Midnattsmesse fra Ringvoll Senter 3 C

Sakte-TV har vært i vinden i senere år. Jeg ble selv – til min overraskelse – sittende og se og se og se og se på Hurtigrutas ankomst til diverse havner, og følte freden innta min sjel.

Derfor tenkte jeg i forfjor at jeg kanskje hadde det i meg å se en hel romersk-katolsk julemesse. Men det ble liksom aldri helt den samme snerten over Vatikanet som over Bergensbanen og Hurtigruta.

I forkant leste jeg at Francis kritiserte sine egne undersåtter for å ha “begravelsesansikter”, og fikk derfor et visst håp om forandringer. Men den godeste Francis hadde nok ikke helt tatt sin egen formaning på alvor.
Føler meg ikke akkurat som prototypen på en “gladkristen”, men en mellomting hadde vært greit! Budskapet som englene kalte “en glede for hele folket”, maktet åpenbart ikke å fremkalle et eneste smil eller antydning til glede hos dette presteskapet under hele den lange seansen.

Kanskje englene bare mente hele lekfolket.

Anyway, St. Åleskjær står alltid til tjeneste for sine lesere. Så, for de av dere som ikke har ork/tid til å sette av flere timer til sakte-TV fra Roma, serverer jeg herved et kjapt og kjettersk alternativ fra Ringvoll, som den liturg jeg er.

I midnattsmessen fra Roma er det mye som skjer på latin, og derfor har NRK pleid å ha en egen kommentator under sendingen. (Omtrent som på Melodi Grand Prix, bortsett fra at musikken i Roma om mulig er enda verre.) I år skal de visstnok for første gang prøve uten kommentator.

Midnattsmessen her på Ringvoll foregår på nårrsk, selv om det blir noen engelske sangtekster. Men det kan uansett være greit med en kommentator, og det er Ringvoll-presten selv som kommenterer.

*

Først av alt vil jeg forsvare Francis’ begravelsesansikt. For fyren måtte dille rundt med ei døll dukke i lang tid, før han endelig fikk lov til å sette den fra seg. Og det å leke med dukker i voksen alder er ikke særlig morsomt. Det veit jeg alt om, i egenskap av å være far (eller “pave”, som det også heter på en avart av latin).

dukkekyss

Her på Ringvoll havner ofte dukker i søppelkassa sånn etterhvert, enten de nå heter Jesus eller Barbie eller Esmarelda. For å lage en skikkelig messe, har jeg gjort et hellig 1. juledag-ritual ut av dukke-pælmingen. Datoen passer også bra, siden lillejenta gjerne har fått så mange nye dukker kvelden i forveien at hun ikke savner de hun fikk for fire år siden (hæsjtægg forbrukssamfunn osv.). Det vil si, i år har hun kanskje blitt såpass stor at dukkene uteblir. Jeg må finne et annet rituale, kanskje.

img_1813

Jeg tror kanskje noen i Roma anså dukken for å være en hellig gjenstand eller noe. Og noen der ute er kanskje så fordomsfulle at dere antar at den kjetterske kirken på Ringvoll avskyr alt som heter hellige gjenstander. Men der tar dere feil, vi kan selvsagt by på denslags her også!
Ja, mer enn det, vi har ekte hellige relikvier, fra Den hellige pub Elm Street, som nå er en viktig del av historien og tradisjonen.

For noen år siden fikk kirken her på Ringvoll flere nye relikvier, donert av den gode mann St. Baard Ragnvald Faarlund.

Det første hellige objekt som ble innviet, var det gamle backstage-bordet, som faktisk er blant de aller første møbler som kom på Elm. Antallet hellige personer som har sittet rundt dette bordet gjennom tiårene, kan skape andakt i enhver av oss. Til bordet hører også to Elm-stoler. Videre innviet vi også to hellige barkrakker.

img_1761

img_1816

Forøvrig er det en eller annen helgen som har signert bordet. Mange Elm-folk har diskutert hvem signaturen tilhører, men foreløpig er kildematerialet og tradisjonene ganske usikre og apokryfe. Dersom noen der ute veit hvilken helgen som har skriblet på bordet, er jeg svært takknemlig for beskjed:

sign

Før Baards generøse gaver, hadde kirken på Ringvoll allerede en hellig barhylle (den som opprinnelig var på veggen vis-a-vis bardisken på Elm), samt det helligste objektet av dem alle, nemlig barsetet med hilsen fra bartender St. Sabrina.

barkrakk

Hvis ikke disse gjenstandene fyller deg med respekt, er du et håpløst tilfelle. Jeg hadde glatt byttet bort alle skjeletter i verden, selv Paulus’ kragebein og kneskåla til Augustin (dersom jeg av en eller annen grunn hadde vært innehaver av denslags), mot ett av disse objektene.

Vi har forøvrig også et ekte ikon, fra Manoppello i Italia, som du kan lese mer om i min litt for tjukke bok Det mystiske ansiktet.

Dette ikonet finner du på dass, en plassering som i grunnen skyldes to ting: 1) Noen uttalte i avisen Vårt Land at man ikke kunne ha ikoner på dass, og 2) slike lover slæsh menneskebud vekker synden i meg, slik at ikonet sporenstreks ble flyttet fra kontorveggen til dass.

img_1789

Nok om sakrale gjenstander. Nå er det tid for brød og vin. Siden vi har “hentet noen impulser fra Roma”, i likhet med flere andre såkalte protestanter de siste ti årene, skal vi stirre på brødskivene en stund før vi spiser dem.

Spør meg ikke hvorfor.

Én ting vi kan være stolte av her på Ringvoll, er at selv om de i Roma har mye mer glitter og fjas og gull, så har vi mye tjukkere brødskiver! Og mer vin, ikke minst!
Så det så. Ærta bærta.

images

img_1799

img_1787

Og hvis noen nå følte jeg gjorde narr av nattverden, så må jeg få understreke at jeg har en dyp respekt for det som skjedde på Golgata, men ikke samme respekt for brødskiver.

I likhet med mange kjettere gjennom historien, anser jeg den såkalte transsubstansiasjons-læren (legg gjerne ordet inn i regla om Ibsens ripsbusker og andre buskvekster) for blasfemisk overtro. Det må jeg få lov til å tro og gi uttrykk for, i solidaritet med de utallige Jesus-troende som har blitt brent på bål for sin anti-sakramentalisme gjennom historien. Det er unektelig ganske spesielt i mine øyne at folk faktisk har blitt forfulgt bare fordi de trodde brødskiver var brødskiver.

Men andre skal få lov til å gi uttrykk for motsatt syn på brødskiver, slik de da også gjør ved å kalle slike som meg for “anathema” og “gnostikere” og lignende. Heldigvis har ingen av dem i 2019 noe ønske om å drepe sånne som meg. Tvert imot er de noen av de hyggeligste folka i verden å diskutere med over et glass vin.

(Men sorry, nå er vi midt i en kjetter-messe, vi har ikke tid til en teologisk diskusjon her og nå. For flere av Ringvoll-prestens tanker om nattverd, les heller hans bok “Jesus VS kristendom” når den kommer i 2020. Eller join meg og en katolikk neste gang vi skåler sammen.)

*

Det skal selvsagt være mye musikk i en messe. Det er faktisk hovedingrediensen, og messen fra Ringvoll skal ikke være noe unntak i så måte!
Nå er smaken som baken, så hvis du liker kastratsang kan du jo vurdere Roma. Men herfra sender vi herved to reine lovsanger, etterfulgt av en fortellende salme, i musikkformer som majoriteten av dere sannsynligvis liker bedre. Syng gjerne med på de to første, og lytt i andektig stillhet til den siste.

Holy, holy, holy,
Lord God Almighty, early in the morning our song shall rise to thee,
Holy, holy, holy, merciful and mighty,
God in three persons; blessed trinity.

Holy, holy, holy,
Lord God Almighty, those who walk beside you will walk in victory,
Holy, holy, holy, merciful and mighty,
Jesus, take over and make me more like thee.

Well, this world will all fall down,
And all your little games and systems, well, they ain’t gonna be around, (fall down)
I fall down on my knees,
And I renounce the world – yes, He’s the one I want to please.

Holy, holy, holy,
Lord God Almighty, early in the morning our song shall rise to thee,
Holy, holy, holy, merciful and mighty,
Lord, I have nothing, but I give my heart to thee,
Lord, I have nothing, but I give my life to thee.

Lift your voices
Lift your holy hands
Lift your praises high
Lift them up in the name of the Author of love

Time-bending, everlasting
Almighty God from age to age
Beginning and ending
One God worthy to be praised!

God is love
Love is God
And He’s invincible

Lift your troubled soul
Lift your weary eyes
Lift your broken life
Lift them up in the name of the Author of faith

Effecting and causing
Almighty Lord of time and space
Who was and is and is to come
One Love worthy to be praised!

She lies in her bed staring into nowhere
Tears running down her face
An open wound bleeding
Her body turns pale

Recalling the road leading away from right
As the dark had appeared as light
Tricked to cross the line, dragged further in
Then trapped in a swirl of wicked lies

Now, no sign of light, no sign of hope
As a dark shadow enters her room
A freezing chill runs down her spine
The presence of death fills the room

The shadow encircles her, pale of fear
Slowly draining the last drops of life
Her last strength she forces through
And cries out to the Lord she used to know

Overwhelming light annihilates the dark
Immediate rest fills her heart

My dear child, come to Me
I will restore you and embrace you with My love

I denne kjetterske gudstjenesten kan vi dessuten by på en encore, nemlig det nye bandet til Ole Børud. Ja, han fyren som NAILA “The Trooper” i Stjernekamp, veit dere.

*

Sånn. Da er messen til ende. Gå i fred og tjen Herren med glede.

Fra Roma noterte jeg meg følgende oversettelse (og dette er ordrett sitat, jeg spolte tilbake for å sjekke en ekstra gang): “Messen er til ende, sang nå diakonen. Og menigheten svarer da: Gud være lovet!”
Ser den. Hadde nok takka Gud for at det endelig tok slutt, jeg også, om jeg hadde vært der.

Minte meg forøvrig litt om han som kom med følgende kommentar under en gudstjeneste: “Blir denne predikanten kjedeligere nå, kan han i det minste ha et håp om at selv de lamme går.”

Enkelte er sikkert glade for at dette blogginnlegget også er til ende, for nå lengter dere etter å belære meg om økumenikk og respekt for andre osv. Noen vil sikkert mene jeg er flåsete og barnslig (i motsetning til gamle menn som kler seg ut for å kysse på dukker). Men litt messing må en gammel kjetter få lov til å drive med, for å veie opp for timene han brukte på å se midnattsmesse.

Kanskje finnes det noen få av dere der ute som er så økumenisk anlagte at dere sier “ja takk, begge deler!”
I så fall håper jeg dere nøt både messen fra Roma og messen fra Ringvoll!
For tross alt tror vi sånn basically på samme fyren på begge steder. Ikke paven, altså, men Han Andre. Han som har inspirert mang en kjetter gjennom kirkehistorien.

Til sist, før dere går:

I Roma kan du etter messen putte spenn på sparebøsser foran noen lik …

bilde-84

Så avanserte er vi ikke her på Ringvoll. Ikke ett eneste lik i glassmonter å by på (selv om ryktene sier at det ligger noen nedgravd borte på jordet her). Men du kan alltids bli en PATRON dersom dette innlegget ga deg såpass sakral stemning at du ønsker å lese mer av bloggen i 2020. I motsetning til innleggene denne jula, er nemlig de fleste innlegg i denne bloggen kun tilgjengelige for patroner.
Neste år blir forøvrig et høyhellig jubelår, og slikt koster seff spenn.

Skjærsilden slipper du riktignok selv om du ikke blir patron. Men du er selvsagt ikke like kul.

*

angst

2 thoughts on “Midnattsmesse fra Ringvoll Senter 3 C

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?