Tanker om ny revidering av Bibelen

Kristenpressen slår opp at den siste bibeloversettelsen får en aldri så liten revidering. Har ennå ikke helt skjønt om vi da snakker om en bestemt spesialoversettelse som er mer marginal, eller om revideringene vil prege alle fremtidige opplag av standard-Bibelen.

Uansett gjør jeg meg mine tanker.

Sånn i utgangspunktet ser jeg definitivt ikke behovet av å gjøre Bibelen mer “woke”, snarere tvert imot. For koinégresken finnes der uansett, tilgjengelig for alle som kan koinégresk. Målet må være å få fram den opprinnelige teksten på best mulig måte, uten andre hensyn eller noen underliggende agenda.

At “negerkonge” ble fjernet fra Pippi-bøkene, er jeg glad for. Det tror jeg ville vært i Astrid Lindgrens ånd. For i motsatt fall kunne ikke bøkene hennes blitt lest av nye generasjoner, noe som ville vært trist.
Når det gjelder Bibelen (og ikke barnebibler) synes jeg ikke det er behov for samme hensynstagen. Vi må tåle at f.eks. Paulus snakket om homofili som synd i sin samtid, og heller diskutere hva han egentlig mente med det (om han f.eks. bare snakket om misbruk av mannlige slaver), eller hvordan vi skal forholde oss til utsagnet i dag. Uansett blir det feil å regelrett sensurere den opprinnelige teksten i selve standard-oversettelsen. (Så er jeg veldig for å lage noen lettere utgaver hvor alt sånt er fjernet, slik at en ny leser kan få tak i den røde, evangeliske tråden uten å henge seg opp i løsrevne enkeltsetninger som ikke klinger like bra i vår tid, og som heller ikke er en del av kjerneinnholdet.)

Alt dette angår jo ikke bare Bibelen, men oversettelser av alle tekster fra antikken. Vi kan ikke forlange at forfattere som skrev for 2000 år siden skal være helt på G i forhold til vår samtids woke-greie. Hvem vet vel hva vi skriver i vår egen samtid som vil være uhørt i år 4022?
(For mine egne tanker rundt de famøse Paulus-utsagnene om homofili, sjekk ut disse videosnuttene.)

Nå står ikke ordet “neger” i Bibelen, men etter hva jeg har skjønt vil flere av formuleringene knyttet til “hedninger” og “jøder” endres i den nye utgaven. “Hedninger” skal vel bli omgjort til “folkeslagene” eller noe sånt. Det kan kanskje være greit, siden ordet “hedning” i dag betyr noe helt annet enn “ikke-jøde”. Om jeg sier på byen at jeg er en hedning, tror folk jeg mener at jeg er ikke-troende, noe som jo er noe helt annet enn en hedning.

Og det er jo det store poenget her: Ord skifter betydning med tiden. Det skaper et stadig behov av nye oversettelser og formuleringer. Ikke for å endre det opprinnelige budskapet, men for å få nettopp det fram.

Faren oppstår i mine øyne kun hvis man faktisk prøver å endre det opprinnelige innholdet, noe jeg tror sjelden er tilfellet blant oppriktige bibeloversettere. Hvis man derimot endrer det moderne språket for å få det til å samstemme mer med det opprinnelige meningsinnholdet, slik man altså gjøre med jevne mellomrom, er det en svært god ting. Det er dette jeg føler mange konservative bibellesere ikke helt forstår; de virker mer opptatt av ordlyden enn av budskapet, kanskje av tradisjonelle årsaker.
Enkelte av dem tror jo nærmest at King James-oversettelsen er selve grunnteksten, for å sette deres holdninger litt på spissen. Tror man det, må man rett og slett lese litt flere bøker. (Oj, det hørtes ganske nedlatende ut. Sorry.)

Den store debatten vil nok nå stå rundt det faktum at ordet “fortapt” skal fjernes fra Johannes 3,16. Det skal erstattes med “gå til grunne”, tror jeg. Personlig synes jeg det virkelig er på sin plass og på tide, og ser fram til denne endringen.

For bruker man ordet “fortapt” i 2022, tenker de fleste på Dantes Inferno eller andre middelalder-konsepter. Det blir noe tegneserie-aktig over det, noe Larsons gale verden-ish.

De som tror at det å fjerne ordet “fortapt” gjør det aktuelle sitatet mindre alvorlig, har i mine øyne misforstått helt. For nettopp bruken av ordet fjerner alvoret. Dette handler ikke om å være en liberal bibelfortolker. Jeg tror både liberale og konservative ville vært enige om at denne endringen er god, dersom de hadde språkforskning som hobby i tillegg til teologien.

“Gå til grunne”, eller rett og slett bare “bli tapt”, som jeg også tidligere har hørt lansert som et forslag, er mye bedre. (Ja, faktisk erstattet jeg ordet “fortapt” med “tapt” i min gjengivelse av Johannes 3,16 i denne e-boka, som kom i sommer. Tror jeg innerst inne håpet at ingen skulle merke det, og har da heller ikke fått noen kommentarer på det.)
Det tror jeg får fram teksten slik den opprinnelig var ment. Da vil folk få med seg innholdet framfor å bare henge seg opp i ett eneste ord. Nå er ikke jeg noen ekspert på koinégresk (selv om jeg besto eksamen i det faget), men det veit jeg at de som har vurdert disse endringene definitivt er.

Johannes 3,16 handler uansett ikke om middelalder eller det norrøne Helheim, men om Guds kjærlighet og frelse. Å velge bort ordet “fortapt”, handler ikke om å gjøre bibelverset “nymotens og kult”, men tvert imot om å gå tilbake til betydningen det hadde lenge før både Dante, vikinger og dystre vestlandspietister.

Hva tenker DERE om dette, godtfolk? Kommentarfeltet er deres.

*

Kjøpe e-bøker?

Bli patron og få fri tilgang til alle mine skriverier?

Driks til bloggen? Vipps 99 12 36 34. Tusen takk!

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Why ask?