R.I.P. Leiv Holstad

Det ble bløtt i trynet da beskjeden kom sent onsdag kveld: Leiv Holstad hadde forlatt oss.

Da jeg tok tatovering hos Birdie i høst, fikk jeg høre at du var kreftsyk og lå for døden. Men noen dager senere så jeg i avisen at du holdt møter og var i full vigør, så jeg trakk et lettelsens sukk over at beskjeden var feil; tenkte de måtte ha blandet deg med noen andre.

Men nei. Det var visst deg det var snakk om likevel. Bare at du ga full gass så lenge det gikk.

For eventuelle uinnvidde: Leiv var en av de aller første sprøyenarkomane fra det tidligere Slottsparken-miljøet som opplevde radikal endring i livet etter et møte med Jesus Kristus. Resten av livet skulle han bruke sin egen fortid for å skape bedre framtid for andre.

Og vi snakker ikke om noen fåtall. Gjennom opprettelsen av Maritastiftelsen har Leiv hjulpet utallige mennesker på livets skråplan, både ved oppsøkende virksomhet på gateplan, fengselsarbeid, ettervern i form av bruktbutikker, spredning av kunnskap, to filmer, Maritacafeen (hvor mange nedkjørte mennesker har fått seg en liten hvilepause) +++.
Og kanskje minst like viktig: Han skapte aksept og toleranse for nyomvendte som slet med diverse, og sørget for at det fantes (og finnes!) en vidåpen hjertedør for gatas folk i mang en menighet.

Etter at jeg selv hadde hatt noen tøffe år på begynnelsen av 1990-tallet, tilbød Holstad meg jobb for stiftelsen. Jeg fikk reise rundt på skoler med filmen Holstad var primus motor for, i tillegg til at jeg fikk holde diverse foredrag og møter sammen med ham.

Leiv, den tiden er svært gode minner. Spesielt opplæringsperioden du ga, hvor opplegget gikk ut på at jeg først skulle følge deg rundt og se og lære, hvorpå du skulle bli med på enkelte av mine foredrag/møter for å se hvordan jeg klarte meg på egenhånd.
Vi hadde noen skikkelig kule turer til Vestlandet og Sørlandet!

Det skjedde uhyre morsomme ting som jeg ikke kommer til å gjengi her, kun i private samtaler med de rette utvalgte, siden kristen-Norge dessverre har en gjeng strenge konservative som liker å sitte på gjerdet og finne feil hos andre. Veit at enkelte ting fort kan forvrenges av den gjengen der, da du var langt friere enn det de helst skulle sett. Jeg skal ikke gi dem vann på mølla uten din godkjennelse, og den er det for seint å få.

Det jeg kan nevne, er at du på bilturene våre fikk meg til å utvide bønnelivet mitt. Ikke gjennom undervisning om bønn, men ved å tilbakelegge visse svingete strekninger mellom vestlandsbyer på rekordtid. Tror Petter Solberg hadde slitt med å holde følge.

Og så likte jeg din “no bullshit”-holdning. Du var full av kjærlighet, men overåndelighet og loviskhet trigget deg, Da ble du direkte. Sannhet i kjærlighet, er det jo noe som heter. Spesielt under den såkalte “lattervekkelsen”, hvor folk likte å gjøre ymse rare ting i møtene. Lukta du åndelig (eller rettere sagt sjelisk) “show”, kunne du be folk sette seg ned og ta seg en bolle. “Slutt med det tullet der, det er like mye ånd i det der som i sokkene mine,” kunne du si til folk som nærmest hadde fått heltestatus gjennom sitt religiøse flikk-flakkeri i visse kretser.

Jeg er så takknemlig for at jeg fikk oppdraget med språkvask/korrektur på boka “TENK OM det finnes en lys og evig framtid” nå i senere tid, og for samtalene/kontakten vi hadde i den forbindelse. Du sa ting som boosta selvbildet og gjorde meg glad – slik du har boosta selvbildet til så veldig mange andre også.

Lei meg for at vi ikke fikk til et siste møte. Men glad for at jeg tror på den evige og lyse framtiden du skrev om. Vi ses igjen. Hvil i fred.

Eller, hvil i fred og hvil i fred, fru Blom. Kjenner jeg deg rett, er du allerede i gang med å omorganisere et eller annet Der Oppe og skrive lange artikler for Himmelposten. Eller så diskuterer du endetiden med Jesus og forklarer ham hvor han tar feil i sitt syn på enkelte ting!

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?