Fin natt ved Paddetjern

Dawn og sønnen Markus, sammen med yours truly og datteren Victoria, tok fredag kveld turen til Paddetjern i Østmarka, et sted som kalles idyllisk flere steder på nettet – og med dette innlegget ett sted til.

Idyllisk!

Det er ikke så lang vei fra utfartsparkeringen ved Krokhol golfbane, men stien går oppover og oppover, og vi hadde med bagasje nok for en halv hær på fremmarsj over Alpene.

Så vi var svette og gode da vi ankom leirplassen og slo opp teltene.

Det ble en fin og sen kveld ved bålet, hvor Victoria filosoferte mye over hvor langt unna Venus faktisk er. For den er ganske langt unna, nemlig.

Sent utpå natten hørte vi et rungende HOLD KJEFT i skogen. Vi hadde ikke tenkt på at flere andre indianere også hadde leir ved Paddetjern denne natten. Og lyd bærer godt ved et skogsvann hvor naturen har dempet sine egne lyder til det minimale.

I ettertid har den tydelige beskjeden allerede blitt et begrep for oss. Det var noe ved måten det ble formidlet på. Omtrent som en Vålerenga supporter-sang sunget av en passe brisen fyr, med et glimt i øyet, men alvorlig ment. Litt sånn: “HåååååÅÅÅÅLlll kjeft!”
Ikke sint og surt, bare syngende og myndig på en hyggelig måte.

Skal bruke den måten å si hold kjeft på i uendelig mange sammenhenger framover.

Og vi var solidariske med nabostammene og kom oss stille inn i respektive tipier og hengekøyer før den mektige Manitu fikk sola til å stå opp nok en lørdag.

Da vi våknet, fikk Markus sin abbor, Dawn og jeg fikk vår kaffe, og Victoria rakk akkurat å se ferdig en nedlastet film før strømmen på skjermen hennes tok kvelden på morgenen.
Alle fornøyde.

Nå gjenstår bare ti turer før Victoria får sine lovte kanarifugler.

Hvordan kondisen min er for tiden, og om det preget farten på veien opp til tjernet? HåååååÅÅÅÅLlll kjeft!

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?