“Fuglane” var magisk

Noen ting er sånne ting man bare se, høre eller lese, enten vi snakker konserter, filmer, bøker eller teater.
I går var det aller siste mulighet til å få med seg “Fuglane” på Det norske teater. Takk til Rakel, Unni, Vibeke og Sigmund som gjorde det mulig for meg å dra! Ville ikke gått glipp av denne for alt i verden.

Sånn bortsett fra at jeg er stor fan av Tarjei Vesaas og boka stykket var basert på, ble jeg også nysgjerrig av Aftenpostens anmeldelse etter premieren i februar. “Først søvndyssende – så hypnotiserende sterk” var overskriften. Videre skrev anmelderen: “Utfordrende langt og langsomt, men stykket gir uttelling for dem som holder på konsentrasjonen til siste slutt. Dette er den slags teater som får mange til å gå i pausene – ja, det er to – og spesielt etter andre akt. Samtidig vokser forestillingen på dem som åpner seg for et spesielt teaterspråk i ekstremt langsomt tempo, lite dialog, men mange tanker om naturkrefter og tegn, om dragende sensualitet, og like dragende frykt og lengsel. Noen ganger som voice over, andre ganger lest, atter andre som monolog eller replikk.”

Anmelderen lovte en teateropplevelse av de sjeldne for de som “holdt ut” til siste akt. Og ja, forestillingen var magisk. Likte det langsomme tempoet, og kjedet meg ikke et sekund, der jeg satt og blomstret med hele bakerste rad helt for meg selv. Folk kjenner ikke sin besøkelsestid, så den siste forestillingen var langt fra utsolgt.

Den er like sterk hver gang, fortellingen om Tusten. (Jeg så også Riksteatrets oppsetning i sin tid, for å ikke å glemme den utmerkede filmatiseringen som kom i 2019, med Anders T. Andersen i hovedrollen.)

Han lever med søstra si, Hege, som tar seg av ham etter at begge foreldrene er døde. Tusten, eller Mattis som han egentlig heter, ligger litt tilbake mentalt og pubertetsmessig, samtidig som han er opptatt av tegn i naturen som ingen andre enn han ser og forstår. I denne teaterversjonen ble kanskje enkelte diagnoser tydeliggjort i større grad enn i boka, og da i hovedsak gjennom Christian Ruud Kallums skuespill. Mattis krever mye av Hege, som forsøker å få ham til å bidra mer til husholdningen og komme seg mer ut. Aller helst vil hun vel kanskje bare ha litt fri fra gutten som er rundt henne konstant. Da Hege ikke blir like imponert som ham over at et rugdetrekk går rett over hustaket deres, reagerer han med raseri og fortvilelse.

Stykket får på en fin måte fram at det er to ofre, to det er synd på. Det er ikke lett å være Mattis, med alle tankene som spinner i vill fart i hodet hans, samtidig som det pokker meg ikke er enkelt å være hans nærmeste heller.

Så kommer en tømmerhogger og forelsker seg i Hege. Mattis får ikke lenger all oppmerksomhet, noe han takler dårlig. Tømmerhoggeren utgjør en trussel mot det vante, og representerer for Mattis uønsket forandring i tilværelsen. “Du må tenke litt på andre enn deg selv også,” forsøker tømmerhoggeren å si til Mattis på tomannshånd.

Så går det som det går. Skal ikke røpe mer, i tilfelle du er en av de få nordmenn som ennå ikke har lest boka.

Under den enkle fortellingen ligger noen store og aktuelle spørsmål. Som f.eks. hva normalitet egentlig er. Om det normale er å miste kontakten og forståelsen av naturen. Her kan man tolke i vei i uendelig mange retninger.

Ble inspirert til å plukke fram litt mer Vesaas i tiden framover. Har noen bøker av ham i hylla, som fint tåler en ny gjennomlesning.

*

Kjøpe e-bøker?

Bli patron og få fri tilgang til alle mine skriverier?

Driks til bloggen? Vipps 99 12 36 34. Tusen takk!

2 thoughts on ““Fuglane” var magisk

  1. Leste på FB at du har sett på Fuglane av Vesaas på teater. Vet du, det kan være den boka som gjør at du er til?
    Da jeg var på opptaksprøve i Tønsberg for å komme inn på lærerskolen, var det en annen søker som spurte meg: hvilken nynorsk roman har du valgt i norsk? Jeg hadde ikke fått med meg at vi måtte ha lest en nynorsk roman, og vi skulle opp i norsk dagen etter. Jeg hev meg rundt og fikk låne en bok av en gutt jeg kjente. Boka var tilfeldigvis Fuglane av Vesaas. Satt oppe hele natten og leste. På prøven i norsk dagen etter, spurte sensor hvilken nynorsk bok jeg hadde valgt, og jeg kom opp i den.
    Hadde jeg ikke lest den, hadde jeg antagelig strøket, ikke kommet inn på lærerskolen, ikke møtt Åge, ikke fått barn med han, og du hadde ikke levd, eller du hadde vært halvbroren din.

    30 elever av 280 søkere i Tønsberg kom inn på skolen, og jeg var nr 30. uten Vesaas hadde jeg kanskje blitt nr 31 og ikke kommet inn. De fem siste ble spredd rundt på lærerskoler i Norge, og jeg havnet i Halden.
    Hvis ikke…..osv osv.

    Jeg takker Gud for Åge, for David, Øyvind, Thomas, Madeleine og Tarjei Vesaas. Gud hadde nok en plan…

    • Morsomt! 🙂

      Da har jeg visst enda mer å takke Vesaas for enn jeg visste. 🙂

      Kanskje en slags underbevissthet, eller “universet” som folk så fancy kaller det, som gjorde akkurat denne forestillingen så viktig for meg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Why ask?