Jesus, kaffe og The Cure

Da er det tilbake til den harde hverdagen, for store og for små!

Tre ting må være på plass hver morgen for at jeg i det hele tatt skal fungere:

1. GUDS NÅDE.
Den er ny hver morgen, noe som gjør at jeg som regel kan våkne med et smil og se fram til det dagen måtte bringe, selv i de tilfellene hvor dagen i forveien ikke var så vellykket.

Det første jeg gjør når jeg våkner, er å koble meg på JESUS. Det hørtes kanskje veldig overåndelig og kristeligiøst ut, men det er faktisk helt sant. Vel, det blir feil å si “koble på”, for han er jo der hele tiden, støpslet er plugget inn 24/7. Så det jeg mener er at jeg bevisstgjør meg nettopp den tanken.
Og selv en fyr som er ganske langt fra morgenfugl, får et umiddelbart gledesrush ved følelsen av at han er nær, selv på dager som måtte være tøffe og by på utfordringer (og slike dager inntreffer ikke rent sjeldent når du er et surrehue som meg – denne dagen er faktisk intet unntak).

Jeg er fullt klar over at han er nær selv om jeg ikke måtte føle det. Men jeg er heldig sånn sett, for han oppleves nær. Det tar noen sekunder, en takk for en ny dag, og så merker jeg at han er der. Jesu nærvær er mer enn teoretisk for meg.

Men som sagt: Skulle den følelsen noen gang forsvinne (God forbid!), er jeg glad han kommer til å være der likevel. Min tro er ikke avhengig av mine sinnsstemninger eller følelser. Jeg kommer rett og slett ikke unna Jesus, og det gir meg en grunnleggende trygghet i livet.

*

Men, selv om ånden som regel får en happy innsprøytning de første øyeblikkene av hver morgen, henger legemet gjerne litt etter. Da er det fint å ty til en av Guds gode gaver, nemlig …

… 2. KAFFEN!.

Jeg er avhengig av kaffe. Kaffeoman. Kaffeoholiker.

Som jeg nevner i Og det MENER jeg, fikk jeg en traumatisk opplevelse den dagen jeg skulle lage en artikkel om mormonerne for Vårt Land. Et veldig fint oppdrag, for mormonerne er veldig hyggelige. Men jeg hadde vært på party-party kvelden/natta før, og det ble nesten ikke noe søvn før jeg troppet opp på deres gudstjeneste. Jeg så derfor fram til noen kopper kruttsterk bedehuskaffe, helt til det gikk opp for meg at mormonerne faktisk ser på kaffe som synd.

Det ble en tøff formiddag.

Den første sangen vi sang i deres gudstjeneste, hadde følgende fine tekst:

“Da du styrket fra ditt leie
frisk i dag oppsto,
ga du takk for nattens hvile,
ba du Gud til deg smile
i sin nåde god?”

De to første setningene kunne ikke ha passet mindre for meg der og da. Jeg lagde min egen variant i stedet:

“Da du sløv fra din seng
svimmel i dag kom deg opp,
husket du mens du pusset dine tenner
og vasket dine skjelvne hender
å be Gud bevare din slitne kropp?”

KAFFE – det er en Herrens gave, det!

*

Når så ånd og kropp har fått sitt, er det tid for å pleie sjelen. Og sjela mi, den er fullstendig opphengt i et visst band:

3. THE CURE

De som kaller The Cure et deppe-band, må gjerne forspise seg på boller. Ikke rent sjelden er det følgende Cure-låt som setter sjela i rett modus før arbeidsdagen:

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?