Lunsjpause

Nyter sol og siste halvdel av “Stylitten” av Runo Isaksen på verandaen.

I bakgrunnen bytter Neil Young, Bob Dylan og The Waterboys på oppgaven med å besørge stemningsmusikken. (Joda, det HENDER faktisk jeg hører på andre ting enn The Cure. Faktisk.)

Fra Isaksens bok:

“… en kveld som er så mild, så mild, man skulle kastet jakkene, buksene, skoene, man skulle drysset sedler over enhver uteligger, man skulle framsagt rituelle formaninger om evig sommer, en kirkeklokke slår, man skulle levd livet beint fram, man skulle vist tenner og hud, man skulle våget å satse på seg selv, man skulle sagt jeg elsker deg til alle de man elsker, man skulle spist atten røde roser til frokost, man skulle skiftet sengetøy annenhver dag, man skulle skrevet enkel poesi, enkel prosa, man skulle delt og ødslet, spare skulle vært et ukjent begrep, man skulle leve, man skulle elske, man skulle dø og gjenoppstå til evig liv.”

“Morgenen etter våkner han bare motvillig. Lakenet er kaldt av tanker. Anger hører dagen til. Han strør bønner om tilgivelse i kaffen, rører dem ut med sukkerskjeen.”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?