Egentlig skulle jeg hatt briller. Men de siste femten årene har jeg droppet dem. Så hvis jeg ser deg på gata og ikke umiddelbart stråler opp ved synet av deg, så ikke ta det personlig. Jeg så bare et eller annet tobeint vesen.
Men jeg har riktignok et par usynlige briller på meg hele tiden, i likhet med alle mennesker i verden. Alt jeg har blitt oppdratt til, alt jeg har erfart og alt jeg har tilegnet meg av filosofi på egen hånd, kan sammenlignes med et sett med briller som jeg ser min omverden med.
Om jeg har et gult filter i brillene, og noen viser meg en hvit t-skjorte, vil jeg si at den er gul. Uansett hvor sterkt noen forsøker å overbevise meg om at den er hvit, så vil de aldri klare det så lenge jeg har de gule brillene på.
Disse brillene går det ikke an å ta av. Men det kan være veldig greit å være seg bevisst at man har dem på, og at de til tider hindrer meg i å se det fulle og hele bildet.
(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få livsvarig tilgang på bloggen ved å vippse 500 kroner til 94 12 36 34 og oppgi e-post-adressen din. Du får passordet i løpet av få timer, med mindre jeg er langt inne i villmarka uten dekning.)
