En ulv savner hiet sitt
Follow
Kveldens lesestoff er “ULVEHIET” av Oskar Braathen, fra 1919.
En bok det jammen meg er på tide å lese.
Da jeg bodde i Urtegata 32, så jeg stadig skiltet på veggen i nr 36 rett borti gata, hvor det sto at bygningen var modell for nevnte roman (les mer HER!).
Og hver gang tenkte jeg: “Den må jeg lese snart!”
Så går det altså 16 år før jeg plukker den opp. Story of my life: Har hatt en egen definisjon av snart i litt for mange sammenhenger. 🙂
For halvannet år siden kom datteren min med et spørsmål som kom veldig uventet og satte igang tankekverna for alvor. Det har kverna siden det. (WARNING! Sosialpornografi følger!)
“Pappa, kan vi ikke flytte tilbake til Oslo?”
Jeg er Oslo-gutt på min hals. Oppvokst på Furuset, og etter utflytting fra opphavet ble det flere adresser i Gamlebyen, før jeg så havnet på Grønland sammen med mora til kidden min (etter noen års omvei i Blaker).
Her gikk Vic sine første år i barnehage, og hennes storesøster (min stedatter) begynte på St. Sunniva.
Så flyttet vi altså til Ringvoll etterhvert, fordi a) nabolaget i Urtegata fikk en trist eim over seg etter brannen i 2008, og fordi b) man her fikk 100 kvadrat mer for 100 000 mindre.
Og her begynte etterhvert Vic i førsteklasse, og her har hun hatt sin oppvekst.
Det angrer jeg ikke på. Tror Ringvoll har vært et fantastisk sted å vokse opp, med en liten koselig grendeskole og et behagelig nærmiljø. Håper Vic i ettertid skal ha like gode minner herfra som jeg har fra Furuset anno 80-tall.
Er så glad for at Vic fikk gå på barneskole på et sted med bare noen få i klassen, framfor en heseblesende barneskole med store klasser hvor enkeltindividet ikke blir sett i samme grad.
På Ringvoll har jeg kunnet si til datteren min at hun kan løpe rundt som hun vil, hvis hun er hjemme til et visst klokkeslett. Det hadde ikke gått an på Grønland i samme grad da hun var liten (i hvert fall ikke med hvilepuls hos denne faren).
Men. Nå er hun altså blitt hele 14. Både mora og jeg har forlengst funnet oss nye livspartnere, slik at vi har henne annenhver uke. Nå går hun på ungdomsskole på Kambo ved Moss, og blir hentet i taxi hver morgen de ukene hun er hos meg. Jeg bor altså ikke lenger i huset på bildet over, men i en leilighet noen hundre meter unna, mens mora bor på nevnte Kambo rett ved skolen.
Så: “Pappa, kan vi ikke flytte tilbake til Oslo?”
Jeg skulle til å svare avvisende og forklarende, men fikk ikke fram et ord. For … ja, hvorfor ikke?
1) Det blir 40 min skolevei – hver vei – istedenfor 25, Vic! (“Samme det, pappa! Jeg vil bo i Oslo!!!”)
2) For de 9 lappene vi betaler for 78 kvadrat her, får vi bare en fisle-hybel i Oslo, Vic! Og jeg har ikke råd til noe over 11. (“Jeg kan sove på en liten dass, pappa, bare den er i Oslo!!!”)
3. … (“Pappa, da blir det jo kortere vei til Dawn også!!!”)
Hm. Blir jo varm i hjertet av at dattera mi er såpass Oslo-jente i hjertet sitt. Ligger kanskje i genene. Nå for tiden kommer maset om å flytte til Oslo så å si daglig.
Har skjønt at det egentlig ikke er så mye som hindrer meg i å dra herfra. Bortsett fra økonomi, da. Men jeg er også villig til å gå ned på levestandard mot et sted i Oslo. Pluss at det nå blir en del månedlige utgifter knyttet til Oslo-turer når man bor i Gokk, siden man uansett må til Oslo iblant. Kanskje deler av regnestykket vil gå opp i opp? Tog og hotell er nemlig dyrt.
Min bestekompis/nabo Jan flytter også sannsynligvis til Oslo snart. Og de andre hyggelige folka jeg har blitt kjent med her på Ringvoll, kan jeg alltids treffe innimellom. Det er uansett ikke folk jeg henger med ukentlig.
I Oslo er det derimot ørten gode venner som jeg ser altfor sjelden.
Sånn er ståa. Så jeg flørter altså heftig med tanken på å flytte tilbake til Oslo, en flørt som føles som en god flørt og som nå har vart i over et år.
Flytter vel ikke akkurat i overimorgen. Samtidig: Åpen for gode tips til to personer i Oslo, ass. En på 50 og en på 14.
Kan vel allerede nå si at jeg kommer til å savne verandaen her på Ringvoll. Den er så digg. Men sånn er livet. Win some, loose some. Livet er fullt av girskifter og ulike sesonger.
Men en ting er i hvert fall sikkert: Det er dumt å si til dattera mi at vi snart flytter til Oslo. (Jfr. at jeg leser “Ulvehiet” først nå.)