Lettlest kirkehistorie

Geir Lie og hans Akademia Forlag gir deg en lettlest gjennomgang av visse kirkehistoriske tråder i “Tro og tanke – før og nå”.

På 200 sider forsøker Lie å dekke 2000 år med kirkehistorie, fordelt på en rekke kontinenter og en rekke bevegelser. Det er en formidabel oppgave som jeg synes han har løst med glans.

Lie gjør seg fort ferdig med oldkirken og middelalderkirken. Det romersk-katolske er fokus i sistnevnte, og forfatteren er ærlig på at det ikke kan “underslås at studiet av denne perioden av kirkens historie, iallfall sett med mine protestantisk-karismatiske briller, er nedslående lesning”. Det dreier seg ofte mer om politikk og krig om territorier enn om Jesus-tro.

De mange reformbevegelsene utenfor det romersk-katolske, hvorav mange ble forfulgt og stemplet som gnostikere, kjettere og “dualister”, får bare et lite avsnitt. Det er dessverre slik at historien ofte skrives av seierherrene, og selv tror jeg mye av det som ble stemplet som gnostisisme var alt annet enn det.

Flere dykk inn i kjetternes historie forstår jeg ville krevd en annen vinkling, som kanskje igjen hadde bommet på bokas målgruppe og hensikt. Det er den mer kjente katolske kirkehistorien som presenteres, og det er realt og nødvendig nok. Som Lie skriver i forordet: “Enhver historiker må gjøre et selektivt utvalg av hva som skal med, for eksempel hvilke personer og bevegelser som skal få mest oppmerksomhet. Det er dessuten stor forskjell på et kirkehistorisk grunnriss og en dybdeboring innenfor et konkret område under en gitt tidsperiode.”

Det merkes godt at forfatteren er mer på hjemmebane så fort vi kommer til Luther og reformasjonskirkene. Her tillater han seg også flere dybdedykk, innenfor den begrensede rammen han har gitt seg selv. Vi får gode innblikk i alt som fulgte i kjølvannet av de ulike reformasjonene, med både ortodoksi, pietisme og opplysningsteologi. Vi får lese om baptistbevegelsen, “gjendøperne”, om grev Zinzendorf og herrnhuterne, om John Wesley og metodismen.

Lie fører oss på enkelt vis inn i europeisk og nordamerikansk kristendom gjennom 1800- og 1900-tallet, med både Plymouth-brødrene, Frelsesarmeen, The Great Awakening (både den første og den siste), pinsekristendom og karismatisk fornyelse.

Og på sistnevnte område er han enda mer på hjemmebane, og tillater seg et lite glimt av pinsebevegelsen og karismatikken i Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Italia, Frankrike, Spania, Portugal og Øst-Europa.

Han går også dypere inn i utviklingen her i landet i nyere tid, fra pietismen til moderne karismatikk, en rød tråd som blant annet går veien om diverse lutherske lekmannsorganisasjoner, metodistkirken, misjonskirken og bapistsamfunnet.

Så kaster han garnet på den andre siden og tar for seg evangeliets utbredelse i Afrika, Asia, Oceania og Latin-Amerika. Heldigvis er han fri for naiv misjonsromantikk, og underslår ikke de lidelsene mye misjon har ført med seg. Akkurat som historien om Den romersk-katolske kirke i middelalderen er mer politisk historie enn kirkehistorie, er mye av misjonshistorien fortellingen om utbredelsen av vestlig kultur framfor evangeliet.

Det fine med boka, er at den er en bok for folk flest, ikke for historie- eller teologinerdene. Og slike bøker er det stort behov av, ikke minst innen feltet kirkehistorie.
Om du ikke har lest så mye kirkehistorie og ønsker en grei oversikt, eller dersom du har lest altfor mye og derfor trenger et nytt overblikk over noen enkle røde tråder, er denne boka å anbefale på det varmeste!

Så får du heller ignorere at enkelte av oss nerder savner litt mer om f.eks. Østkirken og de såkalte kjetterbevegelsene. For det er i høyeste grad et luksusproblem. Det ville vært klin umulig å skrive en bok som dette uten at noen savner noe.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?