Høysangen – et trekantdrama?

Høysangen er en liten bok i Bibelen som er ladet av erotikk.

Teologer har i alle år(hundrer) forsøkt å finne dypere betydninger av innholdet for å forsvare dens plass i den bibelske kanon.
Den mest vanlige oppfatningen i kristne kretser er at dette er en bok som symboliserer forholdet mellom Kristus og menigheten. Mange jøder regner den snarere som et symbol på forholdet mellom Gud og Israel.

Har man dette som grunnlag, kan man jo i grunnen legge hva slags betydning man vil i de enkelte versene. Det morsomste jeg har hørt, var en predikant som sa følgende: “Når du leser om at han ligger mellom hennes to bryster, er det et bilde på Kristus, som befant seg midt imellom den gamle og den nye pakt.” 🙂

Jeg er tilbøyelig til å tro at boka rett og slett er en fin kjærlighetshistorie, verken mer eller mindre. Hvorfor enkelte teologer og forkynnere skal ha problemer med at en kjærlighetshistorie har fått plass i Bibelen, forstår jeg ikke. Har ikke Gud skapt både kjærlighet og sex? Eller tror de kanskje Han egentlig har problemer med disse tingene, i likhet med en del religiøse mennesker?

Uavhengig av hva historien eventuelt symboliserer eller ikke, er det spennende å se på det faktiske historieforløpet. I norsk kristenhet har det vært mest vanlig å tenke at den lille boka beskriver et kjærlighetsforhold mellom kong Salomo og en av hans koner.

Mange hevder at boka er en hyllest til ekteskapet. Men det høres jo litt søkt ut, siden det stadig er snakk om et harem. Selv om Salomo skulle foretrekke denne mørke kvinnen, som kalles “shulamitten”, framfor andre i sitt harem, kan det i rettferdighetens navn ikke kalles en beskrivelse av et monogamt forhold …
Salomo hadde jo som kjent over tusen koner!

Selv har jeg alltid hatt trøbbel med logikken i boka når jeg har lest den ut ifra den klassiske tolkningen av narrativet.
For plutselig er jenta borte, så er hun funnet, så er elskeren en gjetergutt, så er han en konge osv. Noen sier at Salomo brukte ulike bilder om seg selv, både som gjetergutt og konge.
Men dette synes jeg også virker litt søkt …

For meg ble bokas røde tråd plutselig helt logisk når jeg leste den som et trekant-drama med følgende utgangspunkt: Shulamitten er en jente som har blitt ført inn i Salomos harem mot sin vilje. Hun savner hele tiden gjetergutten hun var kjæreste med der hun bodde før bortførelsen. Han har fulgt etter henne, og sammen sniker de seg til ulike møter i kongens hage – før de til slutt rømmer sammen.

Jeg fant ut at ikke rent få jødiske rabbinere anser dette som den mest vanlige tolkningen. At den i formen er et skuespill som ble framført en gang i tiden.

Problemet er at slik replikkene fremstår i dag, kan det være vanskelig å vite hvem som sier hva. Men jeg leste en jødisk rabbiner som hadde satt opp hele boka som et skuespill, og fordelt replikkene på fire hovedroller: Kongen, jenta, gjetergutten – og jentas venninner i haremet (i form av et slags kor).

Hans fremstilling gjorde hele boka svært logisk, og til en vakker liten historie om at man ikke kan slukke kjærligheten. Om en jente som var villig til å ofre all kongens rikdom og all trygghet for å leve sammen med sin ungdoms kjærlighet.

Jeg synes dette perspektivet gjør fortellingen mye sterkere og mer interessant. I Norge får man sjelden servert denne tolkningen, selv om den for meg fremstår som den mest sannsynlige på alle måter. Norske studiebibler gjengir flere måter å tolke boka på, men nevner ikke engang dette som en mulig tolkning. Men redaktørene og teologene bak disse studiebiblene må vel ha visst at dette er en svært vanlig utbredt tolkning blant jøder – som har et helt spesielt forhold til boka?

Ka DOKK tru?

*

Kunne du tenke deg å bli en patron for undertegnede? (Som patron får du en kode som gjør at du fritt kan laste ned alle mine e-bøker.)

Ellers må du gjerne gi litt driks til bloggen på Vipps 99 12 36 34 hvis du får noe ut av mine skriverier.

Facebook Comments

2 thoughts on “Høysangen – et trekantdrama?

  1. Jeg ønsker i alle fall at tolkningen om kjærlighetshistorien er den rette 🙂

    Nå er ikke jeg sånn super bibelnerd. Men om man ser alle fotnotene i evangeliet som viser til tidligere tekster, er det da noen sted hvor det pekes til Høysangen?

    • Så vidt meg bekjent er det ingen fotnoter som peker til Høysangen i NT, men mulig jeg tar feil.

      Jeg vet derimot at enkelte skulle ØNSKE det var en fotnote til Høysangen i Johannes Åpenbaring 3,20, hvor det står om Jesus som banker på døren. Men om dette FAKTISK er et bilde hentet fra Høysangen, er vel meget omstridt, selv om Åpenbaringen henter utrolig mye bildebruk fra Det gamle testamentet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Why ask?