Posted on

Så fikk man ENDELIG sett den nye James Bond, etter noen års utsettelse på grunn av et møkkavirus som var nesten like skummelt som viruset i filmen.

Likte filmen svært godt! Men er jo Bond-fan i utgangspunktet, da. Bond har alltid vært min “guilty pleasure”. Blodharry og dødskult!

Positivt overrasket over hvor mye av Nordmarka og Norge som faktisk var med. Til og med Fantorangen, jo! På norsk!

Gøy å se scenene som ble spilt inn ved Langvann (og de tilknyttede undervannsscenene, som visstnok ble spilt inn på Lutvann).

Så filmen sammen med Dawn og hennes yngste sønn. Kikket bort på ham iblant, og ansiktet hans var et eneste digert, fascinert glis. En ny Bond-fan ble nok født.

Den enes begynnelse, den andres slutt. Denne filmen markerte altså slutten for Craig som Bond-skuespiller. En verdig sorti. Hvor veien går videre herfra, veit bare fåglarna.

Men må innrømme at jeg synes det er rart de ikke har ringt ennå. Jeg har ledig kalender de neste årene. Bare gi meg et par måneder på å trene meg opp (Craig trengte visst et helt års opptrening til siste film, den gamlingen!).
Litt smertestillende for ryggen og litt hypnose for høydeskrekken hadde også vært fint. Så er jeg klar, jeg, altså!

*

Dette er altså andre gang Dawn og jeg er på kino sammen. Forrige og første film sammen var Dune.

Men vi er jo klar over at vi med slike kino-besøk risikerer våre evige sjeler. Tvi, tvi!

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?