Gå i fred, Bamsefar!

Follow

Som mange sikkert har fått med seg, vandret Bamse Brakar omkring på Romerike i helgen. Da nyheten først kom, om at den var observert bare noen kilometer fra dama mi, hvor jeg befant meg på det tidspunktet, var min første impuls å dra til det aktuelle området.

Heldigvis klarte jeg å stå imot fristelsen. Er det noe bjørnen ikke trenger, er det nysgjerrige folk som bevisst oppsøker den. Jeg vil anta at den har vært rimelig stressa noen dager nå, noe videoklippene som legges ut kan tyde på. Nå trenger den så mye fred og ro som mulig for å finne fredeligere områder.

Dessverre er slike områder i ferd med å bli mangelvare i landet vårt. Og vi fortsetter å ødelegge det lille som gjenstår. Om man definerer villmark som områder med minst 5 km mellom veier og tekniske inngrep, er det nå snart bare 10 % av landet vårt som faller innenfor kategorien. Fint lite av det er her på Østlandet.
På begynnelsen av 1900-tallet var omtrent halvparten av Norge villmark. Mellom 1988 og fram til vår egen tid, altså på 35 år, har vi klart å ødelegge helt ekstremt mye. Naturødeleggelsene fortsetter, i et tempo som mange ikke er klar over. Først og fremst på grunn av bygging av veier og energianlegg (som f.eks. vindparker). Ikke minst har vi nylig ødelagt mye av bjørnens hjemmeområder blant annet på Finnskogen.

Ikke rart bjørnen blir forvirret på sin leting etter ødere områder. Vi tar fra den mer og mer plass, og synes samtidig det er rart at han plutselig kommer inn på “vårt” område.

Leder av Viltnemnda i Nes, uttalte til pressen at han syntes bjørnen “oppfører seg spesielt”. Ja, det er visst skikkelig spesielt for ham at en bjørn oppfører seg som en bjørn.

Samme fyr har også tidligere, i 2021, erklært at naturen “oppfører seg unaturlig”. Det i seg selv kan jo kalles … vel, spesielt. Og kanskje til og med unaturlig, av en som burde ha bedre peil på rovdyrs oppførsel.

Det naturlige har blitt unaturlig og vice versa for enkelte mennesker. Det som virkelig er unaturlig er å tillate veier og bebyggelse i nesten all norsk natur. At menneskets behov og grådighet skal ha forkjørsrett hele veien.

Nå var det heldigvis slik at den store majoritet i lokale forum på Facebook var opptatt av denne bjørnens bevarelse. Det er fint å se at holdningene hos folk flest er gode. Likevel fikk vi selvsagt også hylekoret til de sedvanlige toskene, som ropte ut om at “bjørnen må tas!”, og “skadefelling er lurt før den rekker å gjøre skade”, o.l.

Nei, la oss heller felle litt flere anleggsmaskiner før de rekker å gjøre mer skade på de 10 % natur som er igjen. Og la oss i årene framover gå motsatt vei, ved å gi flere områder tilbake til naturen. Når bjørnen ikke engang får lov til å være i selveste Vassfaret, er noe alvorlig galt.

I mellomtiden får vi gjøre det beste ut av det når naturen oppsøker oss fordi den ikke har plass nok hos seg selv. Vi har ingen bjørner å miste. (Måtte det da også bli slutt på at beitenæringa får fellingstillatelse så fort bjørnen forsyner seg av den ubevoktede maten vi har plassert midt i matfatet dens. Å plassere masse sauer midt i bjørnens rike, uten gjeter, og så bli sint når bjørnen forsyner seg – se, det er unaturlig dumt. Langt mer unaturlig enn at en bjørn går gatelangs på Skedsmokorset. Selv om det ikke er så lurt det heller.)

Jeg håper den aktuelle bjørnen har kommet seg langt vekk fra de mest trafikkerte veiene når dette skrives, og at den finner seg et revir hvor den får være i fred.
Kanskje han allerede har fått snerten av en snerten binne i Trysil. Lov å håpe.

Follow