Hotell og krigsminner

Denne torsdagen gikk ferden opp til utfartsparkeringen ved Tverrsjøstallen. Planen var å sykle innover derfra med en lånt sykkel og ta en rekke kjentmannsposter.

Vel oppe fant jeg ut at jeg hadde glemt å pumpe opp dekkene på sykkelen på bensinstasjonen nede på Jevnaker. Framdekket var nesten flatt. Å kjøre helt ned og opp igjen fristet ikke, med tanke på både lommebok og turglede, så planene ble omgjort.

Fristelsen i denne delen av Marka, er at man kan kjøre bil langt innover. Flere kjentmannsposter kan i teorien bli rene drive-in-poster her oppe. Synes personlig at det skulle vært forbudt å kjøre lenger enn Tverrsjøstallen, og skulle ønske bommene her oppe ble hyppigere låst. Samtidig er det jo en reell fristelse, selv for naturvernere som meg, å børne langt innover i skogene uten å bruke en dråpe svette på det.

Sjela vant. Engelen på venstre skulder. I stedet for å stresse avgårde til en rekke poster, eller helt enkelt kjøre bil på kryss og tvers i området, bestemte jeg meg for å bruke god tid på to, og heller nyte dagen ved bruk av apostlenes hester.

Først dro jeg på hotell. Fikk en suite helt for meg selv, på selveste Bristol, hvor jeg nøt god drikke og mat.
Vel, for å forklare nærmere: Bristol, populært kalt Hotell Bristol, er en koie i skogen som står åpen hele året, til fri bruk for hvem som helst som måtte ønske.

Som kjentmannsboka poengterer, er rommet kanskje ikke så luksuriøst som rom på andre steder med samme navn, men så er overnatting til gjengjeld helt gratis.

Bristol befinner seg ved vannet Ølja, som denne dagen lå badet i trolsk tåke.

Jeg fyrte opp i grua og tilbrakte en fin stund på hotellsuiten.

Så gikk ferden mot Gjerdingen, ned til Sandbekkhytta (hvor en rekke jegere gjorde seg klare for jakt), og opp bakkene i retning Grønntjern…

… med fint myrlandskap på siden av veien.

Underveis var juletrærne allerede pakket inn, i spindelvev. Sommerfugl i spindelvev gir egentlig ikke smil på samme måte som sommerfugl i vinterland, selv om det er fint å se på.

Fant også en del blader som dette, og etter å ha sett på “Maktens ringer” i det siste, i likhet med majoriteten av den norske befolkning og den vestlige verden forøvrig, tenkte jeg at disse bladene kunne trengt litt av den livgivende greia langt nede i dvergenes fjell:

Jaja. Winter is coming. Men det er en annen serie …

Sørvest for Grønntjern, der de siste restene av skogsbilveien slutter, finnes slippstedet “Jan”.

Kjentmannsboka forteller: “23. februar 1945 var en av de store slippnettene i Oslomarka på tampen av krigen. 15 fly gikk på vingene med Krokskogen og Nordmarka som mål, de fleste fra flyplassen Great Donmow i Syd-England. (…) Det var to fly som skulle slippe lasten sin over dette slippstedet. Operasjonsnavnet var “Pommel 13″. Det ene flyet fant plassen og fikk sluppet lasten med 18 containere og tre pakker. Det andre flyet fikk ikke kontakt med slippgjengen og måtte returnere med lasten.”

Fortsatt ligger de rustne containerrestene på stedet.

Lot det være med disse to postene. Så får jeg se om jeg rekker poster i området rundt Gjerdingen før snøen faller. Ellers blir det til våren. Er ikke noen racer på ski, pluss at enkelte av postene jeg vil ta er typiske sommerposter i ulendt terreng.

17 down, 33 to go!

*

Kjøpe e-bøker?

Bli patron og få fri tilgang til alle mine skriverier?

Driks til bloggen? Vipps 99 12 36 34. Tusen takk!

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Why ask?