Girl power!

Kristenpressen har altfor lite å skrive om for tiden. Det får vi andre Jesus-troende ta på vår kappe, siden vi ikke gir dem litt mer action å forholde seg til.
I mangel av interessant stoff, kjører de nå repriser av tidenes dummeste debatt, nemlig om hvorvidt kvinnen skal underordne seg mannen, basert på visse Paulus-utsagn. Espen Ottosen får som alltid sin tilmålte tid i rampelyset. Selv NRK har plukket opp saken – en sak jeg må si er utrolig god reklame for evangeliet og kirken (det der var til opplysning ironi).

I kjølvannet av debatten om “underordning”, kommer også den beslektede debatten om hvorvidt kvinner kan inneha lederskap eller ikke. Jeg skal ikke bruke argumentet “vi lever tross alt i 2022”, for det er det minst holdbare argumentet i verden. Likevel er det for meg smått utrolig at vi fortsatt har en slik debatt i vår tid.

Kristenpressen har trykt side opp og side ned om dette også. Som regel brukes det fancy ordet for motstand mot kvinnelig lederskap i menigheter: “tjenestedeling”.

La meg herved gi mitt enkleste og mest direkte svar på hvorfor jeg finner en slik “tjenestedeling” FULLSTENDIG ABSURD.

Men først: Det er i utgangspunktet mange ting man kan påpeke ut ifra selve Skriften. Som at det ville vært helt ulogisk om Paulus, som forfektet at det i Kristus ikke var forskjell på mann og kvinne, samtidig skulle nekte kvinner å tale i forsamlingen.
Spesielt merkelig ville det være i lys av at han litt senere i det samme brevet beskriver hvordan kvinner bør gå fram når de profeterer offentlig!

Jeg finner det sannsynlig, det enkelte forskere mener, at disse famøse ordene om at «kvinnen skal tie» falt i en menighetssetting som var preget av datidens mer ekstatisk-religiøse retninger, hvor visse kvinner fikk større betydning enn mannen og ble satt i høysetet på det religiøse området, og dermed følte seg frie til å avbryte med ymse «karismatiske» innslag. Ut i fra sammenhengen er det snakk om orden på samlingene.

Jacques Ellul skrev, i sin glimrende bok “The Subversion of Christianity”: «Paulus snakker om tungetalens gave. Han forklarer at han frykter den vil bli en kilde til uorden, og at folk ikke vil forstå hva som sies. (…) Han ber om at alt skal skje på ryddig vis når menigheten samles, og at profetene må snakke etter tur. Gud er ikke uordens Gud. Det hele er snakk om kultisk orden. Vi må huske hvor viktige kvinner var i mange av de greske og midtøstlige kulter, i feiringen av mysteriene, i besittelsen av den guddommelige ånd, i transer, utbrudd, ekstatiske proklameringer osv. (…) Det Paulus da sier, er at i de helliges samlinger, bør ting ikke være som i de orgiastiske kultene.»

Jeg tror Paulus’ ordre om at «kvinner skal tie» ut i fra den nevnte konteksten ikke er annet enn en understrekning av nettopp hans overordnede prinsipp om at det skal være likhet mellom kjønnene i menigheten. Og det inkluderer menighetens lederskap.

Vi ser også at han navngir kvinnelige ledere i ulike menigheter, uten å problematisere deres rolle, men snarere anerkjenne den.

Mer om alt dette i min lille YouTube-serie om bibelfortolkning.

MEN. Vi kan diskutere historiske kontekster og tolkninger opp og ned i mente. For meg er det derimot et annet argument som blir uendelig mye sterkere i en pakt som er basert på Ånd og ikke bokstav.
Et svært enkelt og direkte argument, som plutselig lyste opp i sjela mi en vakker dag. Og som for meg nå er et ganske opplagt ett.

I Apostlenes gjerninger 10 har vi historien om hvordan Peter får beskjed av Herren om å bli med til den romerske offiseren Kornelius. Som han selv sier ved sin ankomst: «Dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk.”
Men i forkant har Herren også gitt ham et syn, som har vist ham at han ikke skal kalle noe menneske urent.

Den romerske offiseren og hele hans hus får Den hellige ånd over seg. Tvers imot alle teologiske konsepter Peter har fått gjennom sin tolkning av jødiske, hellige skrifter (de som i dag utgjør Det gamle testamentet).

Så blir det da også mye bråk blant lederskapet i Jerusalem da de får høre om episoden. «Du har tatt inn hos uomskårne og spist sammen med dem,» lyder anklagen. En anklage som enhver bibeltroende jøde ville ha kommet med.

Men da kommer Peter med sitt kronargument: “Når Gud har gitt dem den samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle kunne hindre Gud?»

Den enkle logikken i dette argumentet fikk hele lederskapet til å omvende seg og juble over det som hadde skjedd.

I dag opplever hundretusenvis av kvinner Guds kall til lederskap i menigheten. Enten må man fornekte alle disse kallene, og mene at ingen av dem har hørt fra Ånden slik de hevder. Det er i så fall et temmelig radikalt og arrogant standpunkt.

Det er også direkte usannsynlig. At mange mennesker tror de hører fra Gud uten å faktisk gjøre det, hersker det liten tvil om. Men at så mange kvinner skulle oppleve et grunnleggende livskall basert på et selvbedrag, samtidig som de har en reell relasjon til Ånden på øvrige områder i sitt liv, virker for meg lite plausibelt.

Om det så bare skulle vært en mikroskopisk sjanse for at minst én av dem faktisk har fått et kall fra Gud, risikerer man ved sin motstand å gjøre det selv de bibelsprengte og konservative jødene i Jerusalem var livredde for å gjøre: Å hindre Gud.

Og det, folkens – det er ganske alvorlig.

Alle kvinner som måtte lese dette, og som er overbevist om at Åndens kall til lederskap er reelt – la aldri noen forgubbede holdninger hindre verken Gud eller dere! Vær frimodige i Jesu navn, og gå ut i alt det Herren allerede har lagt ferdig for dere!

Og måtte alle mannlige lesere som fortsatt bærer på slitsomt tankegods på dette området, finne frihet i det faktum at det er GUD selv som plasserer folk til ulike funksjoner i Kristi kropp, der Han selv vil. Vi mennesker kan bare stå på sidelinjen og legge merke til det.

Er det ikke Han som har kalt, vil det fort bli tydelig, det også. Men én ting som for meg er helt tydelig, og som jeg mener man må ha bind for øynene for ikke å se, er at mange av de kvinnene som i dag opplever seg kalt til lederskap, faktisk er kalt til det.

*

Hvis du får noe ut av denne bloggen, må du gjerne bidra til videre skriving ved å bli en patron. TUSEN TAKK!

Det er også mulig å gi midler som er øremerket arbeidet med biografien om fattern. Bruk Vipps 99 12 36 34 og skriv “Biografi” som betalingsinformasjon. Da får du en plass på takkelista i boka.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Why ask?