Den problematiske Åpenbaringen


Foto: crosswalk.com

I en del populærlitteratur gis det inntrykk av at mange skrifter ble utelatt av den bibelske kanon gjennom kynisk maktbruk fra kirkens ledere.

For eksempel skriver Dan Brown i “DaVinci-koden” at Konstantin på 300-tallet «bestilte og bekostet en ny bibel der han utelot de evangeliene som omtaler Kristi menneskelige trekk, og forherliget de evangeliene der han ble beskrevet som guddommelig».

Enten har han rett og slett ikke lest verken NT eller de gnostiske evangeliene, eller så spiller han dum for plottets skyld.

For det er jo stikk motsatt: De gnostiske skriftene fremstiller gjerne en meget pietistisk og “overåndelig” Jesus, som forakter det menneskelige og er høyt hevet over det.

Det er kun i de fire bibelske evangelier at vi finner en Jesus som kan spise og drikke med syndere.

Jeg vil påstå at det var en forholdsvis enkel redaksjonell jobb å bestemme hvilke skrifter som skulle få plass og ikke. En ikke-troende ateist-redaktør ville ha kommet fram til nøyaktig det samme utvalget av bøker, dersom vedkommende var litteraturinteressert og opptatt av å bevare det som stammet direkte eller indirekte fra apostlene.

Når man leser enkelte av de skriftene som ble utelatt, er det svært lett å forstå hvorfor de aldri var aktuelle for noen plass i den bibelske kanon. Men mange har ikke lest dem, men fortsetter å prate om dem med stjerner i øya, og bruker dem mer som et slags konsept enn som konkrete tekster.

Historien viser at det ikke var særlig debatt om hvorvidt det var riktig å utelate de skriftene som ikke fikk plass, slik mange tror. Derimot var det mye debatt rundt enkelte av de skriftene som faktisk ble kanonisert!
Dette gjaldt Jakobs brev, 2. Petersbrev, 2. og 3. Johannesbrev, Hebreerbrevet, Judas brev og Åpenbaringen.

Åpenbaringen, ja. Den mest omdiskuterte av dem alle. Luther mente på et tidspunkt at skriftet aldri burde ha blitt med i Bibelen, og sa rett ut at han ikke gjenkjente noe av Jesu Ånd i det.

Og han er ikke den eneste i kirkehistorien som har hatt store problemer med visse passasjer i Åpenbaringen. Mange har også tvilt på at det er apostelen Johannes som står bak. Enkelte har hevdet at skriftet kun fikk plass fordi det siste kapitlet, med sine vakre vers om en ny himmel og en ny jord, utgjorde en perfekt avslutning på Bibelens 66 bøker.

Selv vokste jeg opp i det man kan kalle konservative og “bibeltro” kretser. Men også her var det to slags holdninger til Åpenbaringen. I min venneflokk ble det ofte fleipet med de som var altfor opphengt i denne boka, og flere av oss fikk umiddelbart røde lamper blinkende på innsiden når folk begynte å snakke om vredesskåler og basuner.
Noe som i grunnen ikke var så merkelig, for mange av de som var helt oppslukt av tolkninger av Åpenbaringen, hadde gjerne noe glassaktig i blikket – eller fikk det etter hvert som de ble mer og mer opptatt av temaet.

Man så det skje gang på gang, og kunne derfor etter hvert bli “profet” på dette området: Når en bekjent utviklet en stadig større fascinasjon for Åpenbaringen, visste man at vedkommende ville ha blitt til en snåling innen året var omme.

Dette førte til at noen fikk sånn halvveis angst for å lese for mye i Bibelens siste bok. For det var jo åpenbart at man kunne klikke av det. Hvor mange satt vel ikke rundt på diverse lukkede avdelinger og siterte Åpenbaringen?

På den annen side hadde du mange predikantkjendiser i våre kretser med svært bastante meninger om innholdet. Deres tolkninger var det nesten forbudt å stille spørsmålstegn ved, for de stemplet gjerne folk som “liberale” eller “ubibelske” dersom de gjorde det.

Samtidig kunne noen av oss ikke unngå å stille spørsmålene i vårt stille indre. For var det virkelig innlysende at “vingene til den store ørnen” som hjalp den “forfulgte kvinnen å flykte”, faktisk handlet om fly som fraktet jøder til Israel?

Vel … kanskje ikke helt innlysende.

Og disse “gresshoppene som så ut som hester rustet til krig”, som hadde en “larm fra vingene som var som larmen av mange hester og vogner som stormer fram til kamp” og hvis haler hadde “brodd som skorpioner” – var det virkelig garantert at dette var en beskrivelse av moderne apachehelikoptre?
Var det slik at hver detalj i boka var en beskrivelse av vår egen tid, og at omtrent hver overskrift angående EU og amerikansk utenrikspolitikk var å finne i Åpenbaringens vers?

Det virket som en gjennomgående tendens blant enkelte predikanter: Dess mer kryptisk og poetisk et vers var, dess mer bastante var de på dets konkrete og aktuelle betydning.

Da jeg kom over i kretser som var utpreget ikke-religiøse, var Åpenbaringen på den ene side inspirasjonskilde for x antall metal-band og skrekkfilmer, og på den annen side gjenstand for mye fleip. Jeg veit ikke hvor ofte jeg har hørt klisjeen om at Johannes må ha spist syre eller rare sopper mens han var på Patmos. Det hendte ganske ofte at jeg slo den fleipen selv også.

I voksen alder har jeg blitt mer nysgjerrig på teksten, fordi jeg mener det finnes perspektiver her som har fint lite med amerikansk utenrikspolitikk å gjøre. Jeg tror dessuten det er mulig å finne en mellomvei mellom på den ene siden å bli fullstendig oppslukt av detaljer i Åpenbaringen, og på den andre siden avfeie det hele som en gigantisk syretripp.


Foto: Aleksander Luneborg

Som et ledd i prosessen med å lande mine tanker rundt dette, har jeg i mange år jobbet med en bok som nå nærmer seg ferdig. En teologisk reisebok, hvor det foregår både en indre og en ytre reise. I forbindelse med arbeidet skulle jeg gjerne vært en siste tur til øya Patmos.
Drømmer om en Patmos-tur allerede neste uke. Det blir i så fall min tredje, men den første sammen med madammen. Helt siden jeg var der sist, har jeg lengtet tilbake.

Veit ikke om det lar seg gjøre økonomisk ennå, men jobber med saken de dagene som gjenstår.

2 thoughts on “Den problematiske Åpenbaringen

  1. Hei,
    Jeg er en av de som ikke er ekspert på Åpenbaringen og ikke med letthet kan legge den oppe på Daniels bok og Matteus 24, Jesaja 25-27 og de andre akopalyptiske passasjene og holde foredrag med klar og entydig mening.

    Men jeg ser at dette er en viktig bok som det ligger Gud på hjertet å formidle til de den angår. Jeg tror at det er jødene alle stammer av jødene som den først og fremst er skrevet til. Men også for oss andre.

    Så langt så syntes jeg tankene til en dame som heter Brenda Weltner er de mest tiltalende av de som søker å sette alt dette i et forståelig system.

    Dette var bare et lite tips om du vil høre noen litt nye og gode refleksjoner om denne merkelige og fantastiske og forferdelige og å så løfterike boka.

    Mvh Dag Aspli

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Why ask?