Israelstur 1988

Hører gjennom gamle talekassetter av fattern fra 80-tallet. Humret godt da han fortalte fra en Israels-tur i 1988. Fattern var i krigshumør og ikke så altfor “korrekt”, og svært lite fornøyd med at det bygges stadig flere kirker på kjente bibelske steder. Continue reading

De som liksom bare er der

Så mange kule folk man kjenner
som liksom bare er der
som perifere venner
og lurer i bakgrunnen
som en positiv vibb

og så plutselig forsvinner
en av dem
for godt
og man tenker at man er idiot
som ikke tok en øl til med dem

muligheten til å ringe var jo der
i alle de årene som gikk
siden man så dem sist

Nyttig lærdom i biografier

Leste nylig ut Atle Næss’ ypperlige biografi om Edvard Munch, som jeg fikk av den gode mann Roar. Den er en tjukk sak på 540 sider, om man ser bort fra ytterligere 68 sider med kildehenvisninger.

Blir nok en del biografier på leselista framover. Både for å hente inspirasjon under innspurten på mitt eget biografi-prosjekt om fattern, og fordi jeg alltid har likt å lese biografier.

Det er nemlig mye lærdom å hente i sånne, spesielt de som er mursteiner og inneholder mange detaljer fra et langt liv. Continue reading

Om litt er kaffen klar

Skulle egentlig likt å skrive en svært detaljert dagbok fra de dagene jeg opplever nå, for det er en såpass ekstrem hverdag at det blir helt komisk. Hadde jeg sett de siste ukene mine på film, hadde jeg ledd meg ihjel, men samtidig tenkt at “Davids liv 8” overdrev litt i forhold til forgjengerne i serien. Continue reading

McDonalds-franchise eller pub-konsept?

Noen tanker i oppfølgingen til innlegget om Hillsong.

Måtte evangeliet få utløp i alle slags kulturer og settinger!
Måtte vi ikke lenger gå glipp av dyrebare skatter på grunn av tradisjoner som krever copyright i den enkelte menighetskrets på andre uttrykkformers bekostning!
Måtte Kristi kropp bli usedvanlig rik på uttrykk!

Vi tror jo på en Gud som skapte verden med enorm variasjon, så hvorfor skal vi forsøke å formidle Gud gjennom kopier og statiske repetisjoner? Continue reading

Helt på bunnen

Noen pønkespirer der ute som trenger en liten tekst til låta si? 🙂

All maten jeg har er medisina i skapet
De som skal hindre meg i å bli helt ape
Pakkevedlegget sier de må tas med mat
Så jeg finner noe sopp og legger på et fat

Født med gullskjea i munnen
Likevel havna helt på bunnen

Min saksbehandler på NAV henter Bente
Hos henne er det ikke mer å hente
Hun ser på meg som om jeg er et svin
Kanskje fordi jeg brukte husleia på vin

Født med gullskjea i munnen
Likevel havna helt på bunnen

Et eller annet sted må jeg ha bomma litt
Verdens rikeste land føles som no dritt
Men bare for i kveld, har du noe spenn
Selv om jeg ikke veit når jeg kan gi dem igjen

Født med gullskjea i munnen
Likevel havna helt på bunnen

Helt på bunnen
Helt på bunnen

Tanker etter Hillsong-dokumentar

Carl Lentz, som jeg inntil da aldri hadde hørt om, gikk av som pastor etter utroskap. (Se min anmeldelse av boka hans HER!)
Brian Houston, som jeg kjenner godt til og har hørt tale flere ganger, gikk nylig av på grunn av grums i fortiden.

Hillsong-kritikken har vært massiv, ikke minst i norsk kristenpresse. Både NRK og Discovery har kommet med dokumentarer som skal “avsløre” Hillsong. Den siste av dem er definitivt den krasseste. Continue reading

Gratulerer med dagen!

Gratulerer så mye med dagen, Vakrevesenet!

Ja, da var det DEN dagen igjen, og jeg vil gjenta det jeg sa i fjor: Jeg er så glad for at jeg møtte deg, kjære Dawn.

Midt i en litt rar livsfase kom du bare rett inn i hverdagen og gjorde den veldig annerledes. Det startet med en første date hvor vi gikk ut i skogen i sørpeføre og tåketung yr. Da vi ankom bålplassen som var målet, hadde jeg glemt fyrstikkene.
Det fortsatte med en date i Oslo hvor Åleskjær presterte å følge deg til feil bussholdeplass da siste bussen gikk, slik at vi endte opp med en kjip og slitsom natt på en hard benk på Oslo S i påvente av første tog.

Men jammen ble det oss likevel. Continue reading

The times they are a-changin

Jeg blir liksom aldri helt vant til at folk går med en plugg i øret og snakker med seg selv på gata. Jeg tror fortsatt de er gærne.

Men jeg innser at det er jeg som er gal. Jeg var sannsynligvis en av de ti siste i Norge som skaffet seg mobil (de ni andre var over 80 år). Fortsatt har jeg kraftig telefonskrekk, og tar kun telefonen når noen av mine aller nærmeste ringer. Alle andre får bruke SMS.

Det er ikke så altfor lenge siden mobiler var et fremmed univers for flere enn meg. Her er et utdrag fra Pelle og Proffen-boka “Giftige løgner” fra 1989, skrevet av Ingvar Ambjørnsen:

“-Pussig skrue som sitter i den borteste kupeen, sa han. Han dro seg tilbake og slengte innpå et av de evindelige dropsa sine. -Drekker øl og preiker i mobiltelefon.
-Mobiltelefon?
-Trådløs telefon som du kan ta med deg overalt.
-Jøss. Hva slags folk er det som har denslags?
-Forretningsfolk, sa Proffen. -Men forretningsfolk pleier vel ikke å sitte på Sørlandsbanen og drekke Gold rett av flaska, eller hva? Grønn flette i nakken hadde han også.
-Det kommer vel an på hva slags forretninger han driver med, sa jeg.
Proffen så lenge på meg. Så sa han: -Vi to havner visst bestandig oppi mystiske opplegg.”

Storfangst

Storfangst i postkassa i dag!

Både T-skjorta som THE CURE har trykt opp til inntekt for Ukrania, og mai-utgaven av THE WRITER.

O glede!

MEN. Et stort skår i gleden. I postkassa lå det også en faktura fra Posten. De krever intet mindre enn 309 kroner i fortolling og moms på Cure-merchen!

Altså – en T-skjorte til 20 pund – hvor alt går til Ukrania, skal altså gi staten 309 kroner i tillegg til den allerede betalte og svindyre portoen?

Skal Norge tjene penger på britisk veldedighet og giverglede?

Det finner jeg meg rett og slett ikke i. Kverulanten i meg våkner. Kommer til å skrive et sint brev, hvor jeg tilbyr meg å heller gi de 309 kronene til en organisasjon som hjelper til i det krigsherjede landet.

Hilsen samtidig glad og sint mann (49).

Boudicca


Maleri av John Opie fra 1700-tallet

Under research til Veien (ryktene om den seriens død er betydelig overdrevet, selv om den møtte en fjellvegg i starten), kommer man over mange spennende personer.

Boudicca (en av flere skrivemåter) var dronningen til den britonske ikener-stammen, og ledet et voldsomt opprør mot de invaderende romerne rundt år 60-61 e.Kr. Continue reading

A day to forget

Gårsdagen var helt latterlig. Følte nesten som om jeg var på et slags Universets skjulte kamera, hvor noen skulle teste hvor mye jeg tålte før jeg klikka! Venta bare på at en drøss engler skulle hoppe fram og si: “Vi bare kødda!”
Det var en dag hvor det meste av slikt som kan kalles stressfremkallende skjedde på én og samme dag. Continue reading

Tjuvhanskollen, 760 meter over havet (2007)


Foto: Jan Luneborg

Pumpa hamrer i brystet. Jeg er i mitt livs dårligste form; selv den tiden jeg drakk var jeg sunnere, siden jeg tross alt hadde stampuber i ulike ender av byen; det var et stykke fra Elm Street til RockAll, videre til Last Train og Sub Pub, derfra til Møllers og Mayflower ved Tullinløkka, puben som senere ble kalt Thorvalds, og derfra igjen til G.G. og Sky Bar i Gamlebyen. Et vellykket døgn kunne innebære en tur innom alle disse postene i lysløypa. Continue reading

Sommerdager i april

TORSDAG var jeg i Oslo, som kunne by på en regelrett sommerdag i april. Den gode mann Rolf spanderte Motorpsycho-billett på meg. Rolf er en fyr jeg har kjent i mange år uten faktisk å ha møtt, så det var hyggelig å endelig treffes. Kult å se igjen andre bekjentskaper på diverse utesteder også. Hver gang jeg kommer til Oslo, merker jeg hvor mye jeg egentlig savner den byen. Continue reading