Posted on

Det hersker mange merkelige og til dels konspiratoriske teorier rundt hvordan det gikk til da det skulle lages en endelig og «offisiell» bibel, en såkalt kanon.

I én ytterkant har du tilhengerne av de mer gnostiske og apokryfe skriftene, som mener at kirken ødela den rette kristentroen ved å nekte disse plass i Bibelen. I motsatt ytterkant har du enkelte kristne som tror at hele utvelgelsesprosessen skjedde på svært overnaturlig vis, med Ånden sterkt til stede blant kirkelederne i keiser Konstantins råd.
Men i grunnen hadde disse kirkelederne bare fem typer skrifter å forholde seg til:

1. De allment godkjente skriftene, som så å si alle kristne godtok, og som alle visste at stammet fra apostlene, indirekte eller direkte.

2. De man ikke var helt sikre på opphavet til, men som likevel ble mye brukt i menighetene, og som uansett var fra apostlenes tid og sannsynligvis knyttet til dem på et vis. Dette gjelder f.eks. 2 Petersbrev.

3. De som mange fant oppbyggelige og som var mye i bruk, men som også hadde enkelte tvilsomme og loviske elementer som noen reagerte på, og som ikke kunne kobles til apostlene. Blant slike skrifter var f.eks. Hermas’ «Hyrden».

4. De mer perifere og merkelige evangeliene som stammet fra enkeltgrupperinger med en sterk agenda. I denne båsen kan du plassere de fleste gnostiske evangeliene. Disse er gjerne av langt nyere dato enn de apostoliske skriftene.

5. Skrifter og brev som var allment aksepterte blant kristne, men som ikke fortjente plass i kanon fordi de var av nyere dato. (Kun de helt opprinnelige skriftene fortjente plass i en slik. Allerede i de første århundrene var troende opptatt av det opprinnelige i kristentroen, slik mange av oss også er i dag.)

Jeg tror man har en for stor tillit til åndskraften i kirkemøtene som fastsatte den endelige bibelske «kanon» på 300-tallet, om man tror at alle avgjørelser ble tatt ved hjelp av overnaturlig inspirasjon. Spør du meg, hadde menigheten allerede på denne tiden kommet seg forholdsvis langt unna den åndelige dimensjonen man leser om blant de første kristne. Kirkepolitisk maktkamp spilte en mye større rolle, selv om det var sterke uenigheter også i den apostoliske tid. Disse kirkemøtene fra 300-tallet og utover fremstår mer som en høyst verdslig såpeopera, ispedd voldsscener.

Samtidig er det lett å se at den bibelske kanon har en særstilling, fordi skriftene her er av en helt annen kvalitet enn de øvrige, i tillegg til at de stammer direkte eller indirekte fra apostlene.

Jeg vil hevde det var en forholdsvis enkel redaksjonell jobb å bestemme hvilke skrifter som skulle få plass og ikke. Ja, jeg tør påstå at man ikke engang behøver å ha noe gudsforhold for å forstå at skriftene som har fått plass i Bibelen er langt bedre, både historisk og innholdsmessig, enn de mange skriftene vi har som sirkulerte i ulike kristne miljøer noe senere. Det holder i grunnen å være litteraturinteressert og objektiv.

Derfor ble det ikke tatt noen voldsomt radikale avgjørelser av Konstantins biskoper med tanke på tekstutvalget, slik en del populærlitteratur hevder. De kanoniserte bare de skriftene som allerede var mest aksepterte og mest i bruk blant de troende.
Sånn sett – om man ønsker å forsvare valget av skrifter ut i fra et åndelig aspekt – er ikke Bibelens kanon fastsatt av et par kirkeledere som vi dermed er forpliktet til å ha en uforholdsmessig stor tillit til, men snarere av summen av alle Jesustroende fra den aller første tiden etter Kristus og fram til 300-tallet.

Jeg vil i tillegg påstå at 97 % av alle dere som leser dette – helt uavhengig av hva slags livssyn dere måtte ha – ville ha kommet fram til nøyaktig samme utvalg om dere hadde fått redaktøroppdraget ut i fra premisset om å samle de eldste, mest autentiske og troverdige tekstene.

ENIG? UENIG? KOMMENTARFELTET ER DITT!

*

Er i en flyt og skriver intenst på manus om dagen, noe som er mulig takket være gavmilde mennesker. Men trenger ytterligere støtte for å få det til å gå helt rundt. Om du føler deg kallet, gi gjerne litt driks på Vipps 99 12 36 34, eller bli en såkalt patron (enten på denne måten eller disse måtene).

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?