Det som følger er hentet fra manuset JESUS ER IKKE KRISTEN, som jeg fortsatt venter spent på tilbakemelding på.
Måtte evangeliet få utløp i alle slags kulturer og settinger!
Måtte vi ikke lenger gå glipp av dyrebare skatter på grunn av tradisjoner som krever copyright på andre uttrykkformers bekostning!
Måtte Kristi kropp bli usedvanlig rik på uttrykk!
Måtte enhver gudstjeneste alltid være stedet hvor man har størst sjanse for å bli skikkelig overraska!
Vi tror jo på en Gud som skapte verden med enorm variasjon, så hvorfor skal vi forsøke å formidle Gud gjennom kopier og statiske, drit kjedelige repetisjoner?
Mye av den romersk-katolske kritikken mot protestantismen, går på at den deler opp Kristi kropp i en rekke kirkesamfunn. Jeg tenker motsatt: Det er ALTFOR FÅ kirkesamfunn i verden i dag!
Enhet er noe helt annet enn ensretting. Vi trenger mange flere kirkesamfunn og trosuttrykk, og helst mange flere mindre menigheter, med totalt ulike stilarter og former. I tillegg bør det være rom for langt flere stilarter og uttrykksformer innad i de enkelte kirkesamfunnene, i hvert fall de som har en viss størrelse.
For mennesker er forskjellige, og kristen tro må aldri bli forbeholdt noen med en bestemt kultur eller smak.
Det bør være et misjonalt mål at enhver skal kunne finne utløp og uttrykk for evangelisk tro i sin egen kultur og krets. Vi skal ikke bare ut i all verden, men i alle verdener!
I vår tid har mange endt opp med en McDonald’s-kristendom. De oppsøker kirken/McDonalds om og om igjen, av den enkle grunn at de veit akkurat hva de får, uansett hvor de befinner seg i verden.
Men dermed går de glipp av den lille restauranten over gata, som kunne utgjort en deilig variasjon og kanskje bydt på en kulinarisk overraskelse.
Når jeg har blogget om disse tingene tidligere, har noen karikert mine meninger dithen at jeg angivelig mener evangeliet skal forkynnes helt kontekstløst. Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hva de mener. En eller annen kontekst vil selvsagt umulig kunne unngås der to mennesker er samlet.
Det jeg er imot, er at én bestemt kontekst eller form skal få herredømme, slik at folk tror den er identisk med kristenheten.
Det er uhyre trist om Kirken/Menigheten som helhet blir mer og mer som McDonald’s, slik at alt er prikk likt uansett hvilken gudstjeneste man drar på.
At noen kan fremstille det som et slags mål, er over min fatteevne.
Min drøm er at Kirken/Menigheten heller blir mer som konseptet PUB!
Alle veit hva en pub er, alle veit hva de serverer.
Sier du til noen at du skal på puben, veit alle hva slags type etablissement du skal til.
Samtidig finnes det puber for alle slags typer mennesker, med alle slags ølsorter i tappekranene. Det finnes alltids en pub for deg i enhver by, enten du vil på en med et trangt dansegulv og høy musikk, eller et sted du kan sitte og lese en bok i ro og mak; enten du nå liker black metal eller Ariana Grande eller begge deler; enten du er 18 eller 94 eller midt i mellom; enten du liker tradisjonsrike steder med peis eller mørke kjellerlokaler med konserter; enten du bare vil ha peanøtter ved siden av ølen eller foretrekker en rikholdig barmeny.
Og takke meg til en by med hundrevis av forskjellige puber hele uka, enn en by hvor det kun finnes to kjempestore konkurrerende Oktoberfester hver søndag.
*
Driks til bloggen? Bruk gjerne Vipps 99 12 36 34. Tusen takk!
Ellers må du gjerne bli patron og få tilgang til ALLE innlegg her inne.