Fri fra alle religiøse lover (II)

DEL 1

Kjære troende, du er fri til å gjøre akkurat hva du vil nå. Det er ingen bud som du må følge for å tilfredsstille Gud.

Dersom den tanken fører til at du ønsker å skeie fullstendig ut og bevege deg bort fra alt som er godt, vil jeg hevde at du ikke har noe reelt forhold til Gud – uavhengig av hvordan din livsstil er pr. i dag.

Ja, dersom det kun er lover og regler som gjør at noen ikke skeier ut, tør jeg påstå at de ikke kjenner Gud i det hele tatt.
For om man virkelig kjenner Gud, vil det være kjærligheten til ham og de han har skapt som grunnleggende motiverer handlingene.

Er det bare lover og regler som holder folk unna ondt, kunne de like godt vært satanister. For Gud er bare interessert i det som gjøres av hjertet.

Juan Carlos Ortiz skrev i sin fantastiske bok “Virkelig fri” (Ansgar Forlag, 1977):

“Når du gjør ting for å oppfylle bud, ødelegger dette ditt forhold til Gud og gjør brudd på alt som heter kjærlighet. Tenk deg nå at jeg ble gift og følte at jeg ikke hadde kjærlighet til min hustru. Vel, så kjøper jeg en bok som heter Hvordan en ektemann skal oppføre seg.
“La oss nå se hva denne boken sier. Den sier at du skal gi din hustru et kyss hver morgen.”
Nåvel, – neste morgen sier jeg: “God morgen, Martha, er du klar til morgenkysset?”
… Så! Nå har jeg fulgt det påbudet, – jeg kan krysse det av.
Men så sier Martha: “Hør nå her, – kysser du meg for å adlyde et påbud, eller fordi du føler noe inne i deg som gjør at du vil gjøre det?”

“Å nei, langt ifra, – jeg føler ikke noe som helst, jeg vil bare passe på å lyde budene, slik at jeg kan komme til himmelen.”
“Da, min kjære, tror jeg heller at jeg vil være kysset foruten!”

Når vi gjør ting for å adlyde Loven, ødelegger det forholdet. Det må komme fra hjertet, ellers har det ingen verdi, det er URENT. Hvis vi adlyder bud fordi vi vil til himmelen, vil det si det samme som at vi mener Gud må betale oss for den innsatsen vi har gjort. Gud er nødt til å gi meg noe til gjengjeld, fordi jeg har vært så snill og flink. Da blir det et temmelig tvungent forhold.”

I løpet av livet, og ikke minst etter en liten tur innom halvsekteriske kretser, har jeg lært at det er utrolig mye som går for å være hellighet, som i bunn og grunn bare stammer fra menneskers ondskap. Et menneske som har et ondt hjerte, han ser ondskap i alt. Men for den rene er alt rent.

Det er Den Onde selv som er veldig opptatt av lover, bud og regler, i henhold til Bibelen. Ja, det var Den Onde som først ønsket at menneskene skulle få kunnskap om godt og ondt i det hele tatt.

Forkynnelse av nåde og Ånd gir ikke folk en unnskyldning til å ødelegge livet sitt, slik noen hevder. Nei, budskapet om Guds nåde, formidlet på kompromissløst vis, gir en kjærlighet til Skaperen som fører til at man gir Ånden rom i sitt liv. Den som er tilgitt mye, elsker mye.

Det er bare én ting som blir skapt av strenge bud og regler: Religiøs stolthet!

Selv har jeg ikke annet å skryte av enn Ånden. Og så vil jeg skryte av Guds kjærlighet til meg. Det er den kjærligheten som gjør meg til et bedre menneske enn jeg ellers ville ha vært, og det er den samme kjærligheten som plukker meg opp de gangene jeg driter meg ut.

Jeg er ikke blitt perfekt selv om jeg har Guds Ånd på innsiden (duh!). Ting går fortsatt på hue og ræva innimellom.
Men da virker Ånden som en kork av tre: Du kan trykke den under vann så mange ganger du vil, men den popper alltid opp igjen.

Men den tiden jeg fulgte masse religiøse regler for å føle meg god nok, var det som om jeg hadde et anker rundt foten hver gang jeg ramla uti.

For å bruke nok et haltende bilde: Når jeg kjørte i grøfta tidligere, sa de religiøse kravene: “Du er ikke verdig å kalles bilist!” Så fortsatte jeg bare skamfullt å kjøre bortover i grøfta for ikke å forstyrre de andre bilistene. Noe som ikke var særlig sunt for bilen.

Mens med Ånden er det slik at om man kjører i grøfta, kommer den som Falck med en eneste gang, og får en opp på veien igjen. Uten å fordømme sier den bare: GOD TUR VIDERE!
Og alt er dekket av forsikringen vi har i Jesus.

Jeg kjører fortsatt i grøfta noen (les: mange) ganger. Men nå blir jeg i hvert fall ikke sittende der lenge av gangen, slik jeg ble den tiden jeg levde etter lov, bud og regler.

Dette er det kristne budskapet. Likevel er det ikke det Kirken har presentert til folk. Vi som tror har holdt fram pekefingre i stedet for å stå med utstrakte armer. Mens vi har skjult våre uendelige lagre med iskaldt drikkevann, har vi brukt tiden på å anklage folk fordi de er tørste.

*

Kjøpe e-bøker?

Bli patron og få fri tilgang til alle mine skriverier?

Driks til bloggen? Vipps 99 12 36 34. Tusen takk!

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Why ask?