“DEN SISTE MOHIKANER” av James Fenimore Cooper var en viktig bok for meg og mange andre i min generasjon. Den boka fikk oss rett ut i skogen for å leke indianere.

Det finnes en rekke norske oversettelser, men de jeg vokste opp med var i praksis sterkt forkortede utgaver av originalen fra 1826 (som regnes for den aller første “indianerromanen”).
Først i 2008 ga Transit Forlag ut en oversettelse av hele boka, og den var på 437 sider.

Sett med dagens briller er ikke Fenimore Cooper særlig korrekt. Han skapte stereotyper som ble videreført i en rekke bøker og filmer. Som f.eks. de romantiserte fremstillingene av den tapre nybyggeren og den stoiske “røde mann” med sine korte visdomsord i beste selvhjelpsstil i annenhver setning.
Cooper var et barn av sin tid. Til hans cred kan man fremheve hans syn på ødeleggelsen av naturen, som var i sin ringe begynnelse i området rundt New York på hans tid. Cooper har blitt kalt “den første miljøaktivist”.

Originalversjonen kan ellers sies å være altfor omstendelig og pompøs i fortellerstilen. Den har likevel blitt en “american classic”, da selve plottet sitter som støpt.

“Den siste mohikaner” har blitt filmatisert en rekke ganger. Tenkte herved å foreta en personlig rangering, fra dårligst til best.
Ok, here we go …

1. THE IROQUOIS TRAIL (1950)

Regi: Phil Karlson
I hovedrollene: George Montgomery, Brenda Marshall, Glenn Langan, Monte Blue, Paul Cavanagh, Sheldon Leonard

En filmversjon uten selveste Uncas, føles rimelig meningsløs. Som E.T. uten romvesen, “Titanic” uten noe skip. Skal man omskrive et manus såpass radikalt, bør det være for å forbedre det. Hva som er poenget med å gjøre et godt plott dårligere, er over min fatteevne.

2. THE LAST OF THE MOHICANS (1971)

Regi: David Maloney
I hovedrollene: Andrew Crawford, Tim Goodman, Kenneth Ives, Philip Madoc, John Abineri, Richard Warwick, Patricia Maynard, Joanna David
Produsert av BBC, 8 episoder, 45 minutter hver

Denne er svært tro mot bokas plott. Det er vel stort sett det eneste positive jeg kan si. Dette er så erkebritisk som det kan få blitt.

Noe som ikke nødvendigvis innebærer noe negativt i min verden (ser heller en erkebritisk krim enn en erkesvensk krim any day). Men i dette tilfellet snakker vi pompøst fjernsynsteater av den sorten som gjør selv norsk og finsk fjernsynsteater fra samme tidsepoke til reineste Hollywood.

Denne typen BBC-fjernsynsteater, med overdrevne og oppstyltede fakter, funker på f.eks. romersk historie (“I, Claudius” likte jeg svært godt). Som indianerfilm blir det helt feil. Altfor statisk og teatralsk. Ingen villskap, kun britisk orden, i alt fra klipp til slåsscener. Indianerne er hvite skuespillere med altfor påtatt aksent og dårlig skjult brownface. Når noen blir skutt, kaster de fra seg geværet og faller bakover på overdrevent vis.

Fun fact: Det var denne serien som populariserte begrepet “mohawk” som egen hårstil (selv om det kun er huronene, og ikke mohikanerne, som har sånn sveis i filmen).

3. LAST OF THE REDSKINS (1947)

Regi: George Sherman
I hovedrollene: Jon Hall, Michael O’Shea, Evelyn Ankers, Julie Bishop, Buster Crabbe, Rick Vallin

Tja. I farger, i det minste. Her er en liten gutt, en lillebror av Cora og Alice, skrevet inn i plottet. Ingen romantikk mellom Uncas og Cora. Ingen Chingachgook, heller.

Ikke helt klassiker-materiale. Men nice try.

4. LAST OF THE MOHICANS (1920)

Regi: Clarence Brown og Maurice Tourneur
I hovedrollene: Wallace Beery, Barbara Bedford, Alan Roscoe, Harry Lorraine, Theodore Lorch, Lillian Hall, Henry Woodward

Eneste stumfilmen på lista.

Filmen er slett ikke så verst, den. Havner likevel midt på treet i denne rangeringen, fordi den i vår tid blir mer en kuriositet for filmhistorienerder enn en reell filmopplevelse.

5. THE LAST OF THE MOHICANS (1936)

Regi: George B. Seitz
I hovedrollene: Randolph Scott, Binnie Barnes, Henry Wilcoxon, Bruce Cabot, Heather Angel, Phillip Reed, Robert Barrat, Hugh Buckler

Her har man vært forholdsvis fri med tanke på originalfortellingen, selv om alle de grunnleggende elementene er med. Vi får også kjærlighetsdrama. Alice blir forelska i Falkøye, mens mohikaneren Uncas får et godt øye til Cora. Majoren og Hawkeye bryner seg mot hverandre, men ender opp med gjensidig respekt.

Det var opprinnelig meningen av filmen skulle være i farger, men det ble for dyrt for filmselskapet. En av manusforfatterne, Philip Dunne, var senere i harnisk over endringene som var gjort i hans fravær.
Om det endelig resultatet sa han: “Is only a pallid ghost of what John and I originally wrote. Ours was a full-blooded screenplay, combining adventure and excitement with what we considered some respectable poetry in the love story between the patrician English girl and the young Mohican brave. (…) The film was appalling. In our absence, Eddie apparently had succumbed to the itch many producers have to tamper with inactive scripts. I don’t know what writers he had hired, but they had succeeded in turning our authentic eighteenth century period piece into a third-rate Western.”

Dunne ble leid inn igjen for å omskrive dialogene på filmsettet. Men endringene som var gjort i selve strukturen var det for sent å gjøre noe med når innspillingen var i gang.
Replikkene han skrev på settet, skulle få nytt liv i storfilmen fra 1992, neste film på lista.

6. THE LAST OF THE MOHICANS (1992)

Regi: Michael Mann
I hovedrollene: Daniel Day-Lewis, Madeleine Stowe, Jodhi May, Russell Means, Eric Schweig, Steven Waddington, Wes Studi

På ikke rent få kåringer havner denne øverst på lista. Den har blitt kalt “the best Native American movie ever made”.
Den er sterkt inspirert av manuset Dunne og Balderstone skrev i 1936. Ikke rent få replikker i filmene er helt identiske. I fortekstene står det at filmen både er basert på Fenimoore Coopers bok og manuset fra 1936.

Dette er en meget god film. Godt skuespill, vakker cinematografi, spennende historie. Den har det meste man kan be om. Det vil si, jeg fikk faktisk ikke helt (hjorte)fot første gang jeg så filmen, uten at jeg kunne sette fingeren på hvorfor. Etter gjentatte gjensyn har jeg blitt mer glad i den.

7. THE LAST OF THE MOHICANS (1932)

Regi: Ford Beebe og B. Reeves Eason
I hovedrollene: Harry Carey, Hobart Bosworth, Junior Coghlan, Edwina Booth, Lucile Browne, Walter Miller, Bob Kortman
Serie på 12 episoder, med total spilletid på 231 minutter

Lydfilmen hadde fortsatt barnebursdag da denne kom. Skuespillerne har ikke helt vokst fra seg den overdrevne mimikken som var nødvendig under stumfilmens tid, men de er på vei.

Klippemessig og dramaturgisk sett er serien derimot helt myndig. Ja, jeg blir imponert, med tanke på at dette er lagd i 1932. Mens stumfilmen fra 1920 er noe man ser fordi det er gøy med moderne briller, har denne tolv år yngre serien kvaliteter som gjør at jeg, i hvert fall innimellom, glemmer tekniske mangler og lever meg godt inn i historien.

Synes denne er så god, alderen tatt i betraktning, at den blir nest best i min kåring.

8. THE LAST OF THE MOHICANS (1977)

Regi: James L. Conway
I hovedrollene: Steve Forrest, Ned Romero, Andrew Prine, Don Shanks, Michele Marsh, Jane Actman, Robert Tessier.
Produsert for TV.

Dette blir vinneren. Denne lukter skog, villmark og ekte villskap. Skuespillet er glitrende.

Nå skal det sies at jeg ikke er helt objektiv. For dette er nemlig den Mohikaner-filmen jeg vokste opp med. Jeg vet ikke hvor mange ganger denne gikk i spilleren. Beta-spilleren, that is. Vi kidsa gikk aldri lei. Så den om og om og om igjen. Og om igjen.

Veit at noen har samme forhold til BBC-serien fra 1971, og derfor ville rangert den langt høyere. Det respekterer jeg. Barndomsminner er ikke til å kimse av, spesielt ikke når det gjelder indianerfilmer.

*

IKKE rangert i dette innlegget: Den rumenske 1968-versjonen, regissert av Jean Dréville, Pierre Gaspard-Hiut og Sergiu Nicolaescu. Den har jeg ikke lykkes med å finne.
Har heller ikke funnet
“The Last Tomahawk” (Der letzte Mohikaner) fra 1965 med engelsk tekst, og da gadd jeg ikke se den.
Det er også en tysk stumfilm fra 1920 som ikke er på lista.

Jeg har heller ikke tatt med den 39 (!) episoder lange serien “Hawkeye and the Last Mohican” fra 1957, da dette er en serie hvor man bruker de to hovedpersonene, samt andre elementer fra Fenimoore Coopers univers, til helt andre og egne plott. Hver episode er en avsluttende fortelling.

*

Forøvrig er jo “Den siste mohikaner” bare en av fem bøker i “Lærstrømpe-serien”. Flere av de andre titlene i serien er også filmatisert, som “Hjortedreper” og “Stifinner”.

BBC lagde i 1973 en oppfølger til sin Mohicans-serie, nemlig “Hawkeye, the Pathfinder”. Likeledes ble høyeste score i denne rangeringen min, filmen fra 1977, fulgt opp med “The Deerslayer” året etter.
Sistnevnte film, med samme folk i rollene som Hawkeye og Chingachgook, er vel den filmen jeg så flest ganger i mitt liv før jeg fylte 12. Den var enda kulere enn “Den siste mohikaner”.

Ja, den finnes forresten her:

*

Driks til bloggen? Bruk gjerne Vipps 99 12 36 34. Tusen takk! Ellers er du også veldig velkommen til å bli en patron for yours truly.