I postkassa: THE WRITER

I postkassa lå juni-utgaven av THE WRITER.

Det inneholder blant annet en artikkel om ulike mentale øvelser man kan gjøre for å få idéer. Grunntanken er at alt man trenger er en interessant person, et interessant sted og et interessant problem. Så vil man allerede være godt på vei.

Ikke en artikkel for meg. Problemet mitt er ikke mangel på idéer. Problemet mitt er at jeg har altfor mange av dem og kun ett liv.

Videre inneholder bladet artikkelen “What writers and editors want each other to know about REJECTIONS. Plus, how to cope with them.”
Grunnleggende premiss: Dersom du ikke har fått minst 100 refusjoner, har du ikke sendt materialet ditt til nok forlag eller blader.

Som artikkelen også poengterer, liker de fleste skribenter raske og tydelige refusjoner. Det er verre med de som aldri svarer. Skal man forholde seg til den uskrevne regelen om bare å sende til ett forlag om gangen, kan man risikere å vente svært lenge før det eventuelt blir noe napp. Tre måneder er vel gjennomsnittstiden på å få svar fra forlag. Artikkelen tar til orde for å blåse i denne uskrevne regelen, og sende i øst og vest samtidig.

Selv har jeg opplevd at svaret aldri kom. Forlaget sendte bekreftelse på at manuset var mottatt, og sa de skulle komme tilbake til meg så fort som mulig – for så å ghoste meg fullstendig. Eller kanskje jeg får et brev straks – halvannet år etter? 🙂

Noen er kulere og koster på seg en redaksjonell uttalelse sammen med refusjonen. Sånne er vi skribenter evig takknemlige for. Der får vi gratis råd som ofte er vel verdt å ta med seg i prosessen videre.

Til sist presenterer juni-utgaven et lite kurs i thriller-skriving. “On the egde of their seats” av Kerri Flanagan tar til orde for å gjøre enhver spenningsfortelling så full av tempo som overhodet mulig, med kun noen få pauser. Hun advarer mot omfattende bakgrunnsfortellinger og omstendelige subplots. Kjør på! Bånn gass! Overdriv hendelsene hele veien!

Det skulle jeg nok i større grad ha gjort i “Det mystiske ansiktet”. Den kunne med fordel vært hundre sider kortere. Vurderer å lage en kortere versjon og utgi den som e-bok.

Men hvis noen ha vil et eksemplar av den feite boka – eller en hel eske eller tre – må de gjerne møte meg på Kafe Glede en dag og ta med seg så mange de vil. Helt gratis.
De eksemplarene jeg ikke er kvitt innen august, kommer til å havne i Gehenna (les: Solgård Avfallsplass i Moss).

*

I postkassa lå det også noe annet. Noe veldig morsomt. Skal skrive om det senere i dag. Eller i morgen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Why ask?