Exodus: Gods and kings

gods

I går var Dawn på besøk på Ringvoll, og det ble et gjensyn med filmen EXODUS: GODS AND KINGS. Den så jeg i sin tid på kino, og her er anmeldelsen min fra den gang:

Hva skal man si? Tja. Helt grei film. Rent visuelt er den virkelig flott. Spesielt er gjengivelsene av vandringen over Rødehavet gjort på en nydelig måte. Vi slipper dårlig dataanimasjon med to høye vegger med vann på hver side. I stedet forsvinner vannet sakte bort på grunn av sterke strømmer. Ikke mindre mirakuløst, men mer troverdig. Og da vannet kommer tilbake igjen som en massiv tsunami, er det virkelig gode bilder. Man får ikke den typiske digital effect-følelsen, men mer følelse av ekte naturkrefter.

Det spilles mye på klisjeer i fremstillingen av det egyptiske lederskapet. Til tider fremstår de som reneste gay parade, hvor de som skal fremstilles i komisk lys har en overdreven britisk aksent. Men bortsett fra det, er filmen befriende lite klisjéfylt og svært annerledes enn en del andre klassiske filmer basert på samme fortelling.

Det må den jo være. Man kan ikke gjengi historien om Moses nok en gang uten å tenke litt nytt.

Gud er ganske vågalt fremstilt som et hissig lite barn som stadig viser seg for Moses. Eller, det er selvsagt ikke Gud selv, men hans “talerør”. Også han med sterk britisk aksent, forøvrig. Men alt annet enn komisk. Heller … skummel.

Hva med teologien i filmen? Det er jo alltid et risikoprosjekt å fremstille fortellinger som mange har et forhold til, ikke minst når vi snakker om et religiøst forhold. Men jeg er ganske lei av hylekoret i kristne, amerikanske medier som hver gang kritiserer filmer som dette for å være lite “bibeltro”. Enhver filmatisk gjengivelse av skriftlig materiale er selvsagt nødt til å ta seg visse kunstneriske friheter. En bokstavtro filmgjengivelse ville i de fleste tilfeller blitt ganske uinteressant, enten vi snakker “Hobbiten” eller bibel.
Men selvsagt, den grunnleggende teologien og gudsbildet kan man alltids diskutere i moderne bibelfilmer. I denne filmen er Moses sint på Gud, siden han er en “barnemorder”. Da Gud avslører sine planer for de førstefødte i Egypt, sier Moses: “Dette kan du ikke gjøre.”

Men det gjør han.

Mot slutten får vi en samtale mellom Gud og Moses, hvor de begge gir uttrykk for at de ofte er uenige, men likevel ikke klarer å slippe hverandre. Så gjøres det også et poeng tidligere i filmen av at navnet “Israel” betyr “den som kjemper med Gud”.

Det er vanskelig å kritisere gudsbildet i filmen, fordi det er minst like skremmende i den bibelske versjonen. Noen av oss har kjempet mye med forskjellene på gudsbildet i Det gamle og Det nye testamentet, og er fortsatt i en prosess når det gjelder disse spørsmålene, på leting etter svar som ikke bare blir unnskyldninger eller teologiske bortforklaringer.

Det er ekkelt å se hvordan skyggen går over hele Egypt og slukker pusten hos mange sovende og helt uskyldige barn. Men dette er tross alt en film med 15-årsgrense. Jeg synes det var langt verre å se de samme scenene i tegnefilmen “Prinsen av Egypt”, og det var egentlig rart det ikke ble mer debatt i kjølvannet av de scenene der. Selv mener jeg det er enkelte bibelfortellinger som ikke egner seg for barn, men dessverre er det nettopp disse som får mest fokus på søndagsskoler, gjennom tegnefilmer o.l. – enda Bibelen har svært mange historier å velge mellom!
Dødsengelen i Egypt burde ha 15-årsgrense uansett, akkurat som fortellingen om da Abraham skulle ofre sin sønn.

Personlig er jeg takknemlig for at jeg vokste opp med Børudgjengen-teologi. Den ga meg en trygghet i bunn som gjorde det enklere å ta tak i vanskeligere spørsmål senere.

Men nå har jeg sporet av. Tilbake til filmen: Som du forstår, er den ikke særlig “evangelisk” i gudsbildet den formidler. Men man kan jo heller ikke påstå at originalteksten er det. Som troende må man tåle at filmskapere melker de mer problematiske sidene ved Bibelen for det de er verdt.

Konklusjonen blir vel at jeg anbefaler å se filmen. Tross alt. Terningkast? Javel, da. Fire.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?