Et par dagers høstferie

Dawn og jeg har noen fine dager med tosomhet.

TIRSDAG kveld besøkte vi først et vennepar av Dawn på Åsgreina, som hadde invitert på ost, kjeks og vin. Meget trivelige folk som det var hyggelig å treffe! De hadde også en gammel grammofon, og steinkakene inneholdt alt fra Wagner til Bing Crosby.

Fy søren så fet og nostalgisk lyd det var i den gamle grammofonen. En sånn en må jeg anskaffe meg. Tenk å dra med en sånn opp i skauen og sitte ved et bål og lytte til Wagner … Ahh, digg!

ONSDAG kom vi oss opp og dro innover skogsbilveiene til Råbjørnhytta. Den var opptatt hele uka, så overnatting der får vi ta en annen gang. (Så lenge det er corona times, kan turistforeningshyttene kun brukes av én familie/gruppe av gangen.)

Forresten, da jeg googlet “overnattingssteder i Nordmarka”, kom Tripadvisor opp med følgende beskjed: “Nordmarka is a good place for shopping, with many good restaurants”.

Joda, “Blåbærlyng Cafe” er å anbefale, selv om det begynner å bli rimelig skrantent i utvalget. “Barkebrød Saloon” er også grei nok. “Sopp Inn” likeså.
Shoppingen i Marka er svært effektiv. Raskt unnagjort. Hvis du ikke bruker lang tid på å velge postkort på Kikut, da.

Ved Råbjørnhytta starter en blåsti i retning Bjærtnessætra. Litt før halvveis på den strekningen ligger Rudskampen, et av de høyeste punktene på Romerriksåsene med sine 585 meter.
Der var også kjentmannpost 39, som var målet for turen.

Det ble bløtt på beina ganske umiddelbart (jeg var ikke riktig skodd), så det var bare å blåse i å være forsiktig når man trasket over myrer og andre svært våte partier.

Vi hadde ikke GPS eller apper som viste oss hvor vi befant oss, men valgte å ta av fra blåstien etter magefølelsen, og bushet oppover i høyden.

Topp-partiet på Rudshøgda har store furuer (hvorav flere har blitt truffet av lynet). Som kjentmannsboka opplyste om, er det ikke noe tydelig toppunkt som skiller seg ut. Men heldigvis gikk vi rett på posten så fort vi var oppe.

På kvelden tråla vi oss igjennom noen forferdelig dårlige filmer som vi begynte på natta i forveien. Det er snakk om endetidsfilmer fra 1970- og 80-tallet, forgjengerne til de enda dårligere “Left Behind”-filmene. Vi kan nå krysse følgende spekulative makkverk av på lista: “A thief in the night” (1972), “A distant thunder” (1978), “Image of the Beast” (1980) og “The prodigal planet” (1983).

Disse filmene var research til min “Syv byer og en øy”-bok, som blant annet tar for seg ulike endetidsperspektiver.

TORSDAG – det er i dag – har vi dratt til Hurdalsjøen, hvor vi så langt har padlet kano og sett nydelige høstfarger.
Kanopadling blir visst vår ferie-greie. Vi padlet i Vassfaret i sommer også.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Why ask?