Om dåpen (VI)

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5

OK, da har vi tatt en forenklet, liten gjennomgang av tusen år med dåpshistorie. Hopper over de neste tusen, og spoler fram til vår egen tid.
Og det er nå det kanskje blir en smule provoserende for noen. Kommentarfeltet er i så fall et fint sted å ventilere tanker! 🙂

Here we go …

Ekstrem form for sakramentalisme?

Fortsatt i vår tid er det stor kontrast mellom en erfaringsbasert tro og ren sakramentalisme.

Innen moderne, luthersk teologi er det enkelte som forfekter at det er frelse i selve vanndåpen, uavhengig av den døptes egen tro eller holdninger.
Det vil jeg kalle en ekstrem form for sakramentalisme.

Lutherske teologer medgir selvsagt gladelig at det finnes eksempler i NT på at dåpen og åndsdåpen inntreffer på ulikt tidspunkt, men vil forklare dette som ekstraordinære tilfeller som ikke tjener som mal. I sin bok Dåpen og dens plass i kirkens liv, trekker Karl Olav Sannes konklusjonen at når Kornelius får åndsdåpen før han er døpt i vann, er dette snakk om et unntak fra regelen “fordi det var første gang den kristne kirke gikk utenfor dem som hørte til den gamle pakts fellesskap”. Gud måtte derfor “på en spesiell måte vise dem at også hedningene virkelig skulle få del i Guds frelsesgaver. Han gjorde det ved å gi dem sin Ånd, selve frelsesgaven, direkte”.

Med andre ord: Dette er ikke normalen, ikke slik det i prinsippet skal fungere. På samme måte anser han tilfellet med samaritanerne, som ble døpt uten å få Ånden, for å være et annet ekstraordinært tilfelle. Disse hendelsene er spesielle unntak, mener han, siden det er snakk om “grupper som stod i en spesiell stilling, rent frelses- og misjonshistorisk”.

En finurlig løsning, spør du meg!

I sitt første brev til korinterne, snakker Paulus om Åndens gaver. Han beskriver hvordan vi alle har ulike funksjoner (på samme måte som forskjellige deler av en kropp gjør nytte på ulike områder), men at vi samtidig deler samme Ånd (utgjør samme kropp). I den sammenheng erklærer han: “For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke.”
Sannes er overbevist om at Paulus her snakker om vanndåpen. Han konkluderer: “Den eneste Ånds-dåp den kristne kirke har, er dåpen i vann til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. NT kjenner i det hele bare én dåp (Ef 4,5), og det er Ånds-dåpen i vann.

Dette må mildt sagt kunne kalles en forenkling.

En forenkling som fører til mange kompliserte problemstillinger, noe vi skal se i et senere innlegg.

Innvendinger mot det lutherske synet

“Ånden blir gitt ved dåpen!” skriver Sannes med utropstegn, basert på Peters svar til folkemengden på pinsedag. Men skjer det ikke en kortslutning her? Er det virkelig vanndåpen som er selve fokuset i Peters tale? Er det den som er porten til det andre som beskrives?

Slik jeg leser teksten, er det omvendelsen som er utgangspunktet, og dåpen blir kun satt i sammenheng med denne.

I nesten samtlige nytestamentlige eksempler er det snakk om en sammenheng mellom troen på evangeliet (omvendelse) og åndsdåpen. Vanndåpen kommer inn i bildet nettopp fordi den var det mest vanlige uttrykket for offentlig bekjennelse av tro. Folk kom til tro, og ble døpt i vann for å erklære sin nye tro. Dette skjedde som regel på timen eller dagen. Tro førte til omvendelse (ja, å komme til tro på evangeliet var omvendelse), og en omvendelse symboliserte man gjennom vanndåp.
Ånden blir i sin tur direkte formidlet gjennom håndspåleggelse i de aller fleste tilfeller, ikke gjennom vann.
Det er utvilsomt en langt sterkere kobling i de bibelske tekster mellom håndspåleggelse og åndsdåp, enn mellom vanndåp og åndsdåp.

Unntakstilfelle eller ikke – en del lutherske teologer vil fortsatt ha forklaringsproblemer i møte med at samaritanene “ennå ikke hadde fått Ånden, da de bare var døpt til Herren Jesu navn.” For det viser uansett at det ikke nødvendigvis er noen automatisk forbindelse mellom de to (samtidig som vi ser at det var unormalt å bare bli døpt i vann).

Dessuten: Om man tolker tilfellene med Kornelius og samaritanene som særtilfeller, hva da med de «ekstraordinære» tilfellene bare i vår egen hovedstad i vår egen tid? Det er jo en rekke folk som ikke er døpt, men som likevel har tatt imot Ånden! Dette skjer jo hele tiden, og jeg har selv vært vitne til det flere ganger.

For meg virker det som om enkelte lutherske teologer har et ulogisk regnestykke som de rett og slett er nødt til å få til å gå opp, slik at alt kan stemme med ideen om at det er frelse i selve vanndåpen. De har altså et kart de i utgangspunktet er så overbeviste om, at terrenget værsågod har å tilpasse seg. (Akkurat det er nok et problem de deler med flere av oss, bare i ulike spørsmål!)

Som Sannes ærlig sier: “Det er viktig å holde fast på at Ånden virkelig gis ved dåpen, når vi skal holde fast på at dåpen er til frelse.”
Ja, det kan jeg forstå. Men hva med å gi slipp på begge deler?

Hvis Ånden virkelig gis ved vanndåpen i hvert tilfelle, er det ikke noe man behøver “å holde fast ved” av et slags teologisk prinsipp. For da vil det være åpenbart for alle og enhver, uavhengig om vi holder fast ved det eller ikke. Ånden er ikke en diffus tåke eller et slags billedlig konsept, men en høyst reell kraft.

Jeg er slett ikke overbevist om at alle vanndøpte i min omgangskrets har Ånden. Jeg er derimot helt overbevist om at finnes flere blant de jeg kjenner som har Ånden selv om de ikke er døpt i vann.
Man behøver slett ikke gjøre seg til dommer over folk for å kunne innse akkurat dette. Jeg baserer meg på deres egne utsagn, som virker troverdige.

«Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst», erklærer NT. Som en kontrast, svarte en norsk prest følgende på spørsmålet om hvordan man blir frelst: «Inngangen til den jordiske menigheten er en Guds handling gjennom fellesskapets sakramentale initiasjonsfeiring.»

Javel. Akkurat, ja.

Fortsettelse følger.

Gi gjerne driks til bloggen på Vipps 99 12 36 34. Eller bli en såkalt “patron”, enten på den klassiske måten eller på disse alternative måtene. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?