Posted on

Gospel er en sjanger jeg har et ambivalent forhold til.

Den byr både på noe av det dølleste som finnes, og samtidig noe av det sterkeste som finnes. (Jeg mener, hør “Take me back” i dette innlegget og si med hånda på hjertet at låta ikke har sjel, og det sannsynligvis du som mangler en.)

Og sjangeren gjør meg dessuten til litt mini-rasist mot egen rase. For det er nemlig ingen hvite gospel-sangere som matcher det mørkhudede får til. Av en eller annen merkelig grunn, all den tid strupehodene våre har samme farge.

Gospel er enten platt og strømlinjeformet, eller så levende at tårene begynner å trille.

Hørte nylig Kirk Franklin for første gang. Litt tregt ute med å høre sånt som åpenbart har vært populært blant enkelte trosfeller i hundre år. Burde jo ha hørt før, når fyren har 16 stk Grammy Awards.

Kirks musikk er totalt sett ikke helt min greie. Men akkurat låta under gjorde meg skikkelig blaut i øya. Sterke saker, ass. Til mitt macho-image-forsvar: Spilte den med høy lyd i et følelsesladet øyeblikk hvor tankene gikk til både egne og enkelte venners utfordringer for tiden. 🙂

Kommer uansett til å kreve maaaange gjennomlyttinger før jeg klarer å høre denne låta uten å få ståpels.

Facebook Comments

One Reply to “My world needs you right now”

  1. Denne hadde jeg på repeat da pandemien brøt ut i fjor. Helt nydelig låt! Hvis du tar en utfordring, anbefaler jeg deg å også gi Without you en sjanse. Den gir meg gåsehud og tårer i øynene hver gang!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?