Halloween

Så har det vært Halloween. Lørdag var Victoria og jeg på Tusenfryd og kjørte berg- og dalbaner for siste gang i år, før vi så hentet Dawn og dro på fest hos kardinalen Roar og hans kjære nonne Hege.



Begge bilder rappet fra Roars Facebook-side.

Vi overnattet i deres flotte kloster. Dagen etter ville ikke bilen min – “Per”, som han heter – starte. Startkabler hjalp ikke. Dawns svoger kom og tauet oss, og var så snill å gi meg en lånebil mens de finner ut av hva som er galt. Dermed rakk vi bursdagsselskapet til Novali og Fredrik, og jeg fikk levert Vic til mora på kvelden som avtalt.

Nå venter jeg spent på bil-dommen og håper prisen ikke blir altfor høy. Å bo på Ringvoll uten tilgang til bil, er rimelig håpløst.

Mandag, altså selve Halloween-dagen, gikk Dawn og jeg såkalt “halloviiiin”, det vil si tiggerferd med hvert vårt vinglass i hånda. Det funka bra. Kan man gjøre sånt på andre dager også, tro? Genialt!

Ellers er det morosamt å følge den årlige Halloween-debatten i kristenpressen. Hvert år dukker en eller annen “eks-satanist” eller “eks-heks” opp som et troll i eske med sine advarsler, før en ekspert (i år: myth-buster Bjørn Are Davidsen) må på banen og dementere de mest absurde påstandene.

Denne gangen var det eks-satanisten John Ramirez som fikk sin tilmålte tid i det kristne rampelyset. Fyren vendte altså satanismen ryggen for en del år siden, og siden har han kun snakket om … vel, Satan. Det er åpenbart fortsatt hans favoritt-tema i denne verden.

Det er litt av noen påstander denne Ramirez kommer med, blant annet gjengitt i et leserinnlegg i Dagen. Det hevdes f.eks. at “vi gir demoner rettighet til å entre familiene våre, når vi feirer halloween”, no less. Ramirez sammenligner kristne som feirer Halloween med folk som har en “one-night-stand med djevelen”.

Hørt sånt sprøyt. La oss håpe de voksne som tror på sånt fjas ikke gir disse “sannhetene” videre til kidsa sine.

Er det noe som virkelig er skumlere enn noen utkledde barn som vil ha litt godteri, er det voksne som rått sluker sånne påstander som denne Ramirez lirer av seg.
Ramirez er å ligne med tenåringer som forteller spøkelsesfortellinger rundt leirbål. Målet er å sjokkere med overdrivelser og smør på flesk. Godtroende kristne svelger påstandene glatt, fra denne fyren som angivelig “var på det høyeste nivået i det demoniske hierarkiet”.

Og jeg som trodde den fyren het Lucifer, ikke Ramirez.

For de som vil lese om ekte okkultisme i kristen drakt, anbefaler jeg herved denne boka. 🙂

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Why ask?