Lunsjpause

Forsinket lunsjpause på verandaen, med tegneserien Pionér.

Elsker at Egmont kjører nok et opptrykk av disse gamle barndomsminnene.
Som forøvrig står seg langt bedre mot tidens tann enn det Sølvpilen gjør.

I tider hvor selv statuer av Cæsar rives, er det klart at enkelte framstillinger av indianere i Pionér er rimelig karikerte og i det minste kan oppfattes som kanten av rasistiske. Først og fremst apasjene, som konsekvent tegnes mer komiske og styggere enn andre indianerstammer.

Men litt slack må vi gi en tegneserie fra 1970-tallet, synes jeg (og Cæsar, for den saks skyld). Den er tross alt ikke helt på “Tintin i Kongo”-nivå.

Da er det verre med bøkene om Hjortefot, som jeg også digga i barndommen, men som jeg etter lesning i voksen alder kjapt forstod hvorfor ikke kommer i nye opplag. Selv om hensikten var god ut i fra den tidens kultur (bøkene ble skrevet på 1800-tallet), faller forsøket på å fremstille “negrene” i et bedre lys helt igjennom sett med moderne briller. Det er ikke innafor med fremstillinger av “godslige negre, som til tross for sin til tider merkelige fremtoning faktisk har mer å by på enn det folk flest tror” …

Men Pionér – den serien bør være innafor, synes jeg.
Sånn akkurat innafor.

Men så er jeg ikke apasjeindianer heller, da.
Bare litt, sånn i mitt unge hjerte når jeg går på turer i skogen. Har ikke helt vokst fra det der ennå.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?