Om dåpen (I)

Nei, nå må vi ha få litt action her inne. Jeg savner liv i kommentarfeltet.

Og få ting skaper vel så mye debatt blant kristne som emnet dåp, så la oss kjøre noen innlegg om nettopp dåpen!

Venninne (og patron!) Elin sa en gang til meg at jeg minnet henne om Dr. Jekyll og Mr. Hyde når emnet var barnedåp, siden jeg ble en helt annen personlighet. Det er heldigvis mange år siden. Nå er jeg bare blitt en snill, gammel mann. 🙂 Men la oss likevel se på slike spørsmål som nettopp barnedåpen. Og en rekke andre spørsmål. Som f.eks. om det egentlig er nødvendig å døpe seg i det hele tatt.

Jeg tenker å starte med litt grunnleggende historikk rundt dåpen, og så tar vi det derfra.

*

Selv om vi ikke finner noen tydelig lære om vanndåpen i GT, skal den likevel ha vært et kjent fenomen i førkristen tid. Hedenske (les: ikke-jødiske) menn som ville bli opptatt som medlemmer av Israels menighet, måtte omskjæres. Hedenske kvinner, derimot, ble opptatt som medlemmer gjennom nettopp vanndåp. (Ikke rart det var flest kvinner som konverterte!)
Ulike rituelle renselsesbad var også vanlige blant jødene – og i andre trosretninger/kulturer. Disse var noe man foretok selv. Man ble altså ikke “døpt” av andre, man “døpte” seg selv, og ikke bare én gang, men gjentatte ganger.

Helt i åpningen av evangeliefortellingen møter vi så Johannes Døperen. Han praktiserer vanndåp som et symbol på folks omvendelse. Det er han som foretar dåpen ved å dykke den andre under. Denne formen for dåp var et ytre tegn på at man ønsket å forandre sin livsførsel, endre tankegang og vise hengivenhet til en bestemt krets eller retning.

Johannes ber folk omvende seg og vise det gjennom dåp, slik at de kan få tilgivelse for synder. Dette var provoserende for prestene og de skriftlærde, for de forkynte jo at man fikk syndenes tilgivelse gjennom prestenes offerhandlinger i tempelet. Der «forrettet» de på vegne av hele folket gjennom blant annet ofring av dyr.
Ved sine uttalelser hevdet dermed Johannes at dette ikke var godt nok. Det enkelte mennesket måtte vise omvendelsens frukter; det holdt ikke med en prests rituelle handlinger. Folket kunne ikke påberope seg frelse på grunn av hvilken religiøs kultur de tilhørte, var budskapet til Johannes.

Litt ironisk blir det jo, at dåpen i vår moderne høykirkelighet minner mest om det som Johannes utfordret – nemlig et ritual som andre utfører på dine vegne, og som det egentlig ikke kreves så stor bevissthet rundt fra din side, siden ritualet har en effekt i seg selv (slik man hevdet at prestenes dyreofringer hadde på Johannes’ tid).
Som Oskar Skarsaune poengterer i sin bok Etterlyst: Bergprekenens Jesus, er det i bunn og grunn en slags passiv «folkekirke-mentalitet» Johannes utfordrer da han begynner å døpe – slik mange ulike “vekkelsesbevegelser” har gjort opp gjennom historien. Men nå foregriper jeg begivenhetenes gang.

Johannes Døperen profeterer om en som skal komme etter ham: “Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.”
I Johannesevangeliet fortelles det at Jesus og disiplene etter hvert døpte flere enn Johannes Døperen. Men følgende bemerkes: “Riktignok var det ikke Jesus selv som døpte, men disiplene hans.” (Joh 4,2).

Jesus var åpenbart ikke kommet for å døpe med vann, men med Ånd – noe som ikke kunne skje før hans død og oppstandelse.
(Hva slags vanndåp disiplene drev med på dette tidspunktet, er mat for teologene, siden de fleste vil tenke at kristen dåp var umulig før Jesu oppstandelse. For oss ikke-sakramentalister var det helt enkelt en handling som viste at man «meldte seg inn» i Jesu gjeng.)

Etter at Jesus har stått opp fra de døde, sier han til sine etterfølgere: “For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager bli døpt med Den hellige ånd.»
Med andre ord: Her er det snakk om noe som er mye større enn den rituelle vanndåpen!

«Vend om og la dere døpe!»

Så skjer det store ting på pinsedag, etter at Jesus har dratt tilbake til sin Far i himmelen. Folk tror Jesu etterfølgere er fulle, men Peter holder en preken hvor han forklarer hva som skjer – at de er vitne til oppfyllelsen av Joel-profetien om at Gud i de siste dager skal øse ut sin Ånd over alle mennesker. Videre forklarer han tilhørerne hvem Jesus egentlig var.
“Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.» Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: «La dere frelse fra denne vrangsnudde slekten.» De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker.”

Fortsettelse følger.

Gi gjerne driks til bloggen på Vipps 99 12 36 34. Eller bli en såkalt “patron”, enten på den klassiske måten eller på disse alternative måtene. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?