Helg på Finnskogen

Opprinnelig var planen Roma. Så ble planen Berlin. Vi endte opp på Finnskogen. Like greit!

Som gamle blogglesere veit, har jeg et langvarig og nært forhold til Finnskogen. Ja, en del av dere patroner har jo selv vært der i flere år på rad, på vårt årlige treff (som snart skal blåses liv i igjen). Men min kjære Dawn hadde ikke vært der ennå, så det var på tide å vise henne ett av mine favorittområder på kloden.

De lange skogsturene får vente til en annen gang, for målet med helgen var i hovedsak å slappe av og finne roen midt oppi all hektisk hverdag for tiden. Pluss at den forbanna formen min ennå ikke tillater de lange turene.

Helgeturen startet med en gedigen nedtur. Jeg hadde hypet stedet Bekka til Dawn i forkant. Det er en kjent severdighet, nevnt i flere Finnskog-bøker. Tidligere har jeg i bloggen omtalt plassen som “et av de vakreste steder du kan komme til bare hundre meter fra bilvei”.
Altså, du vandret inn i et skogholt, hvor en mosegrodd lysning med rester av skigarder, samt noen tufter, vitnet om livet som var der en gang i tiden – og hvor en gammel jordkjeller var det eneste intakte fra gården som fantes her. At stedet har vært en turistattraksjon, skyldes ikke minst at det angivelig spøker. En svenske ved navn Westmin ble drept på stedet og siden hengt opp i et tre, og han går visst igjen i jordkjelleren, noe som skal føre til at du får en spesiell “kulde” av å gå inn der, en kulde som vil forfølge deg i flere dager (yeah, right) …

Her er Ronnie Puma i avslappet modus foran inngangen under en tur vi hadde for noen år siden, og et uskarpt bilde fra en annen gang (de bedre bildene ligger i øyeblikket på en herpa mobil):

ronny ved bekka

Da Dawn og jeg kom dit nå, skjønte jeg ingenting. Hadde jeg kjørt feil? Ja, åpenbart, tenkte jeg, og prøvde diverse andre skogsbilveiavstikkere fra hovedveien. Kjørte tilbake igjen, for det måtte jo være der. Men … hæ? Borte?!!

Stanset en bil på skogsbilveien og spurte. Og sjåføren pekte og bekreftet: “Ja, du er på rett sted. Bekka er DER!”

Hele stedet er rett og slett blitt ødelagt av flatehogst og brutale hogstmaskiner. Det som tidligere var en magisk, mosegrodd oase, er nå et stygt sted med bark og maskinspor.



Tror dette havner på Topp 10-lista over hvor forbannet jeg har blitt i løpet av mitt snart 50-årige liv. Ere muli!

Har jo tidligere uffet meg over stygg flatehogst. Men akkurat dette var på et helt nytt nivå. At ikke slike områder som Bekka er vernet ved lov, er en skandale. Og at ikke skogeiere har mer fingerspitzengefühl enn at de herper et slikt sted på en slik måte, er helt utrolig.

(Resten av innlegget er kun tilgjengelig for patroner med det magiske passordet. Du kan bli patron på den klassiske måten eller på disse alternative måtene.)

Protected Area

This content is password-protected. Please verify with a password to unlock the content.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?