Hellighet VS. kultur/menneskebud

Follow

Del 1: Hva er hellig?
Del 2: Kopierer “verden” Kirken?
Del 3: Ikke av denne verden

Høytidelighet er på sin plass iblant. Dessuten er det fint med ting som skiller seg ut!
Ja, det er til og med fint med bygninger som er annerledes enn andre. Bedre å høre Wagner fremført i operaen i Wien enn på John Dee, og bedre å se Thåström i et klubblokale enn på Telenor Arena. Det sier seg selv. Selv ateister setter pris på at settingen stemmer ved et arrangement.

Men å blande noe åndelig eller hellig inn i en slik tanke, i ting som i bunn og grunn dreier seg om interiørdesign, estetikk og tradisjoner, ser jeg ingen grunn til. Vi bør slutte å sette likhetstegn mellom hellighet og en bestemt menneskeskapt kultur.

Dette fordi Gud ikke er begrenset til én bestemt kultur, ett bestemt uttrykk eller én bestemt stil. Det finnes ikke bygninger spesielt egnet for gudsformidling. Evangeliet kan formidles like godt på Reeperbahn som i Nidarosdomen.
Det går ikke an å «be inn et sted», slik noen hevder, for det strider med Jesu tanke om at mange ord ikke imponerer Gud. Om jeg ber en bønn til Gud på et naturskjønt sted med fantastisk utsikt, hvor det er bedt 3808023948 bønner tidligere gjennom historien, blant annet av kjente «helgener», eller om jeg ber den samme bønnen på et skittent og stinkende toalett i et strøk hvor det aldri har blitt bedt en eneste bønn, preger ikke det Guds evne til å høre eller besvare bønnen en eneste millimeter.

Det finnes ingen steder hvor Gud er mer tilgjengelig enn andre steder, ingen thin places som lar seg oppsøke gjennom pilegrimsferder, ingen datoer som er bedre egnet for å søke Gud enn andre datoer, ingen bestemt rekkefølge på ordlyden i bønnene som kan gjøre Gud mer lydhør.
Slike ideer gjør vold på selve kjernen av den åpenbaringen Gud ga oss gjennom Jesus Kristus.

Glem Garisim/Jerusalem-konflikten, vi er i en ny og bedre pakt – hvor Gud er overalt, alltid, og hvor han ser til hva som bor i hjertene!
Derfor er ikke orgelmusikk mer hellig enn pønkemusikk. Hellighet er uavhengig av begge former – og kan av den grunn også benytte seg av begge.

Dessverre er det likevel mange som forbinder en bestemt form med åndelighet. Et skrekkeksempel var da en tidligere domorganist og professor i musikkvitenskap skrev følgende i Vårt Land: «De som (ønsker) å la kirker og bedehus fylles av brautende og aggressive rocketoner og –rytmer, har kanskje sitt musikalske gehør i snever forstand i orden. Men kanskje de skulle be om å få skjerpet sitt sjelelig-åndelige gehør.»
Det var fristende å sende inn et tilsvar som var like nedlatende tilbake, men jeg bet i meg et par kjappe replikker.

I 2015 var det også en debatt i Vårt Land om hva «luthersk hellighet» egentlig består av. Enkelte uttrykte sorg over at dåpsvann ble tømt ut i vasken etter gudstjenesten, og at nattverdsbrødet lå i et skap sammen med andre «ting». I debatten var det også noen som mente at Den norske kirke hadde blitt for mye «kaffedral» og for lite katedral. Det medførte at folk kunne «finne plass til mat og drikke og avslappet samtale», og endog snakke sammen om «hverdagslige ting» – noe debattanten fant forstemmende.
Vedkommende foreslo at det ved nattverdsbrødet alltid skulle brenne «en rød lampe, som viser at Gud virkelig er på dette sted».

I mine øyne er Den norske kirke, i likhet med mange andre menigheter, altfor lite kaffedral. Det er også min overbevisning at menneskelig samtale har langt større potensial for uttrykk av hellighet enn en rød lampe. Det står mye i NT om fellesskap blant hellige, men ikke noe som helst om hellighet i lamper.
Der hvor to eller tre er samlet i hans navn, er Jesus midt i blant dem. Vi har ikke samme løfter om hans tilstedeværelse knyttet til rødt lys.

Nylig leste jeg også enda en debatt om dåpsvann etter bruk, hvor man kom fram til at det beste var å helle det ut på den vigslede plenen utenfor, så nærme inntil kirkeveggen som mulig, framfor å bruke vasken. Jeg mener ikke være respektløs, men da er man i mine øyne over i selvlagde tegneserie-konsepter som er milevis fra Jesu lære. Jeg synes rett og slett det er godt jobba å dikte opp slike problemstillinger basert på det budskapet vi opprinnelig ble gitt av Vår Herre.
Jeg tenker nok en gang på Jesu ord: «De dyrker meg forgjeves, for det de lærer er menneskebud.» (Ikke at jeg mener alle som er opptatt av slike problemstillinger dyrker Gud forgjeves sånn i det store og hele! Bare at det er helt forgjeves bruk av tros-energi å lage seg slike merkelige menneskebud, som igjen kan tyde på en feilaktig forståelse av hva hellighet innebærer. I sann hellighet er det FRIHET fra slike problemstillinger.)

For noen år siden lagde Bibelselskapet et tøft omslag på bibler beregnet på konfirmanter. De hadde en slags graffititegning av en hodeskalle og ulike ting som skulle symbolisere evig liv.
Reaksjonene lot selvsagt ikke vente på seg. En menighetspedagog uttrykte følgende til Vårt Land: «Bibelen trenger ikke være så himla kul. Den er hellig …»

Nesten hver gang noen i kristen-Gnoreg forsøker å gjøre noe litt friskt, eller noe som er tilnærmet normalt i moderne tid, blir det umiddelbart stemplet som krampaktige forsøk på å nå ut til unge. Med én gang forkynnelsen får litt moderne språk og uttrykk, verbalt, musikalsk eller visuelt, blir den enten mistenkeliggjort eller latterliggjort for patetiske forsøk på å være kul.

Samtidig er den samme gjengen av stemplere uhyre hårsåre om du f.eks. skulle kalle liturgien deres kjedelig eller pompøs …

Mente denne menighetspedagogen at Bibelen ble mer hellig av et svart og dystert omslag, eller et av de dølle omslagene med kornaks og frukttrær og andre klisjeer? (Til eventuelle menighetspedagoger: Jeg bruker ikke uttrykket «dølle» for å være krampaktig kul, men kun fordi de nevnte omslagene er rimelig dølle.)

Jeg tror Den hellige Gud har tatt høyde for ulik smak. Innpakningen av det hellige behøver ikke alltid være så nitrist!

Dessverre er det altfor mange som mener at både innpakningen og det nitriste er noe hellig i seg selv.

*

Driks til bloggen? Vippsen er 99 12 36 34. TUSEN TAKK!

Eller har du lyst til å bli en patron som støtter fast hver måned? Da får du passordet som åpner ALLE innlegg her inne.

Follow