Om “Georg på Finnskogen”


Foto: Roar Fosse-Eriksen

Fortellingen som begynner i GERONIMO fortsetter. I det videre hendelsesforløpet (SPOILER ALERT!) omkommer en av hovedpersonene på tragisk vis. Han begraves på Svullrya på Finnskogen.

Georg orker ikke begravelsen. Han føler seg medskyldig i det som har skjedd.

Flere år senere ønsker han å oppsøke vennens gravstein, fordi han mangler å få tatt et skikkelig avskjed. Han drar også for å ta farvel med selve Finnskogen. Han vil oppsøke gamle trakter på nytt, trakter han gikk i sammen med den avdøde kompisen, samt oppleve nye steder han ikke har besøkt.

Fordi han gruer seg til å se kompisens gravsten, blir lista over ting som først må oppleves i området stadig lengre. Georg blir nærmest manisk. I ukesvis styrer han rundt på Finnskogen og krysser ting av lista. Fortellingen får mer og mer preg av en “to do”-liste, det går fortere og fortere, mens han hele tiden utsetter det han vet han må gjøre.

KLADDEN til denne delen av fortellingen er det jeg gjør under overskriftene “Georg på Finnskogen” her i bloggen. Jeg understreker at det er en kaotisk KLADD, selv om det er meningen at også det ferdige resultatet skal ha et stort element av kaos i seg.

Åpen for innspill underveis. Kanskje får du noen turtips og boktips ut av Georgs mani og tragedie?

Del 1 leser du HER.

*

Driks til bloggen? Tusen takk! Bruk gjerne Vipps 99 12 36 34

Ellers må du gjerne bli en patron!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Why ask?