Skip to content

Noen religiøst ukorrekte tanker om faste

buffet

Siden det var fastelaven i helgen, kjører jeg en reprise fra 2015 …

Som kjent er det ikke sant at jula varer helt til påske. For der i mellom har vi faste.

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Facebook Comments
Published inTanker om tingene

5 Comments

  1. Jeg liker å la tanken bli utfordret gjennom det du skriver, David. I første omgang handler det ikke om å være enig eller uenig, men om jeg har noe å lære. Og det har jeg definitivt. Fortsett den gode skrivingen!

    Så et par korte tanker om faste: Kan det være at fasten har en åndelig funksjon (bruker bevisst ikke “religiøs” her), selv om en ikke ser det? På samme måte som jeg tror bønn har virkning, selv om jeg ikke føler gudsnærværet der og da.

    Og hvordan kan vi klare å finne den gode skillelinjen mellom åndelig, offentlig selvskryt og det å fortelle om trospraksis for å oppmuntre andre til å prøve (ikke måtte) å ta noen nye skritt i sitt gudsliv? Det handler kanskje først og fremst om hjertene våre …

    • admin admin

      Takk for det, Jarle!

      Det kan være en vanskelig balansegang, det siste der. Religiøs/åndelig selvhevdelse er som en gift som smitter lett. Til og med innlegg som det jeg har skrevet, kan jo ha nøyaktig samme giften i seg, dersom jeg skriver negativt om folk som er så “uåndelige” at de skryter, mens jeg indirekte fremhever min egen åndelighet på bekostning av dem.
      Om jeg merker det religiøse selvbildet vokse i takt med antall “likes” på dette innlegget, er jeg jo akkurat som de jeg kritiserer. 🙂

      Men jeg tenker at det egentlig er ganske lett å kjenne lusa på gangen. Ihvertfall i de fleste tilfeller. Om noen forteller om sine “åndelige meritter” rett fra et ærlig og uskyldig begeistret hjerte, eller for å fremheve seg selv, merker man ganske fort.
      Tror jeg, da.

      Det er ihvertfall enkelt å merke forskjellen på inspirasjon/utfordring og fordømmelse/moralisering. Det er deilig å bli utfordret til gode gjerninger, men det er en helt annen opplevelse når den religiøse pisken ligger på lur i bakgrunnen.
      Selv har jeg aldri latt meg inspirere til et helligere liv av folk som har en “holier-than-thou”-holdning. Snarere tvertimot. Da trer et helt annet prinsipp i kraft, nemlig det om at loviskhet bare vekker synd til live. 🙂

      Blir kanskje som det Paulus snakket om, om “å prøve ånder” – man merker det med en gang, hva slags grunnleggende “ånd” som ligger i diverse utsagn. Som du sier: Det har med hjertet å gjøre. Og det merkes fort hva som kommer rett fra hjertet, og hva som kommer fra en krampaktig og innlært religiøs indignasjon.
      Selv om vi noen ganger sikkert kan la oss lure også.

      • Gode betraktninger, synes jeg 🙂

  2. Heidi Rype Heidi Rype

    Et annet aspekt med faste som jeg har opplevd ved et par anledninger, har vært i forbindelse med en eller annen krise. Gud har bedt meg om å faste fra frokost og lunch frem til konflikten blir løst. Nå er det ikke sånn at man skal true Gud til å handle “for ellers sulter jeg i hjel”. Det ville vært barnslig. Det handler derimot om tillit. Når Gud ber meg om å faste er som at han spør “stoler du på at jeg skal løse det her?” Selv om det har tatt lenger tid enn jeg skulle ønske selv, så har det vært en løsning til slutt, og jeg har lært veldig mye om tillit til Gud og det å akseptere å ikke alltid å være i kontroll i prosessen.

  3. dj_mic dj_mic

    Er ortodoks, faster iblant, men bryter fasten like ofte. I den ortodokse kirke er det lett å vite når på året det er faste: Det er når alle kun snakker om mat.

    Men ortodokse lærer også at fasten uten bønn og allmisse er meningsløst. Fasten er mao. ikke et mål i seg selv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?