Innholdsrik søndag

Innholdsrik søndag!

Victoria og jeg dro til Sognsvann. Der var det jammen folksomt, været til tross. Vi koste oss med softis i kiosken på stedet, og hilste på noen gakkgakker.

Deretter gikk vi langs vannets vestside, og videre oppover bakkene mot Lille Åklungen. Det er et par steder underveis hvor en med så ekstrem høydeskrekk som meg skvetter litt når han kikker ned til høyre. Suget sitter umiddelbart i magen. Har du skikkelig uflaks på ski nedover her om vinteren, og kjører ut på akkurat ett av de tre stedene jeg tenker på nå, er du jo rett og slett dau.

På en liten høyde vest for Lille Åklungen, finner du en bitteliten steinvarde ikke så altfor lenge etter at du har gått under strømmastene. Går du innover der, kommer du til restene av …

Ja, det var det, da. For derom strides de lærde. Eller, det gjør de egentlig ikke, for ingen av dem aner hva dette opprinnelig har vært for noe. Det er ruiner etter noen grunnmurer, samt en slags borgmur på kanten av den stupbratte skrenten nedenfor. Tidligere ble det foreslått at dette var en bygdeborg, men plasseringen gjør at dette er lite plausibelt. Kjentmannsboka forteller at observasjons-, fangst- og forsvarsanlegg også har blitt foreslått.

Men ingen vet. At deler av anlegget har blitt gjenbrukt, gjør det også vanskelig å datere opprinnelsen til det hele.



Fint med sånne kjentmannsposter, som viser ting man tidligere har gått rett forbi uten å vite om, kun noen titalls meter fra skogsveien. Og moro å få med lillejenta på postjakt igjen. Regn siste halvdel av turen la ingen demper på humøret, og vi hadde en fin dag i Nordmarka.

Selv om slike turer er belønning nok i seg selv for oss voksne, er det greit å belønne stå-på-humør hos kids. Derfor ble det kinotur etterpå. En skrekkfilm, til og med. Relic. Litt sånn kompensasjon for at hele Halloween av åpenbare årsaker ble avlyst her på boligfeltet på Ringvoll.
(Datteren min har høy toleranse for filmatiske effekter, har aldri fått mareritt av skumle ting på skjermen. Derfor føler jeg det er innafor å se litt mellom fingrene på aldersgrenser, så lenge det ikke dreier seg om ting som kan gjøre kidsa kyniske eller avstumpa i sjelen.)

Det er for min del første kinobesøk siden corona meldte sin ankomst. Vi var så å si alene i den store salen, kun et par andre. Men tomme kinosaler hadde vi da visserlig før corona også. Dessverre. Håper vi aldri kommer dit hvor kinoer forsvinner. Er faktisk en helt annen opplevelse enn å se film på Netflix.

Hvordan filmen var, sier du? Vel … jeg slet med å forstå selve “universet”. Venta liksom på en slags shyamalansk forklaring på slutten hvor alt skulle åpne seg. Men neida. Likevel er det nok mye symbolikk under der et sted, hvor demensen faktisk blir til det monsteret den er.
Uansett ga lillejenta den en femmer på terningen, og det var det viktigste akkurat i dag.

*

Og så var det å rekke andreomgangen av Enga-Godset hjemme i stua, som går i bakgrunnen even as we write. Sier som Jokke: “Det var en perfekt dag!”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?