Formiddagstur til Hebekkmåsan

Hebekkmåsan – check!

Fint med noen turer i nærområdet, siden man kan ta dem litt på sparket, pluss at man oppdager nye perler som viser at man ikke alltid må gå over bekken etter vann.

Og kroppen maste om mer bevegelse, etter at jeg forrige uke tilbrakte fire dager henholdsvis bak ratt og foran bardisk.
(Frykt ikke, det var svært vanntette skott mellom de to tingene. Promillekjøringen på begynnelsen av 2000-tallet kommer aldri mer til å gjenta seg!) (Men jeg har faktisk gjort enda verre synder …)

Med utgangspunkt i Gårdmannsbråten gikk jeg først på skogsbilvei, inntil en fin blåsti gikk inn til venstre. Så var det bare et par kilometer å gå til myra.

Det var mye folk i Marka i dag. Så er jo også Sørmarka ganske nærme diverse boligområder, og ikke minst Ski sentrum. Men til å være en ukedag, var det overraskende mange ute på tur.

Kanskje flere av dem så den lille hilsenen noen hadde skrevet på en stein og festet i en gren? “Alt blir bra”.

Hebekkmåsan var et fint sted. Selv om den som nevnt befinner seg uhyre nærme sivilisasjon og ståk, i et område som stressa folk bruker mer som helsestudio enn som natur, er det likevel orrleik her om våren.


Mitt egentlig mål for turen, var Hebekkmåsan radiostasjon (post 48 i den nye Kjentmannsboka.

Ved målet kom jeg i snakk med en mann som vel måtte være over 90 år, en ekte trollmann med magisk vandrerstokk av tre og greier og greier. Han fortalte meg gledesstrålende at radiostasjonen vi sto ved, faktisk var den første radiostasjon i verden som fikk signaler fra Yuri Gagarin i verdensrommet. “Den første mann i verdensrommet fikk først kontakt med jorden akkurat HER! Det er ganske stort, synes jeg!”

Jeg kunne vært kjip og opplyst om at det bare var nesten sant. Men det hadde jeg rett og slett ikke samvittighet til, for han var så begeistret.
Men saken er altså at det var romfarer Titov – mann nummer 2 i verdensrommet – som i 1961 sendte ut sin melding om at “Dette er Ørnen”, fra romskipet Vostok 2. Kjentmannsboka kan fortelle at “Ski radio var den første stasjonen i den vestlige verden” som hørte denne meldingen.

So close that you still get that cigar, old timer!

Vi ble enige om å treffes igjen på månen en dag. “Treffes på bredden av Stillhetens vann”, ropte han etter meg. “Der er det skikkelig stille. Ikke så mye trafikk som her i Marka!”

Noen som vet om Stillhetens vann ligger på den mørke siden av månen? Ikke sikkert det blir like lett å finne som denne kjentmannsposten her.

Idet jeg var tilbake, kunne min app-venn Accupedo fortelle at jeg hadde passert de 10 000 obligatoriske skrittene allerede før lunsj.
Så nå kan jeg sitte på kontorstol med god samvittighet resten av dagen.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?