Posted on

I mitt åpne brev til Svein Magne, skrev jeg blant annet:

“Jeg begynner nå å forstå litt av hvorfor enkelte folk av en slik “legning” også så lett lar seg lure av falske profeter og spekulativ endetidsteologi. Eller hvordan de kan de tro at jorda er 6000 år gammel.”

Dette siste har falt en del tungt for brystet. Det er visst flere ungjordskreasjonister blant mine fjesvenner enn jeg trodde. I Dagen oppdaget jeg nå også et leserbrev som tar for seg dette.

Hvis jeg skal parafrasere en del av reaksjonene jeg har fått, så lyder de omtrent slik: “Vitenskapen er basert på et ateistisk paradigme, og det vil jo også være uvitenskapelig å tro at Jesus gjorde mirakler eller at han var Guds sønn. Så hvis du tror på Jesus, hvorfor omfavner du da samtidig vitenskapen?”

Vel, jeg tenker at det er viktig å skille mellom hva vitenskapen faktisk kan si oss noe om, og hva den IKKE kan si oss noe om.

Visse ting er nemlig etterprøvbare, slik at alle som vil kan sjekke at det stemmer. I slike tilfeller må man bli til en naiv vitenskapsfornekter for å kunne avvise det som er helt åpenbare fakta.
Samtidig: Å akseptere etterprøvbare fakta som en del av virkeligheten, er ikke det samme som å akseptere at kun det som er etterprøvbart er virkelig, eller at absolutt all virkelighet lar seg undersøke med vitenskapelige metoder.

Altså: At det ikke finnes noe mer enn det vi i øyeblikket kan forske vitenskapelig på (med de vitenskapelige redskaper vi per dags dato har tilgjengelige), er ikke i seg selv et vitenskapelig bevist faktum.

Det trengs en større ærlighet – både fra troende og ateister – på hva vitenskapen i øyeblikket faktisk kan si oss noe om, og hva den ikke kan si noe om.

La meg ta for meg de to tingene i dette innlegget, som en forlengelse av innlegget jeg nylig skrev om ungjordskreasjonister … Og så beklager jeg at dette blir enda et laaaaaaangt blogginnlegg. 🙂

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron HER. Alternativt kan du få tilgang på bloggen på denne måten.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Facebook Comments

2 Replies to “Om vitenskap og tro & sånn”

  1. Et spørsmål: hva er Higg-bomoset? For oss ikke-nerder? Et kjapt google-søk ga meg ikke svar…

    1. Wikipedia:https://no.wikipedia.org/wiki/Higgs-boson
      CERN: https://home.cern/science/physics/higgs-boson

      Oskar Skarsaune i “Skaper-koden”, som beskriver hva de testet i CERN på den tiden boka ble skrevet i 2008: “I dag er Big Bang-teorien for vårt univers noe nær enerådende, blant annet fordi den meget vellykket har forutsagt en rekke observasjoner som faktisk er gjort, og som ikke kan forklares ut fra konkurrentene. Konkurrentene lider også under det problemet at de ser ut til å stride mot en eller flere av de fysiske lovene som lenge har vært anerkjent som fundamentale, for eksempel termodynamikkens andre lov.
      Enkelte sagt: utviklingen i universet som helhet går fra “varmt” til “kaldt”, og den disponible energi blir stadig mindre. Dette strider mot at universet skulle være evig. På en eller annen måte må det ha en historie, en begynnelse i en eller annen form, og en slutt, i det minste en slutt-tilstand.
      Men tempoet i utviklingen av de kosmologiske ideene og teoriene kan illustreres enda mer dramatisk gjennom følgende: Egentlig har jeg valgt et ugunstig tidspunkt for å skrive denne boka. Akkurat mens jeg skriver disse linjene viser kalenderen 29. juni 2008. Ifølge opplysninger i forskjellige massemedier er man i skrivende øyeblikk i ferd med å gjøre de første kjøringer av den store kjernepartikkel-akseleratoren i CERN (Conseil Européen pour la Recherche Nuclaire) ved Geneve. Den er blant annet bygget for å finne ut om man eksperimentelt kan bekrefte at massen til noen “tunge” kjernepartikler oppstår i samspillet mellom kjernepartiklene og et såkalt Higgs-felt. En bestemt teori har forutsagt dette, men det er ennå ikke eksperimentelt bekreftet. Det er blant annet dette man nå er i ferd med å teste i CERN. Man lar kjernepartikler kollidere med så høye hastigheter at man oppnår de svært høye energinivåene som kreves for å skape en Higgs-partikkel. Fysikere over hele verden over er svært spente på de første observasjonene fra CERN, og det eneste de er helt sikre på, er at viktige fysiske teorier vil se annerledes ut når lærdommen fra disse eksperimentene er teoretisk bearbeidet. Så kanskje vil noen av de dominerende teoriene jeg beskriver i denne boken, allerede være utdatert når boken kommer ut, eller litt senere. Den som lever, får se.
      Imidlertid er det neppe grunn til å tro at de grunnleggende trekk i bildet jeg skal tegne, vil forandre seg på helt avgjørende måter. Mange av disse trekkene har solid feste i observasjoner som er gjort i løpet av en periode på mindre enn hundre år før vår tid, og med stadig mer nøyaktige og kraftige observasjonsinstrumenter, noen av dem i posisjon utenfor jordens atmosfære. De bildene som disse instrumentene har gitt oss, er kommet for å bli, og en hver fremtidig teori vil måtte forklare og bekrefte dem minst like godt som de nåværende teoriene gjør.”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?