Follow
I boka PATMOS, som er en blanding av reisebok og teologisk gjennomgang av Johannes’ Åpenbaring, tar jeg for meg de ulike tolkningene av sistnevnte.
Grunnleggende kan du skille mellom a) de som tror det er et rent symbolsk skrift om kampen mellom det onde og gode, med et narrativ som mer eller mindre går i oppfyllelse i hver eneste generasjon, b) de som tror det aller meste av skriftet angår ting som skjedde i det første århundret (såkalte preterister), c) og de som tror det aller meste skal skje i framtiden (såkalte futurister).
I sistnevnte gruppering har du de med tolkningen som går under tungekrøller-betegnelsen “pretribulasjonal premillenisme”. Flere av de som har dette synet er kjent for å produsere filmer i stort antall.
Nylig har det kommet enda en. “Left Behind: Rise of the Antichrist”. Nettopp lansert for strømming på den nordamerikanske versjonen av Amazon Prime, etter et kort opphold på utvalgte kinoer på samme kontinent.
Jeg benytter anledning til å friske opp partiene i PATMOS som omhandler “Left Behind”-fenomenet, og lar patroner bli med på ferden i bloggen. Serverer også anmeldelser av filmene som foreligger innenfor dette segmentet så langt, og til sist den nyeste filmen i et eget innlegg.
Jepp, dette vil altså prege en del innlegg den neste tiden. Vil du lese dem alle, så bli patron og få det magiske passordet som gir deg full tilgang til alt.
Kom gjerne med egne kommentarer underveis!
Er du a), b) eller c) David?
Etter å ha satt meg nøye og forholdsvis objektivt inn i de ulike synene helt siden bokprosjektet startet, har jeg definitivt landet på hvilket av dem som fremstår mest logisk.
Men ønsker ikke fronte det i øyeblikket, fordi det kan ødelegge for bokas premiss og hensikt. Mitt eget standpunkt skal komme tydelig fram i siste kapittel, men jeg vil ha med uenige lesere helt fram dit. 🙂
Min gode venn David Åleskjær skriver på bloggen sin nerdete filmanmeldelser av kristne filmer innen genren “pretribunal premilenisme”. Det er, slik jeg har forstått det å ta det som står i Johannes Åpenbaring helt bokstavelig og at det skjer NÅ!
Selv tenker jeg at de som har skrevet bøker og laget filmer om dette, de siste 30 årene, kan le hele veien til banken. Det finnes til og med en slik film med Nicholas Cage.
Selv om jeg er kristen, så er jeg svært uenig i at Åpenbaringen skal leses slik. Jeg tror boken er symbolsk og med koder, en svært forfulgt kristen minoritet det 1. århundret etter Kristus vil forstå umiddelbart. Det er ikke en amerikansk historiebok.
Og når man tror at alle virkelige kristne bare vil forsvinne fra jorden – millioner på millioner, samtidig, sammen med Den hellige ånd, og etterlate alle oss andre her til Antikrist, så tenker jeg på denne vitsen, for anledningen på nynorsk:
Ein ateist fiska i ei jolle ein sundag då Loch Ness uhyret plutseleg dukka opp og gikk til angrep. Med eitt slag med halen kasta uhyret jolla og ateisten opp i lufta. Deretter opna det sitt enorme gap for å sluke både mannen og jolla. Medan mannen var på veg gjennom lufta, skreik han: Gud, hjelp meg! I det samme stod alt heilt stille, og ateisten hang i lufta over uhyret medan ein rungande stemme kom frå skyene: Eg trudde ikkje du trudde på meg! Ateisten svara: Gi meg ein sjanse Gud. For to minutt sia trudde eg heller ikkje på Loch Ness uhyret!
Dersom “opprykkelsen” virkelig skjedde, ville jo samtlige mennesker ha fått et så klart tegn på at alt i bibelen var sant, at alle ville blitt kristne på en gang, og ingen hadde turt å la være, og hvordan i alle dager Antikrist kunne kommet til makten da, er jo helt……
….. spinnvilt, uforståelig, og usannsynlig.
Et annet spørsmål som kan være Interessant å vite David… og da bruker jeg litt samme enkle «kategorisering-mapper» slik du gjør, jeg kaller de a), b) og c).
Det gjelder ditt bibelsyn;
Hvem av disse 3 kategorier føler du deg mest fortrolig med:
a) At hele Bibelen, slik den fremstår i dag, har kommet til, ved at ulike mennesker i ulike tidsepoker, har skrevet sin del – men at disse har fått en gudegitt inspirasjon til å skrive ned..det som munker på 300-tallet sammenstilte til kanon. At Gud har våket over den kanon-prosessen, slik at den utgaven vi har i dag er hva GUD, hinmself, anerkjenner som direkte inspirert av Ham. Også Åpenbaringsboken.
b) At Bibelen, slik den fremstår, er et resultat av at svært åndelig mennesker har skrevet ned sine opplevelser og tanker rundt Gud, men at dette ikke direkte må forveksles med at Gud selv presenterer sitt ORD til menneskeheten. Derfor har endel jødiske spirituelle skrifter, noe tilfeldig havnet i mellom de to permene vi kaller Bibelen. Iblant Guds inspirerte bøker, iblant kun bare menneske tanker. Derfor trenger vi heller ikke tenke på Åpenbaringsboken som Guds eget Ord.
c) At Bibelens såkalte profetiske bøker kun er symbolikk ang. kampen mellom det onde kontra det gode, og at noen av de likegjerne kunne vært skrevet av noen som har spist sopp.
Litt raskt og overfladisk svar fra meg sent på kvelden her … kanskje jeg skal skrive et lengre innlegg om det senere …
Men sånn grunnleggende: None of the above. 🙂
Prøver ikke å være vanskelig, men er veldig opptatt av at Bibelen ikke er EN bok, men en boksamling bestående av 66 bøker, skrevet i ulike sjangre og med ulik hensikt. Noe er direkte inspirert av Ånden, andre ting har blitt med fordi det representerer nødvendig historie for å forstå Åndens gjerning.
Ta et eksempel: Ordspråksboken. Det er mye visdom i den, og den visdommen tror jeg er inspirert av Gud. Samtidig er flere av ordspråkene muligens skrevet av en konge som var i ferd med å bli frafallen, og noen av dem er DEFINITIVT ikke direkte inspirert av Gud. Følger du enkelte av ordspråkene, fortjener du å havne i fengsel! 🙂 Om ALT i den samlingen av ordspråk var fra Gud, ville det også blitt problematisk, all den tid ulike ordspråk i samlingen motsier hverandre.
Når det gjelder Høysangen, tror jeg det rett og slett er et erotisk drama i form av et skuespill, verken mer eller mindre. Om Gud står bak at den ble innlemmet i kanon, tror jeg han gjorde det ut ifra humor, siden han verken er imot erotikk eller litteratur. Så tror jeg han gliser litt når folk forsøker å gjøre den til et bilde på kjærligheten mellom Gud og Israel, eller Kristus og menigheten, all den tid det er et trekantdrama om en jente som blir kidnappet til Salomos harem, og om gjetergutten som var hennes kjæreste og som nekter å gi henne opp, og som derfor sniker seg til forbudte møter med henne i Salomos hage (før de på slutten stikker av sammen, fordi jenta velger kjærligheten framfor tryggheten i hoffet).
Bottom line: Noen av bøkene i Bibelen leser jeg som ren litteratur, i visshet om at denslags også kan være indirekte eller direkte inspirert av Gud, i likhet med mange moderne romaner. Andre bøker i Bibelen er helt annerledes, for de preger mitt åndelige liv og hele min hverdag i meget stor grad. Johannesevangeliet er det sterkeste jeg veit om, ingen tekster i verden kan sammenlignes. Paulus har satt meg FRI med enkelte av sine skriverier.
Noen ironiserer over slik bibelbruk og snakker om “plukk og miks”. Men de gjør det siste selv også, enten de er smarte nok til å skjønne det selv eller ikke.
For meg er det helt uproblematisk å erklære følgende: Det ville ikke preget mitt åndelige liv en centimeter om f.eks. Judas brev eller 3. Mosebok ikke var med i Bibelen. Men jeg ville gått glipp av noe av det som utgjør selve kjernen av livsgleden min uten Efeserbrevet, Johannesevangeliet og Galaterne. No kidding.
Samtidig er jeg glad for både Judas brev og 3. Mosebok, har ingenting i mot noen av dem. 🙂 De bare gir meg ikke så mye.
Jeg liker tanken til salmisten: “SUMMEN av ditt ord er sannhet.” For min egen del sier jeg det slik: Jeg tror ikke først og fremst på Bibelen, jeg tror på EVANGELIET!
Men evangeliet finner du i Bibelen. Og du finner Kristus skjult til stede tvers gjennom det gamle testamentet.
I motsetning til Luther, er jeg veldig glad for at Åpenbaringen ble med i den bibelske kanon. Jeg tror ikke Johannes spiste sopp, for det var lite av flein og andre hallusinogener på Patmos.
Men jeg tror han bruker en bestemt SJANGER i mange av sine beskrivelser, ikke minst når han henter mange ting fra gammeltestamentlige profeter. Jeg tror sjangerforståelse også er ekstremt viktig i møte med bibelske bøker. Sjanger sier noe om forfatterens (eller Guds) intensjoner. Ingen av oss leser reklame på samme måte som forskerartikler. Og ingen av oss bør lese Åpenbaringen som om den var en detaljert manual for doomsday preppers i Texas i 2023.
Jeg tror Jesus også bruker mange bilder og sjangere, som det blir helt på trynet å ta bokstavelig. Som når han sier at stjernene skal falle ned på jorda. Alle veit at stjerner er større enn jorda, og at en eneste stjerne ville mosa oss fullstendig. Samtidig skal man ikke lese mye i Det gamle testamentet før man ser at fallende stjerner brukes som bilde på statsledere som blir revet vekk fra sin trone.
Osv, osv. Eksemplene er mange. (Også en av grunnene til at Det gamle testamentet er viktig lesning selv for oss i “den nye pakt”, og ikke minst for de som skryter på seg å være “bokstavtro” lesere, som ofte bare betyr at de ikke forstår konseptet sjanger.)
Sier litt mer om alt dette her: Tolkningsnøkler til bibellesningen
Dette ble visst litt langt likevel. 🙂 Natta!
Kan du se en åpning for at (la oss si sånn ca. 90% av)
det du svarer på angående ditt bibelsyn, kan passe inn i min katergori a)?
Eller mener du at ditt syn passer best inn i min katergori b)?
Hm, tenke, tenke … ville nok gått for en mellomting av A og B, hvor de fleste havner i A-ish, men noen i B-ish.
Hvis man skal tenke at Gud selv står bak hele boksamlingen, tror jeg i så fall det er noen skrifter han mer har TILLATT plass enn å stå direkte bak – bare for å vise behovet av KRISTUS og EVANGELIET, som er det eneste i Bibelen jeg er 100 % overbevist om at er gitt oss direkte av Gud.
Når det gjelder C, tror jeg definitivt på ekte profetier. Jødene gikk gjennom voldsomme og grusomme hendelser også før Hitler, og jeg tror profetene ga dem både trøst og håp for framtiden. Samtidig utgjorde profetene en stadig korreks og protest mot en form for religiøsitet som bare ble rituell og overfladisk, noe vi ser skape stadige konflikter mellom profetene og presteskapet.
Ikke minst pekte flere profeter fram mot Kristus.