Pick up your life and WALK!

hjemme 005
Livet har det med å gi oss noen slag i trynet innimellom. Til tider kan det bli litt for mange.

Men jeg har lært noe viktig: Det er ikke hvor mange ganger du går i bakken som er avgjørende, men hvor kjapt du er på beina igjen. Faktisk er det jo slik at de som lever spennende liv, gjerne får langt flere slag i trynet enn de som lever kjedelige liv.

Dette er klisjeer, jeg er klar over det. Men selv om jeg er skeptisk til mye av selvhjelpsbransjen, må jeg innrømme at enkelte av dens klisjeer faktisk har noe for seg. En av de jeg har fått mye ut av, er avdøde Brian Klemmer. Han ga følgende gode råd til hvordan man kan komme seg kjapt på beina igjen om man ligger nede:

1. Tenk på en gang du var i en situasjon som var mye verre.

For en del år siden befant jeg meg på en flyplass i USA uten mobiltelefon, uten en eneste cent, uten bankkort og uten gyldig flybillett. Hver gang jeg for eksempel ikke aner hvordan jeg skal klare å betale regninger (like … NOW!), er det alltid til oppmuntring at jeg faktisk klarte å komme meg ut av den situasjonen!

2. Hent fram din personlige stolthet og erklær krig på dens vegne!

Hvem er sterkest, omstendighetene eller vi? Det er befriende, når alt virker håpløst, å finne fram sinnasmurfen på innsiden og trosse alle kjipe følelser. Bare gjøre seg tøff i trynet og si: “Bring it on! Is that all you got?” (Selv er jeg alltid mye tøffere i trynet på engelsk.)

3. Snakk med noen som har vært i samme situasjon og klart seg.

For min del sitter den litt dypt inne, på grunn av en negativ form for stolthet. Men jeg er glad jeg har klart å svelge den noen ganger. I ettertid er jeg evig takknemlig til visse mennesker, som ved sine gode råd har spart meg for lange omveier i livet. Og så er jeg takknemlig for de som dreit både i sitt eget og mitt behov av å vedlikeholde en image, og som TOLD IT TO MY FACE (det var da fælt til bruk av engelske låneord, da! Men anyway …)

4. Se for deg et worst-case scenario.

Ja, faktisk kan det være til stor hjelp, å foreta en tankelek hvor man kjører alt til det ekstreme den negative veien. Ville man klart seg om krisa var hundre ganger verre enn den er? Om du akkurat nå mistet alt du eide, om absolutt alt raknet på absolutt alle områder, om huset brant ned, alle dine venner hatet deg, hørselen din forsvant… ville det da vært noe som helst håp om en framtid?
Som regel ender man opp med et svaralternativ hvor man i det minste har livet i behold.

5. Bland Gud inn i det hele.

Dette rådet funker selvsagt bare for de av oss som tror. Men for å gjøre dere andre sjalu: Jeg kan ikke engang begynne å forklare hvor befriende det er å tro at Universets Skaper til enhver tid vet hvor mange hår vi har på hue (Han har forresten litt enklere jobb med noen av oss når det gjelder akkurat det).
Nå tror jeg ikke det er Guds primære oppgave å hele tiden redde meg, eller være en cola-automat jeg kan trykke på hver gang jeg maler meg selv inn i et hjørne. Nei, jeg tror faktisk Han ønsker at jeg skal modnes og lære av egne feil. Men jeg har utallige ganger merket at Han mer enn gjerne gir visdom og peker ut en retning man kan gå i, enten i form av indre bilder eller intuisjon eller en akutt overbevisning.
Selv om Han ofte bare leder et skritt av gangen, har jeg til gode å oppleve at Han etterlater meg akkurat der jeg var. Et av Guds navn er Rådgiver, og Han gir gode råd helt gratis til den som søker slike fra Ham. Mitt problem er bare at jeg ikke alltid følger dem, og derfor må gå noen ekstrarunder. Og da hender det ganske ofte at Han redder meg likevel, selv om jeg ikke fortjener det. Jeg tror heldigvis ikke på at vi må gjennomgå en skjærsild, verken her i tiden eller på den andre siden.

Yepp. Det var dagens lille.

Gutta i Silver skal få ta ettermøtet etter dagens andakt. Ta imot velsignelsen:

  1. Har man gått igjennom mye, har man også muligheten til å plukke opp en del visdom på veien. Og så får en heller håpe på at det ikke er så mange som spør hvordan man ble så vis..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?