Lekfolket på banen!

I kveld skal datteren min på korøvelse, og til helgen skal de synge under julegrantenningen.

Victoria synger nemlig i Soul Children, en nydelig bevegelse av barnekor som er en eneste suksesshistorie og som har spredd seg som ild i tørt gress til mange kriker og kroker i landet (deriblant Hobøl, hvor jeg bor).

(Resten av innlegget må du være patron for å lese.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

6 thoughts on “Lekfolket på banen!

  1. Svar fra et medlem i DnK.

    Og her er kanskje den viktigste grunnen grunnen til at jeg da foretrekker DnK fremfor frikirkelige menigheter, nemlig at jeg synes det er alvorlig og riktig med demokrati og kirkevalg, noe som her ikke levnes særlig nytte eller anerkjennelse fra David. Eller at det faktisk er debatt i DnK.
    Han må gjerne mene det. Jeg her uenig. Det tok mange kirkevalg før DnK klarte å få til en valgordning som begynte å få en kvalitet som nærmet seg offentlige vag. For 10-15 år siden var det f.eks. sånn at dersom man het Abrahamsen var man garantert å bli valgt inn, mens heter man Ålefjær var man garantert å ikke bli valgt inn. Det er det lett å bli sint for (jeg oppdaget dette i valglokalet dengang), og enda lettere å gjøre narr av.
    Og som kommer jo resultatet av valget, nemlig at noen vant. Og det fikk konsekvenser. Man kan også gjøre narr av at endringer skjer gjennom å endre liturgi. Men husk, det å ikke endre liturgi, var det gamle konservative flertallet i gamle valgordninger, sitt fremste våpen mot endringer. Og da må man jo gjøre dette gjennom å vedta ny liturgi i Kirkemøtet.

    Nå vet ikke jeg hvordan frikirkelige menigheter avgjør hva de mener ogsv. De færreste har vel hatt noen sak om f.eks. likekjønnet vigsel opp på noen form for årsmøte? Eller har de årsmøter? Aner ikke jeg. David, please skriv et blogginnlegg om hvordan det fungerer, og dersom dette er like mangfoldig som jeg misstenker, så skriv om det.

    • Du misforstod meg, Eirik, dersom du tror jeg levnet valgordningene lite ære. Jeg mente motsatt – at det demokratiet man har der i langt større grad også bør gjennomsyre selve gudstjenestelivet. Altså at “lekfolkets” deltakelse ikke begrenser til et kirkevalg med noen få kampsaker, men at det får plass hver eneste søndag i form av aktiv deltakelse, slik det første menighetslivet beskrives i Det nye testamentet.
      (Og den problemstillingen gjelder ikke bare Den norske kirke, men også mange frikirker, hvor ensomme pastorer også styrer det meste av det som skjer.)

      For når selv kirkevalg fører til konkrete og positive endringer, tenk deg da hvilke positive endringer det ville ført til om en del av de som stemte også fikk en stemme i selve gudstjenesten hver eneste søndag!

      Sånn tenker nå jeg. Når det gjelder frikirkers organisering, er det vel ulikt. Har ikke så mye kunnskap om det. Men tror pinsemenigheter har årsmøter, i det minste. Ellers tror jeg demokratiet funker mer hands-on i en del kretser, i hvert fall i mindre menigheter hvor “hierarkiet” ikke er så tydelig definert. Der trenger man ikke i samme grad en offisiell lære som hele kirkesamfunnet forplikter seg til. Der vil lokale forhold være av størst betydning, siden menigheten vil defineres som de som faktisk er til stede.

      Selv synes jeg jo det i utgangspunktet er absurd at menigheter har fått ansvar for vielser i det hele tatt, så jeg er feil mann å spørre, hehe. 🙂

      • Greia er vel også at jeg anser Kirken for å være de som tilhører den, og ikke bygningen. Og dermed er det også GUDSTJENESTE, det som foregår når kirkefolket kommer sammen til arrangement utenom søndagene.
        Og for meg fremstår disse gudstjenestene utenfor søndagene som så utrolig mye mer avslappet. Her er folk seg selv, og her deler de tro, fellesskap og mat.
        Men fortsatt forbinder jo majoriteten av nordmenn ordet “gudstjeneste” med den timen på søndager, så det er derfor jeg tenker at det kunne revolusjonert kirken om det livet den ALLEREDE HAR på ukedager også fikk plass på søndagene.

        For det som skjer på ukedagene er også Den norske kirke, og akkurat der roler Den norske kirke gata! Jeg tror det seriøst kunne ha ført til fulle kirker over hele landet om de hadde implementert samme sjel og ånd i aktiviteten på søndagene.

  2. Jeg synes DNK høres ut som et bra sted, når jeg leser det du skriver her.
    Også jeg steiler på liknende fastsatt program. Sist jeg var i DNK, ble den siste, mange år siden, en langfredag, fikk beskjed om å gå hjem og gråte… som en slags øvelse i å ta på alvor den dagen, slik forstod jeg den meldingen. Og det har jeg problemer med, at gudstjenesten ble avsluttet på den måten. Heldigvis var jeg allerede frelst. BTW.: jeg kjente til presten fra andre forhold – han hadde en tid jobbet med folk på gata, veldig flott fyr.
    Gikk på gudstjenesten med det for øyet å bli kjent med menigheten, og for senere å ta med meg folk som kunne tenke seg å gå hvis de hadde noen å gå sammen med, da det er en del (eldre og litt sosialt ute og kjøre – som jeg kjenner) mennesker som har litt fremmedfrykt for moderne menigheter, men som godt kan ha en ide om å gå i kirken på høytider, og kanskje mer om de blir kjent med den. Å være kritisk kan være bra sak, da kan man få endringer. Da mener jeg ikke kritikksyk. Men fint med endringer som gjør at folk strømmer til alle mulige kirker.

  3. Det var litt mer klargjørende:-)
    Men deltok faktisk i en gudstjeneste for transpersoner på lørdag. Det er det samme som skjer der hvert eneste år, men det er nok slik at vi har satt stort preg på denne. Blant annet leses det opp en bønn som en transkvinne skrev en gang, det er lystenning, det er sanger osv. Og en gudstjeneste der “alle” går opp og tar nattverd. Denne årlige gudstjensten er i alle fall for min del, en viktig årsak til min egen åndelige reise. Vår felles bekjente K.A.S har faktisk sunget på denne gudstjenesten i årevis, men hadde dessverre ikke anledning i år.

    • Ja, har hørt mye fint om den gudstjenesten der! Den er et godt eksempel på en gudstjeneste som i større grad angår de som faktisk er til stede, og hvor de i større grad får prege innhold og delta. Jeg antar at det også er grunnen til at du drar helt til Toten for å være med hvert år, mens du sannsynligvis deltar langt sjeldnere i gudstjenester som er rett i nabolaget.

      Tenk da om langt flere gudstjenester over det ganske land var basert på samme prinsipp! Da hadde folk gått mann av huse, tror jeg. I hvert fall hadde det ikke vært så tomt som det ofte er.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?