mulighet som jeg anbefaler. Vi kristne kan ofte bli litt paranoide i møte med media. Det er synd, samtidig som det er forståelig. Jeg var ordentlig skeptisk til VG da jeg sendte inn kronikken «JR var ikke det jeg trengte». Tok en bekymret prat med debattredaktøren i VG om å bruke innlegget mitt i sin helhet osv. Jeg har blitt opplært til å være skeptisk til media, kanskje for skeptisk. Når det er sagt er sunn skepsis bra, men alt med måte.

    Et par mediatips/tanker her på tampen:

    – Vær takknemlig for at vi har en fri presse i Norge. Ikke snakk nedsettende om media fra talerstolen eller skryt over at du ikke leser aviser, i hver fall ikke kristne aviser.
    Det undergraver den positive funksjonen som media skal/kan ha i et samfunn, bare fordi vi kristne kan være paranoide og redde.

    -Når vi lar være å uttale oss, står påstander uimotsagt og det kan neppe være bedre. Hva om ingen kristne hadde skrevet noe som helt etter Frelst. Da hadde vi understreket lukketheten og gått glipp av muligheten til å vise fram alt det flotte kirker og menigheter gjør. Ikke bare de, men hadde vi ikke grepet sjansen hadde vi bekreftet et unyansert bilde av kristenheten i landet vårt. Ja til nyanser og ja til farger.
    Kristne kan iblant bli beskyldt for å være dumme. Det er jo dumme beskyldninger, men i media kan vi vise at vi faktisk er reflekterte og oppgående.

    -Samtidig skal vi og bør vi være skeptiske til journalistikken. Sunn skepsis bør vi alle ha. BE alltid om sitatsjekk. Det glemte eksempelvis vi da vi var på JR-team i Drammen. Kan ikke huske at vi tok selvkritikk på det, men heller demoniserte avisen.
    Her får andre teammedlemmer arrestere meg hvis jeg husker feil.

    -Å skrive kronikker/leserinnlegg er en helt genial måte å stå frem i media på. Jeg vil varmt anbefale kristne ledere å gjøre det i større grad. Da får du sagt det du vil. Jeg syns at Øystein Gjerme er et eksempel til etterfølgelse. Han var tidlig ute med et innlegg, ganske i starten av frelstdebatten.
    JA, fremstillingen blir gjerne tabloidisert (eller hva det heter). Men skriver man bra gjør det ikke så mye.

    Så ja. Vi kristne ledere får heller øve oss og kurse oss på de muighetene media gir. I stedet for å rakke ned på aviser. Det tjener ikke til noe. Det bare skaper lukkedhet og ikke #fullåpenhet.”

    1. Jeg har stort sett fått inn ca. 95 % av mine leserinnlegg (ca 30 stk +-) og kronikker i norsk kristenpresse de siste 10 årene. Når jeg nå de siste ganger har valgt å skrive litt mer ‘rett på sak’ og åpent uten for mye ‘innpakning’ og ‘diplomati’ imot Trosbevegelsen- har artiklene ikke kommet inn. Mulig jeg er blitt en dårligere skribent eller ikke fanger intresse? Eller så blir klar tale for drøyt der? Eller kanskje det rett å slett er tilfeldig?
      Har du noen erfaring i så måte Vigdel?

  14. For ca 2 år siden fikk jeg høre – “du må ikke høre på denne Joseph Prince” – jeg hadde ikke hørt navnet før – så det fattet min interesse, jeg brukte en hel vinter på å studere hva han hadde å fortelle, jeg kjøpte flere bøker og begynte å les og lese. Mye fantastisk undervisning og kunnskap om nåde og frihet. utpå sommeren etter så sitter jeg å skriver om ting vedr evangeliet – jeg får høre følgende fra mitt indre – NÅDEN ER IKKE TIL KJØDET. Har noen synspunkter på dette?

Legg igjen en kommentar til admin Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?