Litt skryt av Aftenposten

Jeg har blitt skikkelig imponert av Aftenposten. Den er blant de aller dyreste å abonnere på, noe en blakkfant som meg ikke råd til. Men takket være usedvanlige gode tilbud på “prøveabonnment”, og deretter nye tilbud til “gamle abonnenter” like etter endt prøvetid, har jeg fått den i postkassa periodevis de siste årene. Når det kommer sånne tilbud innimellom, slår jeg til med en gang.

For dagen er ikke den samme uten. (En dag uten VG går derimot helt fint.)

Da jeg var ung, var liksom Aftenposten avisa til det “gode borgerskapet”. Sossene, med andre ord. I dag vil jeg mene det er en svært urettferdig stempling. Det siste året har jeg funnet mer radikalisme av den viktige sorten i Aftenposten enn i Klassekampen (som jeg også har prøve-abonnert på).

Der Aftenposten imponerer mest, er på naturverner-siden. Ja, akkurat det overrasket meg, fordomsfull som jeg var. Aftenposten er sannsynligvis den aller beste avisa i Norge når det gjelder natur og miljø, med godt journalistisk håndverk rundt problemstillinger som flatehogst, nedbygging av natur, hyttefelter, gruveavfall og problematiske veiutbygginger.

De fleste andre aviser fokuserer kun på klimaproblematikk. Virker som om Aftenposten er en av få som har skjønt premisset med at naturkrise og klimakrise hører tett sammen. Det er som hjerte og lunger, som mange har påpekt (og som jeg selv påpeker her).

7. mai hadde de en fire helsiders artikkel med tittelen “Raskere tog og ny motorvei her kan ødelegge unik natur”, skrevet av Ole Mathismoen. Ingressen lyder slik:

Beskjeden fra FNs klimapanel er krystallklar: Stopp nybygging i naturen straks. Men her kommer en ny, firefelts motorvei og jernbane med to spor som skal korte ned reisetiden mellom Oslo og Hønefoss.

Så stiller artikkelforfatteren spørsmålet om hva som er er viktigst – klimapanelets rapporter eller folks krav om en raskere biltur til hyttebyene i Hallingdal (som OGSÅ er med på å ødelegge natur)?

Det er altså snakk om å lage en 70 meter bred fylling (som vil være enda bredere under selve arbeidet) som går gjennom skoger og dyrket mark, kloss inntil flere naturreservater. På denne fyllinga skal det bygges 4-felts.

De nevnte naturreservatene er en del av et globalt nettverk av våtmarker. Mathismoen: “Sekretariatet til Ramsarkonvensjonen for vårmarker, som Norge er forpliktet til å følge, har protestert intenst. Det samme har norske fagmiljøer som Institutt for naturforskning og Miljødirektoratet.”
Artikkelforfatteren blir også med Marius von Glahn i Birdlife på en omvisning i områdene som skal ødelegges totalt. “Den dyrkede marken som skal bygges ned produserer dobbelt så mye korn pr. dekar som snittet i Norge.”
I tillegg til Norges mest fruktbare jord, vil motorveiplanene også ødelegge våtmarkene nord i Tyrifjorden, noe som for alltid vil fjerne leveområdene og hvileplassene til uttallige trekkfugler, både svaner, rovfugler, andeflokker, gjess og hegrer.

Jan Runde Paulsen, leder for Naturvernforbundet i et av de aktuelle områdene, setter også ord på det: “Jeg har følelsen av at dette skal bygges for å gjøre veien til hyttene til Hallingdal og Valdres raskere. Det er jo ganske vilt at vi først bygger ned fjellet med hytter, og så må vi bygge ned unik våtmarksnatur for at folk skal slippe kø til disse hyttene.

Naturen er ikke en uendelig ressurs som vi kan herpe som vi vil for å gjøre livene våre mer makelige.

Og apropos hyttebygging, så foregår det nå altså et massivt hærverk i norsk naturs indrefilet, både i Vassfaret og på Hardangervidda. Dette har også Aftenposten satt fokus på. I en kronikk i avisen sier senorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, Bjørn P. Kaltenborn følgende:

“Skal vi ta bærekraft på alvor, kommer vi ikke utenom et grunnleggende premiss: Vi har en klimakrise og en naturkrise, og disse henger tett sammen. (…) Men hva betyr egentlig det? Aller viktigst: Vi må stoppe arealtapet. Vi kah ikke ta i bruk stadig nye arealer for fritidsformål. Hyttebygging med tilliggende infrastruktur dekker allerede flere tusen kvadratkilomenter av norsk utmark, og det finnes nesten ikke lommer i norsk utmark som ligger lenger enn noen få kilometer fra fritidsboliger. Vi ser en drastisk endring av landskapskarakter over store områder, tap av biodiversitet, forringelse av levekår for dyreliv og reduserte naturopplevelser for store grupper.”

Kaltenborn peker videre på undersøkelser som viser at det er en myte at hyttebygging beriker lokalsamfunn i distriktene. Det er kun noen få priviligerte grunneiere som sitter igjen med de store inntektene, og i praksis bidrar de til å øke sosiale forskjeller, siden de ofte fortrenger tradisjonelle praksiser i landbruksnæringen.

Kaltenborn presenterer noen forslag til mer bærekraftig hyttebygging framover: “Ny utbygging må enten foregå som fortetting i eksisterende hytteområder eller gjenbruk av arealer som allerede har vært nyttet til menneskelige formål, for eksempel landbruksarealer som har gått ut av produksjon. Energi og vannbruk og utslippsløsninger må drastisk reduseres. Transportløsninger kan ikke utelukkende baseres på privat bilisme. Nye bygg må bli mindre og enklere. DET ER IKKE NOE FUNDAMENTALT BEHOV ELLER EN MENNESKERETT Å HA FULL BOLIGSTANDARD PÅ ET FRITIDSHUS. Det har vi i primærboligene i byen.”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Why ask?