Om dåpen (III)


Foto fra filmen “Paul – Apostle of Christ”

Del 1
Del 2

Paulus praktiserte sannsynligvis ikke vanndåp

Selv om apostlene fortsatte praksisen med vanndåp, kan det se ut som om Paulus ikke gjorde det, med noen få unntak.
Han skriver: “Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen av dere, bortsett fra Krispus og Gaius, slik at ingen kan si at dere ble døpt til mitt navn.” (1 Kor 1,14).

Det er viktig for Paulus at ingen blir opphengt i hvem som foretar vanndåpen, siden man uansett døpes til Jesu navn. Døperen er uten betydning, navnet det døpes til er det eneste som betyr noe.

Paulus erklærer også: “For Kristus har ikke sendt meg ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet …”

Dette er radikale saker. Tidenes mest kjente misjonær, han som spredte evangeliet over store deler av datidens kjente verden, anser ikke forkynnelsen og dåpen for å være to sider av samme sak, i motsetning til enkelte store kirkesamfunn i vår tid! Continue reading

Salmer på pøbb

Førstkommende tirsdag, 16. november, finner et kult konsept sted på Herr Nilsen i Oslo.

Det er snakk om Salmer på pøbb.

Konserten er helt gratis. Salmer og sanger fra kirke- og bedehustradisjonen skal fremføres av Maria Solheim, Lewi Bergerud, Karin Okkenhaug, Thor-Erik Fjellvang, Rune Solheim og Jon Anders Narum.

Me like.

Skal vel mye til at jeg ikke dukker opp der. Kanskje ser jeg deg der også? Kult hvis dette samlet såpass med folk at det ble et gjentakende konsept!

Er det forresten andre happenings man bør få med seg i tiden framover? Opplys gjerne Folket i kommentarfeltet!

Om dåpen (II)


Fra filmen “A.D. – The Bible Continues”

Del 1

Åndsdåp

Tidligere har jødene bare kjent til vanndåp. Nå har det kommet noe helt annet: Åndsdåp.

Den sprenger alle religiøse og etniske rammer – Ånden tar bolig i alle slags folk, ikke bare de som disiplene finner stuereine.

Vi har fortellingen om apostelen Peter og offiseren Kornelius. Peter ville ikke engang gå inn i et hus hvor det var “uomskårne” til stede. Som religiøs jøde var han opptatt av en rituell renhet forbundet med metafysisk tenkning om ytre ting. Men Gud viser ham i et syn at han ikke skal kalle noe menneske urent. Mens Peter forkynner for offiseren og hans hus, blir alle tilstedeværende fylt av Ånden.

Da Peter senere må forsvare denne episoden overfor sine religiøse venner, erklærer han: “Og da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, akkurat som over oss i begynnelsen. Da husket jeg Herrens ord, at han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd.’ Når Gud har gitt dem den samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle kunne hindre Gud?»

Her er det altså snakk om å motta en dåp idet man kommer til tro – Åndens dåp. Continue reading

Om dåpen (I)

Nei, nå må vi ha få litt action her inne. Jeg savner liv i kommentarfeltet.

Og få ting skaper vel så mye debatt blant kristne som emnet dåp, så la oss kjøre noen innlegg om nettopp dåpen!

Venninne (og patron!) Elin sa en gang til meg at jeg minnet henne om Dr. Jekyll og Mr. Hyde når emnet var barnedåp, siden jeg ble en helt annen personlighet. Det er heldigvis mange år siden. Nå er jeg bare blitt en snill, gammel mann. 🙂 Men la oss likevel se på slike spørsmål som nettopp barnedåpen. Og en rekke andre spørsmål. Som f.eks. om det egentlig er nødvendig å døpe seg i det hele tatt.

Jeg tenker å starte med litt grunnleggende historikk rundt dåpen, og så tar vi det derfra. Continue reading

Valdensere synger nattasang for meg

Etter en lang dag med mye stressfølelse, men heldigvis også en god del kreativ flyt, avslutter jeg med å se noen hjemmesnekrede og treeeege lavbudsjettsdokumentarer på YouTube om de såkalte VALDENSERNE.

Ja, jeg veit. Nerd.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron på den klassiske måten eller på disse alternative måtene.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Hvor skal min hjelp komme fra?

Jeg løfter mine øyne opp til fjellene
Hvor skal min hjelp komme fra?
Min hjelp kommer ifra Herren,
himmelens og jordens skaper

Men nesten alltid bruker Han mennesker
av kjøtt og blod
som er her nede i dalen
sammen med meg

Så iblant er det lurt å senke blikket
Ikke vente på noe ovenfra
men spørre min neste
som en annen gang kan spørre meg

Er jo i oss Herren bor
og ikke der oppe i fjellene

Siden sist

Her er en rapport fra de siste dagene i Davids liv (eller, forhåpentligvis ikke de siste i den forstand, da) …

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron på den klassiske måten eller på disse alternative måtene.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Ingen “bot” å betale i dag heller

I dag er det visstnok “bots- og bønnedag”.

Å be er vel noe de fleste troende allerede gjør på daglig basis. Men “gjøre bot”? I likhet med Luther betakker jeg meg for et slikt konsept.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron på den klassiske måten eller på disse alternative måtene.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Religiøst krenket?

Når emnet er religion og tro, er det ofte forventet at man skal trå uhyre varsomt.

Det finnes en postmoderne relativisme, hvor alle kan tro akkurat hva de vil, så lenge de ikke holder det for allmenn sannhet. Det er snakk om et toleransebegrep som er selvmotsigende og ulogisk. Om alt er like sant, er jo påstanden om at alt IKKE er like sant også sann …

Det finnes en intern kristenversjon av denne postmoderne relativismen, som ofte kommer forkledd som “økumenikk”. Men det er snakk om en totalt misforstått versjon av økumenikken, hvor man blir så opptatt av å finne likheter at det blir forbudt å snakke om uenigheter. Continue reading

Liten historie fra virkeligheten


Foto: En langt vakrere sjåfør av motsatt kjønn, som ikke har noe med storyen under å gjøre. Illustrasjonsfoto, er det visst man kaller det.

Brøytekantene på begge sider av den smale fjellveien var høye. Sjåføren holdt ganske høy fart, men veien var rett og fin, selv om den var speilblank. Vi var tre kompiser i bilen, på vei til et skiresort. Sjåføren, blodateisten og yours truly.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron på den klassiske måten eller på disse alternative måtene.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Helg på Finnskogen

Opprinnelig var planen Roma. Så ble planen Berlin. Vi endte opp på Finnskogen. Like greit!

Som gamle blogglesere veit, har jeg et langvarig og nært forhold til Finnskogen. Ja, en del av dere patroner har jo selv vært der i flere år på rad, på vårt årlige treff (som snart skal blåses liv i igjen). Men min kjære Dawn hadde ikke vært der ennå, så det var på tide å vise henne ett av mine favorittområder på kloden.

De lange skogsturene får vente til en annen gang, for målet med helgen var i hovedsak å slappe av og finne roen midt oppi all hektisk hverdag for tiden. Pluss at den forbanna formen min ennå ikke tillater de lange turene.

Helgeturen startet med en gedigen nedtur. Jeg hadde hypet stedet Bekka til Dawn i forkant. Det er en kjent severdighet, nevnt i flere Finnskog-bøker. Tidligere har jeg i bloggen omtalt plassen som “et av de vakreste steder du kan komme til bare hundre meter fra bilvei”.
Altså, du vandret inn i et skogholt, hvor en mosegrodd lysning med rester av skigarder, samt noen tufter, vitnet om livet som var der en gang i tiden – og hvor en gammel jordkjeller var det eneste intakte fra gården som fantes her. At stedet har vært en turistattraksjon, skyldes ikke minst at det angivelig spøker. En svenske ved navn Westmin ble drept på stedet og siden hengt opp i et tre, og han går visst igjen i jordkjelleren, noe som skal føre til at du får en spesiell “kulde” av å gå inn der, en kulde som vil forfølge deg i flere dager (yeah, right) …

Her er Ronnie Puma i avslappet modus foran inngangen under en tur vi hadde for noen år siden, og et uskarpt bilde fra en annen gang (de bedre bildene ligger i øyeblikket på en herpa mobil):

ronny ved bekka

Da Dawn og jeg kom dit nå, skjønte jeg ingenting. Hadde jeg kjørt feil? Ja, åpenbart, tenkte jeg, og prøvde diverse andre skogsbilveiavstikkere fra hovedveien. Kjørte tilbake igjen, for det måtte jo være der. Men … hæ? Borte?!!

Stanset en bil på skogsbilveien og spurte. Og sjåføren pekte og bekreftet: “Ja, du er på rett sted. Bekka er DER!”

Hele stedet er rett og slett blitt ødelagt av flatehogst og brutale hogstmaskiner. Det som tidligere var en magisk, mosegrodd oase, er nå et stygt sted med bark og maskinspor.



Tror dette havner på Topp 10-lista over hvor forbannet jeg har blitt i løpet av mitt snart 50-årige liv. Ere muli!

Har jo tidligere uffet meg over stygg flatehogst. Men akkurat dette var på et helt nytt nivå. At ikke slike områder som Bekka er vernet ved lov, er en skandale. Og at ikke skogeiere har mer fingerspitzengefühl enn at de herper et slikt sted på en slik måte, er helt utrolig.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron på den klassiske måten eller på disse alternative måtene.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Kanon

Det hersker mange merkelige og til dels konspiratoriske teorier rundt hvordan det gikk til da det skulle lages en endelig og «offisiell» bibel, en såkalt kanon.

I én ytterkant har du tilhengerne av de mer gnostiske og apokryfe skriftene, som mener at kirken ødela den rette kristentroen ved å nekte disse plass i Bibelen. I motsatt ytterkant har du enkelte kristne som tror at hele utvelgelsesprosessen skjedde på svært overnaturlig vis, med Ånden sterkt til stede blant kirkelederne i keiser Konstantins råd.
Men i grunnen hadde disse kirkelederne bare fem typer skrifter å forholde seg til: Continue reading