Posted on

Gert Nygårdshaug er ute med ny roman. “Den grønne øya” er en poetisk og rørende fabel med miljøkrise som bakteppe.

Hans Zolon har forlatt sine hjemtrakter ved Bodensjøen for å forske på havet ved en øde strand som ikke er tilfeldig valgt. Et sted hvor ulike hav har kommet sammen og kan fortelle mye om situasjonen i resten av verden. Vi befinner oss i en ikke altfor fjern framtid, hvor havstigning og høye temperaturer har ødelagt mye av verden slik vi kjenner den. Zolon bosetter seg i en hule like ved stranden, som befinner seg ikke så langt fra restene av et tidligere turistparadis, hvor det også er mulig å samle rester fra det som engang var. Her er tilgang til alkohol, tøy, hermetikk og annet som plyndrere ikke har fått med seg. Her treffer han også tre mennesker som ikke har mange dager igjen, en avdanket prostituert, en narkoman og eieren av Harry’s Bar. På sistnevnte sted drikker de seg sakte ihjel.

Vi får også vite at det har vært regelrett krig mellom nasjonalister og mørkhudede militsgrupper mange steder. Rester fra båtflyktninger ligger også på stranden, men Zolon fjerner alt dette med lasertenneren, en oppfinnelse som får ting til å bokstavelig talt gå opp i damp.
Men en dag kommer en båt med en gravid kvinne, som dør i armene hans. Barnet i magen beveger seg, og rent instinktivt skjærer han opp magen og får barnet ut.

Slik får Zolon ansvaret for et barn. Zolon, som opprinnelig forlot sin kvinne ved Bodensjøen, en kvinne som sterkt ønsket seg barn, fordi han først ville ut og forske på å om det var en verden verdt å sette barn til eller ikke. Etterhvert får barnet en slags symbolsk betydning for ham, det blir en symbiose mellom verdenssituasjonen og barnet. Hvis en av dem overlever, vil den andre også klare seg.

Men det begynner å bli lite med morsmelkerstatning og babymat å finne i restene av byen, og det er ikke noe enkelt ansvar Zolon har tatt på seg – eller rettere sagt fått rett i fanget.

Mer skal ikke røpes.

Romanen er enkel i formen, persongalleriet er av åpenbare årsaker svært lite, og innimellom vekkes assosiasjonene til Cormac McCarthys “The Road”. Men om handlingen på det ytre plan går langsomt og til tider kan være litt repetitiv, dirrer det en nerve i bunn hele tiden.

Og selv om slutten (SPOILER ALERT!) er rimelig forutsigbar, i hvert fall for denne leseren, ødelegger ikke det noe som helst. Tvert imot. For det er nettopp i dette mye av kraften i romanen ligger, at vi alle vet at det går mot det uunngåelige, samtidig som et lite, forgjeves håp ulmer i bunn hele veien.

En vakker og ikke altfor tjukk roman fra en av Norges beste forfattere, som også tidligere har skrevet store romaner med miljø og klima. “Den grønne øya” går inn i rekka av viktige og gode leseropplevelser servert av Nygårdshaug.

Nå venter vi bare på alle filmatiseringene. At det ikke har blitt en drøss av dem allerede, er for meg en gåte.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?