Jesus Revolution
Follow
Var spent på denne filmen, som omhandler den store Jesus-bevegelsen under hippietiden. Jeg synes den har blitt svært vellykket!
Allerede har den gjort stor suksess i USA, og kommer vel snart til en strømmetjeneste nær oss.
Selveste “Frasier”, altså Kelsey Grammer, spiller utmerket i rollen som pastor Chuck Smith.
Plottet er forholdsvis enkelt. Vi følger nevnte pastor, som leder en liten, konservativ menighet for noen utvalgte få holier-than-thous. En dag treffer datteren hans på Lonnie Frisbee, en nyomvendt hippi som vandrer omkring for å spre budskapet sitt, og tar han med hjem for å introdusere ham for faren. Chuck Smith er mildt sagt skeptisk til fyren som kommer inn i deres hjem, men den unge mannen både imponerer og utfordrer ham. (Lonnie spilles forøvrig av Jonathan Roumie, mest kjent som Jesus sjæl i serien “The Chosen”.)
Neste gudstjeneste er Lonnie og en rekke av hans hippievenner i salen. Det er noe mange av forsamlingens medlemmer misliker. Chuck Smith har derimot blitt overbevist, og i en rørende tale erklærer han overfor hippiene at døra til menighetslokalet kommer til å stå åpen 24/7, og at de alle er velkomne til å ta det i bruk som de vil. “Now, that door is open any time of day”, erklærer han, før han henvender seg til menighetens skeptiske: “And if there are some who don’t like that … well, then, that open door works both ways.” Umiddelbart reiser flere seg opp og forlater menigheten for godt. En som reiser seg, er en av menighetens eldste. Men idet vi tror han skal gå ut av lokalet, og mens hans angivelig likesinnede står og venter på ham ved utgangen, ombestemmer han seg og går bort og setter seg sammen med hippiene, til stor jubel. En fin scene!
Parallelt med dette har vi kryssklippet med en annen fortelling: Den unge mannen Greg har forlatt militærakademiet for å bli med hippiene, først og fremst fordi han er forelska i hippiejenta Kathe. Sammen drar de på festival med LSD-guru Timothy Leary og Janis Joplin. Under en bad trip i pøsende regnvær møter Greg på Lonnie Frisbee, som forsøker å hjelpe ham. Også Kathe får en relasjon til det store menighetsmiljøet som har oppstått i kjølvannet av at pastor Smith åpnet kirkedørene for ungdommene. De to lar seg begge døpe, og Greg flytter inn i kollektivet hvor Lonnie og kona er lederskikkelser.
Så langt er alt bra. Men filmen er ærlig også på fortsettelsen. Lonnie begynner å “operere i nådegaver” under møtene, men etter hvert som miraklene inntreffer, vokser selvbildet hans på en usunn måte. Han bruker Åndens ledelse som en unnskyldning for å ture fram som han vil. (Hvor sant dette er, kan diskuteres, men nå snakker jeg om filmens plot.) Han hevder mer eller mindre at hele bevegelsen er hans ære, noe som fører til en klinsj og et brudd mellom ham og pastor Smith. Lonnie sliter også i ekteskapet, og han og kona flytter vekk fra det hele for å jobbe med seg selv.
Så turer det hele videre uten ham. Lang historie kort: Greg, som har kjempet for Kathes hånd, får endelig velsignelsen fra hennes foreldre, og gis samtidig nøklene til et menighetslokale som Chuck har kjøpt til ham. Nå skal paret være med på å spre vekkelsen videre.
Ja, den har allerede spredd seg, til store deler av USA. I filmen hilser vi også på journalisten som skrev artikkelen i denne berømte utgaven av Time Magazine:
Da vi mot slutten av filmen får se denne forsiden, settes det hele i kontrast til forsiden Chuck Smith leste helt i begynnelsen, den tiden han var en desillusjonert pastor:
Alle karakterer i filmen er ekte personer. Chuck Smith fortsatte sin virksomhet fram til sin død i 2013. Lonnie Frisbee døde dessverre av AIDS allerede som 43-åring. Greg Laurie og Kathe er fortsatt et kjent pastorpar.
Det er mye historie som skal inn på knappe to timer, så filmskaperne har nødvendigvis sett seg nødt til å ta noen snarveier og forenkle litt. Egentlig er dette stoff for en flere sesongers TV-serie.
Men for den interesserte, er det nok av doku-materiale å studere videre på. Ikke minst filmen “Life and death of a hippie preacher”, som handler om Lonnies liv.
I “Jesus Revolution” er det en scene hvor Lonnie og Chuck deltar i et program med Kathryn Kuhlman. Det er denne som utgjør et slags vendepunkt ved at Lonnie blir litt for høy på seg selv. Vel, YouTube, som er et skattkammer uten like, har det ekte programmet liggende ute:
I filmen hører vi også en fordømmende stemme på radio. Det er stemmen til David Wilkerson, som forble en konservativ surpomp i møte med hippiene, selv om han er mest kjent som predikanten som ledet bandelederen Nicky Cruz til Jesus.
Vel, et klipp av David og hippiene finnes også på YouTube:
Alt i alt: Jeg er så glad vi får trosbaserte filmer som mangler den typiske “kristenvibben” som kjennetegner altfor mange filmer i denne sjangeren. Da snakker jeg om den negative formen for “kristenvibb”, hvor man umiddelbart merker at noe ikke stemmer – at noe er snålt, liksom. Hvor alle skuespillerne er clean cut, sier “darn” istedenfor “damn”, selv om de liksom skal være tøffe bikere, og hvor skuespillet og replikkene er overtydelig misjonerende.
“Jesus Revolution” balanserer forsåvidt på en hårfin knivsegg når det gjelder sistnevnte; her er det gjentakelse av frelsesbønn og nok av klisjeer. Samtidig er det rett og slett en god film, og man føler seg ikke misjonert til på en krampaktig måte.
*
Driks til bloggen? Vippsen er 99 12 36 34. TUSEN TAKK!
Eller har du lyst til å bli en patron som støtter fast hver måned? Da får du passordet som åpner ALLE innlegg her inne.